Den langvarige krisen i Syria har medført økte humanitære bevilgninger til Syria og regionen. Det er en av årsakene til Flyktninghjelpens kraftige vekst de siste årene. Bildet er fra Hamah i Syria hvor Flyktninghjelpen blant annet hjelper familier som har begynt å vende tilbake etter at de måtte flykte på grunn av krigen. Foto: Tareq Mnadili/NRC

Nytt rekordår for hjelperne

12,3 milliarder kroner. Det er rekordsummen de største norske hjelpeorganisasjonene samlet inn til sitt internasjonale arbeid i fjor. Økte bevilgninger fra statlige givere, blant annet som følge av pandemien, er hovedgrunnen til økte inntekter.

Årsregnskapene fra Norges ti største internasjonale hjelpeorganisasjoner viser at deres samlede inntekter gjorde et byks i fjor. De ti er Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, SOS-barnebyer, Plan Norge, Leger Uten Grenser, Care Norge og WWF Verdens naturfond.
 
Til sammen hadde de inntekter på drøyt 12,3 milliarder kroner i 2020. Det er rundt en milliard kroner mer enn året før, som ga det forrige rekordresultatet. Dermed fortsatte den positive trenden i norsk bistandsbransje også i fjor. Økte bevilgninger fra store statlige givere, både i Norge og utlandet, var hovedårsaken.
 
På ti år har inntektene økt kraftig. I 2010 hadde de ti største organisasjonene nominelle inntekter på om lag 5,2 milliarder til sammen – under halvparten av fjorårstallet. (Inflasjonen i perioden var til sammenligning på drøyt 20 prosent.)
 
 
 

Flyktninghjelpen klart størst

Flyktninghjelpen er giganten i norsk bistandsbransje. Organisasjonen har vokst kraftig i mange år - og hadde i fjor inntekter på litt over 5,4 milliarder kroner. Det er rundt 800 millioner kroner mer enn i 2019. Det er også nesten 700 millioner kroner mer enn de fire neste organisasjonene på «topp 10»-lista til sammen.  
 
Organisasjonen, som i år feirer sitt 75-årsjubileum, har i løpet av drøyt ti år gått fra å være en stor norsk organisasjon til å bli en stor internasjonal humanitær organisasjon. Mye har skjedd i årene etter at Jan Egeland ble generalsekretæren i 2013. Han styrer i dag over rundt 8000 ansatte, hvorav bare rundt 200 i Norge.
 
Den norske organisasjonen har regionkontorer i Amman, Nairobi og Dakar samt landkontorer i rundt 30 land. I tillegg har den representasjonskontorer i flere storbyer.
 
Inntektene er mer enn sju ganger så store som i 2007.
 

Korona-innsats viktig

Innsatsen for å bekjempe skadevirkningene av pandemien for verdens flyktninger har vært sentral i året som gikk, framgår det av Flyktninghjelpens årsrapport. Selv om hjelpearbeidet ble preget av koronarestriksjoner og nedstengning så fikk nesten 12 millioner mennesker hjelp av Flyktninghjelpen i 2020. Det er flere enn noen gang, ifølge rapporten.
 
Av regnskapet fremgår det at den kraftige inntektsøkningen blant annet skyldes økte bevilgninger fra flere store givere. I tillegg bidro endringer i valutakurser til å løfte årsinntektene.
 

Størst i Midøsten og Afrika

Syria-konflikten har vært en av flere langvarige kriser som har bidratt til at giverland har økt sine humanitære bevilgninger det siste tiåret. Hjelpeinnsats i dette krigsherjede landet og i nabolandene er også en viktig forklaring på Flyktninghjelpens vekst. Jordan, Irak og Syria er land hvor den den norske organisasjonen har stor aktivitet. Til sammen har organisasjonen over 2000 ansatte i Midtøsten.
 
I Afrika er Somalia, Sør-Sudan og DR Kongo de mest sentrale landene. Den negative utviklingen i Sahel-landene har også ført til økte bevilgninger de siste årene. Den norske organisasjonen har rundt 3300 ansatte totalt i Afrika.
I Latin-Amerika er Colombia det klart største innsatsområdet for Flyktninghjelpen.
 

De andre vokser også

Men det er flere norske hjelpeorganisasjoner enn Egelands internasjonaliserte gigant som har økt sine inntekter i 2020.
 
Både Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna bikket for første gang over én milliard kroner i inntekter i 2019, og fortsatte veksten i pandemiåret 2020. Redd Barna endte i fjor opp med inntekter på drøyt 1,2 milliarder kroner. Økningen skyldes i hovedsak økte bevilgninger fra store givere, blant annet fra Norad og norsk UD.
 
Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp hadde også inntektsvekst i fjor. Begge med inntektssummer på rundt 1,1 milliarder kroner. Norges Røde Kors var den eneste av «de fem store» som gikk noe ned i inntekter i fjor.
 
Generalsekretær Bernt Apelands organisasjon endte opp med drøyt 1,2 milliarder kroner i inntekter knyttet til det internasjonale arbeidet.
 

Mange givere

Av årsregnskapene fremgår det også at norske organisasjoner nå har langt flere bein å stå på enn de hadde for 5-10 år siden.
 
Store aktører har over tid jobbet bevisst mot store internasjonale givere. Særlig gjelder det som Flyktninghjelpen og Redd Barna. Målet har vært å bli mindre avhengige av norske statlige bevilgninger. Flyktninghjelpens etablering av representasjonskontorer i Brussel, Genève, Berlin og Washington har vært en del av denne strategien, som har gitt resultater.
Riktignok er det norske utenriksdepartementet fortsatt den største enkeltgiveren.
 
Flyktninghjelpen fikk i 2020 rundt 22 prosent av inntektene sine fra den norske statskassa. Men mesteparten kom fra rundt 20 andre store givere. Blant disse var EUs humanitære organisasjon (Echo), en rekke ulike FN-organisasjoner samt giverlandene Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA.
 
Redd Barna, som hadde en inntektsøkning på over 29 prosent fra 2018 til 2019, fortsatte inntektsveksten i 2020 – men ikke i samme tempo som året før.
 
At mange organisasjoner har fått flere internasjonale givere har medført at de er blitt mindre avhengige av penger fra den norske statskassa. I fjor fikk de ti største organisasjonene rundt en tredjedel av inntektene sine – om lag fire milliarder kroner – fra norske myndigheter. I 2009 kom til sammenligning over halvparten av inntektene fra disse.
 
Selv om tendensen er at de store norske organisasjonene gradvis blir mindre avhengige av norske myndigheter, er det fortsatt store variasjoner dem imellom. Norges Røde Kors, som i all hovedsak jobber med humanitær bistand, fikk i fjor rundt 80 prosent av sine inntekter til internasjonal virksomhet fra norske myndigheter. Kirkens Nødhjelp fikk drøyt halvparten av sine inntekter fra norske myndigheter i fjor.
 

Ingen innsamlings-krise

Koronarestriksjonene førte også til at mange organisasjoner måtte stanse store deler av innsamlingsarbeidet sitt i lange perioder, som for eksempel gateverving av faste givere. Ulike årlige innsamlingsaksjoner ble også rammet, Kirkens Nødhjelp måtte for eksempel gjennomføre sin tradisjonsrike årlige fasteinnsamling digitalt.
 
Det var i en tidlig fase av pandemien en betydelig bekymring i norske bistandsorganisasjoner. De fryktet at korona-krisen ville ha en negativ effekt på giverviljen i norske bedrifter og private husholdninger. Dette har nok slått litt forskjellig ut for ulike organisasjoner, men i all hovedsak ser det ikke ut til å ha rammet innsamlingsarbeidet så hardt som en del organisasjoner fryktet.
 
Leger uten grenser, den eneste av de største organisasjonene som ikke mottar ett øre fra norske myndigheter, økte for eksempel sine inntekter betydelig i fjor. Fra 430 millioner kroner i 2019 til 487 millioner kroner i 2020. Økningen skyldes i all hovedsak økt støtte fra norske privatpersoner og bedrifter.
 

Litt ned for fadderaktørene

Store aktører som Redd Barna og Kirkens Nødhjelp hentet inn omtrent det samme fra private givere i fjor som året før.
 
Fadderorganisasjonene Plan Norge og SOS-barnebyer opplevde imidlertid en nedgang i inntekter i fjor. Begge disse organisasjonene får først og fremst sine inntekter fra faste, private givere.
 
Selv om SOS-barnebyer hadde en liten nedgang i inntekter i fjor, fra 624 millioner kroner i 2019 til 592 millioner kroner i 2020, er fadderorganisasjonen fortsatt den norske bistandsorganisasjonen som henter mest penger fra privatmarkedet.
Rundt 95 prosent av inntektene til SOS-barnebyer kom i fjor fra private givere.

Norske organisasjoner har nå langt flere bein å stå på enn de hadde for 5-10 år siden.

Fakta

Samlede inntekter, de 10 største organisasjonene:
(milliarder kroner).

Kilde: Organisasjonenes årsregnskaper

– Veksten skyldes pandemien

 
– Veksten i 2020 kommer i all hovedsak av bevilgninger knyttet til covid-19. I tillegg har vi respondert på eksplosjonen i Beirut og krisen i Tigray, samt skalert opp Niger, Burkina Faso, DR Kongo samt i Latin-Amerika, sier Flyktninghjelpens assisterende generalsekretær, Geir Olav Lisle.
 
Organisasjonens egne tall viser at den ga hjelp til nesten 12 millioner mennesker i 2020, det er flere enn noen gang.
 
– Den tydelige økningen i 2020 skyldes i hovedsak covid-19-relaterte programmer hvor vi når veldig mange mennesker. Vann og sanitær og hygiene og helseinformasjon blant annet, sier Lisle.
 
Han legger ikke skjul på at 2020 var et uvanlig og krevende år for organisasjonen, men er samtidig svært fornøyd med at Flyktninghjelpen til tross for pandemien klarte å fortsette å levere hjelp på bakken i mange vanskelige områder.
 
– Da covid-19 virkelig begynte å bre seg fryktet vi at det ville få store konsekvenser for vår evne til å hjelpe. Men vi klarte faktisk å opprettholde programmene våre og også ta på oss en del nye oppgaver. Det skyldes i stor grad at lokalt og nasjonale ansatte, som utgjøre størstedelen av de ansatte, har gjort en kjempeinnsats, sier Lisle.
 
– Hvordan ser 2021 ut?
 
– Vi er ganske nøkterne med tanke på 2021, basert på signalene fra giverlandene. Men prognosene våre viser at vi opprettholder volumet på hjelpeinnsatsen og at det er noe økning i inntekter på grunn av større innsats i Jemen.

Inntekter 10 største norske hjelpeorganisasjoner 2020 (millioner kroner)

Flyktninghjelpen:            5 462

Norges Røde Kors*         1 226

Redd Barna                    1 223

Kirkens Nødhjelp             1 118

Norsk Folkehjelp**          1 092

SOS-barnebyer                 592

Leger uten grenser            486

Plan Norge***                  463

WWF Verdens naturfond ****                        426

Care Norge                       255

 

*Internasjonal virksomhet

** Internasjonal virksomhet

*** Plan Norge har regnskapsår fra juni 2019 til juni 2020

**** Ikke styrebehandlet. 239 millioner kroner av 426 millioner kroner fra TV-aksjonen. 

Publisert: 18.06.2021 08.17.23 Sist oppdatert: 18.06.2021 08.17.23