Verdensbanken, som har hovedkvarter i Washington er Norges viktigste bistandspartner målt i pengevolum. Nylig var det vårmøte i banken og Det internasjonale pengefondet. Foto: NTB.

Alle diagrammer: Norad

Bistandstall: Verdensbanken er Norges største partner, helsebistanden økte dramatisk

FN, utviklingsbanker og fond er hovedkanalen for norsk bistand. 59 prosent av norsk bistand gikk gjennom multilaterale organisasjoner i 2020. Verdensbankgruppen mottok 4,6 milliarder kroner i 2020. Etiopia er landet som får mest langsiktig bistand. Helsebistanden har vokst kraftig i pandemiåret.

Dette går fram av Norads statistikk over norsk offentlig bistand i 2020 som presenteres tirsdag. Multilaterale organisasjoner er største partnergruppe for norsk bistand, etterfulgt av sivilsamfunns-organisasjoner og offentlig sektor. Støtten til multilaterale organisasjoner - som betyr bistand via FN, utviklingsbanker og globale fond - utgjorde 23,5 milliarder kroner i 2020, en økning fra 21,6 milliarder kroner i 2019.  

Støtten til norske og utenlandske sivilsamfunnsorganisasjoner økte fra 8,5 milliarder kroner i 2019 til 9 milliarder kroner i 2020.

Av støtten til FN, utviklingsbanker og fond var 42 prosent kjernestøtte og de resterende 58 prosentene øremerket støtte. Andelen kjernestøtte økte noe fra 2019.

Verdensbankgruppen er Norges største bistandspartner og mottok 4,6 milliarder kroner i 2020. Støtten økte med 0,5 mrd. fra 2019. Dette skyldes særlig flere store avtaler knyttet til koronapandemien, men også store avtaler om blant annet arealforvaltning i Indonesia og økt støtte gjennom International Bank for Reconstruction and Development (IBRD).

De neste på lista er FN-organisasjonene UNDP og UNICEF, som mottok henholdsvis 2,5 og 2,2 milliarder kroner. Støtten til UNDP gikk litt ned fra 2019, mens støtten til UNICEF økte med 0,3 mrd. Vaksinealliansen Gavi var den fjerde største multilaterale mottakeren med 1,6 mrd. i 2020.

Totalt gikk 12,5 mrd. til FN-systemet, om lag 53 prosent av norsk bistand kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner. 3,8 mrd. av støtten gjennom FN var i form av kjernestøtte.

– Har Utenriksdepartemenet en oversikt over mer kostnadene, transaksjonskostnadene, bruk av multilaterale kanaler medfører?

– For meg er resultatene på bakken det viktigste. At de vi samarbeider med bidrar effektivt til å nå bærekraftsmålene, til at ingen blir utelatt og for å bekjempe fattigdom. Her er de multilaterale organisasjonene avgjørende for å mobilisere en samordnet og kraftfull innsats. Det har vi også sett under pandemien: Bare i løpet av fjoråret mobiliserte de multilaterale utviklingsbankene totalt over 100 milliarder dollar til bekjempelse av covid-19, svarer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Han sier at regjeringen har også økt andelen av bistanden som går til sivilt samfunn.

– Disse organisasjonene med sine lokale nettverk har en viktig rolle og en unik tilgang til de som trenger det aller mest. Det har vært ekstra viktig under pandemien, med stengte grenser og restriksjoner.

 

Største multilaterale partnere.JPG

Flyktninghjelpen størst

Prosentandelen kanalisert gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner var på omtrent samme nivå som i fjor - en marginal økning fra 22 til 23 prosent. Økningen i utbetalte midler forklares av at alle de store organisasjonene mottok mer støtte i 2020 enn i 2019. Kirkens Nødhjelp hadde høyest vekst. Flyktninghjelpen er den største partneren totalt sett, mens Norges Røde Kors er største partner innen nødhjelp, og Kirkens Nødhjelp er størst innenfor langsiktig bistand.

Største sivsapartnere.JPG

Rekordstor norsk bistand

Som Bistandsaktuelt meldte i forrige uke utgjorde norsk bistand i 2020 totalt 39,5 milliarder kroner. Dette er det høyeste kronebeløpet noen sinne. Bistanden har økt betydelig i løpet av de siste ti årene.

Toppen i 2016 skyldes i hovedsak høye flyktningutgifter. Det var en økning på drøyt fire prosent (1,7 mrd. kroner) fra 2019 til 2020. Bistanden i 2020 utgjorde 1,11 prosent av BNI. Det er noe høyere enn budsjettert, fordi Norges faktiske bruttonasjonal-inntekt for 2020 ble lavere enn anslått, melder Norad.

Norge var blant seks medlemsland i OECDs utviklingskomité (DAC) som møtte eller overoppfylte FN-målet om 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt  til bistand (ODA) i 2020. De andre landene var Danmark, Luxemburg, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Det er bare Sverige som gir mer enn Norge i forhold til inntekt. Gjennomsnittet for alle DAC-land har de siste ti årene vært på 0,3 prosent. I 2020 økte imidlertid BNI-andelen for DAC totalt til 0,32 prosent.

– Jeg er spesielt glad for at vi har opprettholdt bistanden på en rekke områder som har vært avgjørende i en tid da vi opplever økt fattigdom i verden. Vi har blant annet økt bistanden til de aller fattigste, de såkalt minst utviklede landene med 700 millioner kroner, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein i en pressemelding.

– 2020 ble året da pilene snudde, og mye av fremgangen i verden ble snudd til tilbakegang. En positiv nyhet er at både norsk bistand og verdens samlede bistand går opp i en tid hvor det er viktigere enn noensinne, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

 

Landene som får mest

De minst utviklede landene (MUL-land) og andre lavinntektsland mottok 7,2 milliarder kroner i øremerket bistand fra Norge i 2020. Dette er en økning på 700 mill. kroner fra 2019. Deres andel av landfordelt bistand økte fra 51 prosent i 2019 til 56 prosent i 2020. Også øremerket bistand til Afrika sør for Sahara har hatt en liten vekst de siste årene, og ligger nå på i overkant av 6,5 mrd. kroner. Det utgjør 44 prosent av den geografisk fordelte bistanden (som i tillegg til land også inkluderer bistand til regioner)

- Resultatene av tallene er det som betyr mest. Når jobben er å nå de som lever i ekstrem fattigdom sier det seg selv at det er der innsatsen må settes inn, sier Ulstein under presentasjonen av tallene.

Øremerket bistand til Afrika sør for Sahara har hatt en liten vekst de siste årene, og ligger nå på i overkant av 6,5 mrd. kroner.

Ti største mottakerland.JPG

De ti største mottakerlandene for norsk øremerket bistand (langsiktig- og humanitærbistand) i 2020 var Syria, Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan, Palestina, Indonesia, Somalia, Libanon, Colombia og Malawi.

Etiopia er landet som mottok mest langsiktig bistand i 2020, mye av dette var til klimaprosjekter.

 

Stor pluss: Helse

Bistand som var øremerket til helse økte betraktelig i 2020 til 3,5 mrd. kroner, opp fra 2,1 mrd. kroner de tre foregående årene. Når man legger til en beregnet helseandel av det Norge gir i kjernestøtte til multilaterale organisasjoner, kommer Norge opp i totalt 6,6 milliarder kroner til helse i 2020. Dette er ca. 1,4 milliarder kroner høyere enn i 2019.

Økningen forklares med økte bevilgninger for å håndtere koronapandemien. 1,4 mrd. kroner av norsk bilateral bistand gikk til "covid-19-kontroll". Midlene har blant annet gått til å oppskalere tilgangen til tester, vaksiner og beskyttelsesutstyr til helsearbeidere. Slike tiltak anses som helt essensielle virkemidler for å bekjempe sykdom og død fra covid-19, og å kontrollere omfanget og konsekvensene av pandemien.

Total helsebistand.JPG

God helse viktigste bærekraftmål

Norad presenterer for første gang tall for hvordan norsk bistand er knyttet til arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene. Rapporteringen er gjort på delmålsnivå, og hvert tiltak er markert med ett delmål som er vurdert som det viktigste. I tillegg har det vært mulig å rapportere inntil ni andre relevante delmål per tiltak.

Dette gir mulighet til å aggregere bærekraftsmålene opp i en totalsum samt å vise hvordan bistanden treffer bredden av bærekraftsmålene, forklarer Norad. Fordelingen av bistanden etter viktigste mål: God helse - mål 3 er da pengemessig det målet som får mest bistand (17 %), etterfulgt av Fred og rettferdighet – mål 16 (16 %), Utrydde fattigdom – mål 1 (14 %) og Samarbeid for å nå målene – mål 17 (12 %).

 

Pluss: Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne

I 2020 ble 517 mill. kroner gitt til tiltak som hadde som hovedmål å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, mens 776 mill. kroner ble gitt til tiltak som hadde dette som delmål. Dette er nesten en dobling av støtten fra 2019, men utgjør likevel ikke mer enn fem prosent av den totale øremerkede bistanden.

 

Færre land

103 land mottok øremerket norsk bistand i 2020. Det var ett land mindre enn i 2019.

Ser vi på kapittelpostene som er omfattet av konsentrasjonsprinsippet (dette inkluderer ikke nødhjelp, sivilsamfunns-støtte og fred og forsoning) mottok 86 land øremerket bistand i 2020. Dette er to færre enn i 2019.

 

Minus: Klimabistand

Klimabistand er en beregning av bistand rettet mot klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp. I 2020 ble det utbetalt 6 mrd. kroner i klimabistand. Det var en nedgang fra 6,3 mrd. kroner i 2019 – en reduksjon på 5 prosent.

Reduksjonen skyldes at Norfund investerte mindre i fornybar energi, som reduserte klimabistand gjennom Norfund fra 794 millioner i 2019 til 327 millioner i 2020. Holdes Norfund utenfor, økte klimabistanden fra 5,5 milliarder kroner i 2019 til 5,7 milliarder kroner i 2020.

Det var i 2020 en dreining fra øremerket klimabistand til mer multilateral klimabistand. Økningen i beregnet multilateral klimabistand var i hovedsak en økning på 600 millioner kroner til Det grønne klimafondet (GCF), fra 400 millioner i 2019 til 1 milliard kroner i 2020. Reduksjonen i beregnet øremerket klimabistand utgjorde over 500 millioner kroner, og var i hovedsak tiltak over Klima- og skogsatsingen og fornybar energi-posten.

 

Minus: Klima- og skogsatsingen

I 2020 ble det utbetalt 3 milliarder kroner over Klima- og skogsatsingen, en reduksjon på 70 millioner kroner fra 2019. De største mottakerlandene i 2020 var Indonesia (494 mill), Etiopia (209 mill), Colombia (148 mill), Brasil (143 mill), Liberia (115 mill) og Peru (80 mill).

I 2020 ble 48 prosent av klima- og skogmidlene kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner og 39 prosent gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.

 

Minus: Utdanning

Det ble utbetalt om lag 3,6 milliarder kroner i øremerket støtte til utdanning om vi inkluderer bistand til utdanning i kriser, samt multilateral kjenrne – rundt 300 millioner mindre enn i 2019. Mye av utdanningsbistanden kanaliseres gjennom globale fond, som det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og UNICEFs tematiske utdanningsfond.

 

Minus: Nødhjelp

Norsk bistand til nødhjelp var på nærmere 5,8 mrd. kroner i 2020. Dette er en liten nedgang på 200 mill. kroner fra 2019. I 2020 var 4,4 mrd. kroner øremerket støtte til nødhjelp, mens 1,3 mrd. kroner var kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som arbeider med nødhjelp (som FNs sentrale nødhjelpsfond, FNs høykommissær for flyktninger og Verdens matvareprogram). 59 prosent av nødhjelpen i 2020 gikk gjennom multilaterale kanaler, mens 39 prosent gikk via norske sivilsamfunns-organisasjoner hvorav de største var Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp.

 

Minus: Støtte til likestilling

Støtte til kvinners likestillingsorganisasjoner var på 342 mill. kroner i 2020. Dette er en nedgang på 55 mill. kroner i 2019, og på samme nivå som i 2018.

 

– Viktig å opprettholde nivået

Kirkens Nødhjelp mener det er svært viktig at Norge går foran og opprettholder bistanden i årene fremover. Vi oppfordrer alle norske partier til å opprettholde 1 prosent av BNI også i årene som kommer.

Organisasjonen ser med bekymring på fallende investeringer i utviklingsland og at viktige land som Storbritannia planlegger store kutt i sine bidrag til internasjonal bistand.

– På grunn av koronakrisen har fattigdomsbekjempelsen blitt satt mange tiår tilbake. I en tid der fattigdom og ulikheten øker, og hvor stadig flere mennesker er på flukt, er det viktigere enn noensinne at verden jobber videre med å forbedre livene til de aller mest sårbare menneskene, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i en pressemelding.

Han mener koronapandemien har vist viktigheten av å ha aktører på bakken som kan nå ut med hjelp og mobilisere selv i de mest avsidesliggende områdene.

– Samtidig opplever organisasjoner at deres handlingsrom blir innskrenket i stadig flere land. Norsk støtte til organisasjoner, særlig små organisasjoner basert i sårbare områder, er en viktig livline for mange av disse nå, sier Høybråten.

 

Publisert: 20.04.2021 06.59.19 Sist oppdatert: 20.04.2021 06.59.19