Ekstremvær, flom og tørke tvang 24 millioner mennesker til å forlate hjemmene sine i 2019. Her mottar internt fordrevne i Mosambik matvarer ett år etter at orkanen fordrev dem fra sine hjem. Foto: Jan Speed

Ny strategi: Mer klimatilpasning, men uten friske penger

Småbønder i Afrika får økt tilgang til værmeldinger slik at det er lettere å tilpasse jordbruket til klimaendringer. Kontantutbetalinger vil bli brukt til å redusere fattigdom. Det satses mer på bedre havforvaltning og innovativ matproduksjon. Alt dette inngår i en ny utviklingspolitisk strategi.

Fem statsråder står bak den nye strategien for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse som ble presentert mandag. Det brukes titalls sider på å forklare ulike temaer den nye strategien vil satse på, og to avsnitt på gjennomføringen. Dette er det ene:

«Ved siden av å trappe opp egen innsats, vil Norge være en pådriver for å sette klimatilpasning, forebygging og matsikkerhet samt klima og sikkerhet på dagsorden i relevante fora der vi er representert. I 2023 skal UD i samarbeid med Norad vurdere status for gjennomføringen av strategien

– Klimakrisen er kanskje litt kamuflert, men konsekvensene er forsterket av pandemien. Begge øker sult og forsterker fattigdommen i verden. Dette kan bare stanses gjennom internasjonalt samarbeid, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein under lanseringen av strategien. Han varslet økt innsats for partnerland i Afrika sør for Sahara.

Den nye strategien markerer en økt satsing på klimatilpasning i norsk utviklingssamarbeid, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein under lanseringen.

– Det vil kreve tøffe budsjettprioriteringer. Vår ambisjon er å trappe opp støtten til klimatilpasning, sa Ulstein.

– De sårbare og fattige er de som nå blir rammet hardest av pandemien og klimaendringene. Dette er ikke bare en klimakrise, det er en matkrise, fluktkrise og det er en beskyttelseskrise. Derfor øker vi nå innsatsen for klimatilpasning og matsikkerhet fra 3,2 til fire milliarder kroner, sier Ulstein (KrF). Dette skjer innen rammen av dagens bistandsbudsjett.

 

Ønsker nye penger

Både leder i Changemaker, Embla Mathisen, og daglig leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, ønsket en mer konkret handlings- og opptrappingsplan.

– Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å sørge for friske penger til klimafinansiering. Vi er bekymret over at Norges bidrag til klimafinansiering går utover eksisterende poster på bistandsbudsjettet. Klimafinansiering må komme i tillegg til det vi allerede gir i dag. Hvordan vi skal få til det, sier dessverre strategien ikke noen ting om, sier Mathisen.

Redd Barna mener det  er veldig positivt at regjeringen øker arbeidet med klimatilpasning og vil prioriterer sårbare grupper i dette arbeidet, men  de understreker at økte midler bør komme i tillegg til ordinær bistand.

– Klimatilpasning har lenge vært kraftig underfinansiert, og det er viktig at Norge tar sitt historiske ansvar for klimaendringene og bidrar med nye midler til klimafinansiering. Vi mener også at Norge kan spille en viktig rolle i å påvirke det grønne klimafondets og andre klimafinanseringsmekanismers prioritering av sårbare grupper og jobbe for at prosjektene er basert på lokalt eierskap og partnerskap med lokale organisasjoner, sier Siri Luthen som er utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna.

Hun mener det er paradoksalt at lite av klimafinanseringen kanaliseres i dag til de som er mest utsatt for klimaendringene.

– Barn befinner seg i en fysisk og psykisk utviklingsprosess og er mer sårbare enn voksne for de negative konsekvensene av klimaendringene, for eksempel kan matmangel i tidlig barndom ha livslang innvirkning på hjernen og kroppens utvikling. 

– Strategien nevner viktigheten av å integrere de mest sårbare gruppene, men gir ingen klare svar på hvordan dette skal følges opp konkret sier Luthen. 

 

Her er noen av planene:

  • Styrke utvikling av effektive vær- og klimatjenester som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning og risikoreduksjon, inkludert for landbruk, fiskeri- og akvakultur.
  • Bidra til å styrke data- og statistikkgrunnlaget for vurdering av konsekvensene av klimaendringer, samt formidling av kunnskap om konsekvenser og håndtering av disse.
  • Bidra til å utvikle nasjonale og regionale beredskapsplaner og –systemer samt nødvendig kapasitet til å respondere på vær- og klimavarslene.

 

  • Bidra til bærekraftig arealforvaltning, sikring av lokale rettigheter og skog- og landskapsrestaurering i kombinasjon med klimasmart landbruk og naturbaserte løsninger.
  • Støtte bevaring av blå skog, som forebygger tap av marint liv, kysterosjon og sårbarhet for ekstremvær og flom.

De store utfordringene

Regjeringen trekker fram de store utfordringene verden står overfor:

  • Uten tilpasningstiltak vil klimaendringene føre til en nedgang i global jordbruksproduksjon på opp mot 30 prosent fram mot 2050. Samtidig vil den globale etterspørselen etter mat øke med 50 prosent  
  • Flom, tørke og ekstremvær er grunnleggende årsaker til at mer enn 60 millioner flere mennesker lever i sult i dag sammenlignet med for bare fem år siden.
  • En fjerdedel av verdens befolking opplevde alvorlig eller moderat mangel på mat og omtrent 690 millioner mennesker var underernært i 2019.
  • Ett av fem barn i verden er veksthemmet på grunn av for lite og næringsfattig mat, med de fysiske og kognitive konsekvenser det medfører.

  • Medvirke til god jordbrukspraksis som også fremmer jordkvalitet, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene på lang sikt.
  • Støtte vannressursforvaltning i utvalgte land og områder som del av støtten til matproduksjon.
  • Styrke planteforedling, husdyravl og forvaltning av genetisk mangfold for å øke småskala matprodusenters kunnskap om og tilgang til større mangfold av sorter og arter for klimatilpasset matproduksjon.
  • Styrke veiledningstjenester, plante- og dyrehelse og veterinære tjenester.
  • Styrke fiskeriforvaltning og integrert havforvaltning i partnerland, blant annet gjennom kunnskapsprogrammene Fisk for utvikling og Hav for utvikling.
  • Fremme innovasjon og digitalisering for økt klimasmart produktivitet innen landbruk, fiskeri og akvakultur i utviklingsland.

 

  • Øke støtten til sentrale regionale og globale fond og organisasjoner som arbeider for å fremme klimarobust infrastruktur både i planer, reguleringer og infrastrukturprosjekter.
  • Bidra til at infrastruktur i norskstøttede innsatser blir bygget klimarobust og at naturbaserte løsninger blir vurdert der det er relevant.

 

  • Støtte utvikling og gjennomføring av finansieringsordninger rettet mot sårbare land og grupper som utbetales på forhånd når en ekstrem hendelse varsles, slik at negative konsekvenser kan forebygges. Dette skal inkludere værvarselbasert finansiering av tiltak for utsatte matprodusenter og sårbare grupper.
  • Bidra til finansieringsordninger, for eksempel forsikring og (fleksible) sosiale sikkerhetsnett, som sikrer rask og forutsigbar utbetaling til sårbare grupper etter at en ekstrem hendelse har funnet sted.

 

  • Bidra til å styrke kompetanse, kapasitet, informasjons- og analysegrunnlag for å bidra til at klimarelatert sikkerhetsrisiko og klimarelaterte trusler integreres i beslutningsgrunnlagene.

 

  • Legge til rette for et godt samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid og være en pådriver for dette også internasjonalt.
  •  Bidra til å forebygge sultkatastrofer og matrelaterte kriser ved å styrke mekanismer for tidlig varsling, kombinert med økonomisk støtte når en krise varsles.

 

  • Bidra til at klimarisiko i større grad blir tatt hensyn til i investeringer gjennom ulike partnerskap for bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland.

 

– Betimelig

Dan Banik, professor i statsvitenskap og forskningsleder ved Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo (UiO), mener det er betimelig med den nye strategien.

– Klimaendringer rammer ikke bare de fattigste hardest, men også de mest sårbare. Det øker ulikhetene i samfunn, understreket Banik.

– Dersom ingen skal utelates må de mest sårbare prioriteres først, sa Banik.

Statssekretær Jens Frølich-Holte i UD understreket at verden har alt å vinne på å investere i klimatilpasning for å komme i forkant av klimaskapte og forsterkede katastofer.

 – Forebygging og beredskap koster, men det koster mindre enn prisen vi betaler når krisen inntreffer. Forebygging av klimarelaterte katastrofer vil redusere presset på de humanitære budsjettene, påpekte Frølich-Holte.

Publisert: 12.04.2021 14.16.39 Sist oppdatert: 13.04.2021 14.51.09