THE NEW YORK TIMES / NYT / NTB  ARMY, MILITARY, STRIKERS, MYANMAR, ASIA, REGIME, COUP, PROTESTS, PROTESTERS, STRIKE, SHUTDOWN, GOVERNMENT, ECONOMY

Kontainere har hopet seg opp ved en av havneterminalene i Yangon etter kuppet. Et nytt havneanlegg som utvikles av det indiske selskapet Adani Ports  knyttes nå til det militæreide konglomeratet MEC. Foto: Str. / New York Times / NTB

Oljefondet har milliard-investering i havne-selskap som samhandler med militærjuntaen i Myanmar

Det indiske selskapet Adani Ports, der Oljefondet er tungt investert, knyttes nå til generalene i Myanmar. – Statens pensjonsfond utland (SPU) må selge seg ut dersom Norges Bank ikke vil bidra til menneskerettighetsbrudd, sier Chris Sidoti fra Special Advisory Council for Myanmar.

Det indiske selskapet Adani Ports and Special Economic Zone Limited samarbeider med det militæreide forretnings-konglomeratet Myanmar Economic Corporation (MEC) om å bygge en ny konteinerhavn i Yangon, ifølge fersk rapport fra Australian Centre for International Justice (ACIJ) og Justice For Myanmar (JFM).

Oljefondet hadde ved årsskiftet 555 millioner kroner i rentepapirer og 840 millioner i aksjer i Adani Ports – som betyr at nær 1,4 milliarder norske spare-kroner er investert i et selskap som samarbeider med juntaen i Myanmar.

Rapporten «Port of Complicity» offentliggjør lekkede dokumenter som viser at Adani Ports bygger en kontainerhavn på militær-eid grunn i Yangon, har betalt 30 millioner dollar i leie, samt ytterligere 22 millioner dollar i «landklarerings-gebyrer» til Myanmar Economic Corporation (MEC). En uavhemgig FN-ekspertgruppe har tidligere fastslått at MEC kontrolleres av militæret. Justice for Myanmar mener det indiske selskapet, gjennom en utvikling-, operasjons- og overføringsavtale med MEC, direkte finansierer det burmesiske militæret. Bilder i Port of Complicity-rapporten viser Adani Ports-sjef Karan Adani med hærsjef Min Aung Hlaing, under omvisning på et havneanlegg i India i 2019. På dét tidspunktet var seniorgeneralen sanksjonert og utestengt fra innreise til USA grunnet overgrep mot rohingya-minoriteten.

Bildene står i strid med uttalelser fra Adani Group om at selskapet ikke samhandler med det militære lederskapet.

I juli 2019 besøkte seniorgeneral Min Aung Hlaing (i midten, med solbriller) Adanis havneanlegg i Mundra, India med Karan Adani, administrerende direktør i Adani Ports og Special Economic Zone Limited (helt til høyre). Siste helgen i mars i år feiret hærsjefen og militæret seg selv i en storslått parade i Myanmars hovedstad Naypyitaw, samtidig fortsatte volden over hele Myanmar. Foto: Office of the Commander-in-Chief of Defence Services / Justice for Myanmar og Str. / EPA / NTB

Port of Complicity-rapporten advarer om at investeringer i selskaper som samarbeider med i MEC-systemet kan bidra til «systematiske menneskerettighetsbrudd» og omfattende korrupsjon, der militære ledere kanaliserer midler vekk fra det offentlige, heter det i rapporten. Det påpekes at juntaen har styrtet en demokratisk valgt regjering, og at mer enn 550 sivile er drept og tusener er arrestert siden kuppet 1. februar.

 

– Støtter militærets forbrytelser

Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få en talsperson fra Adani Group i tale, men i en uttalelse heter det at selskapets virksomhet i Myanmar «fremstilles feil». Adani Group svarer ikke ut spørsmål om samarbeid med MEC, men påpeker at havneavtalen ble «fasilitert av Myanmar Investment Commission», at selskapet vil forholde seg til «relevante myndigheter» og har intensjoner om «å bidra til Myanmars økonomiske og utviklingsmessige målsetninger».

Overfor Bistandsaktuelt uttrykker JFM-talsperson Yadanar Maung at Statens pensjonsfond utland (SPU) bør ta grep.

– Som ansvarlig investor for det norske folk, må SPU sørge for at de ikke tjener på virksomheter knyttet til Myanmar-militæret. Adani Ports har fortsatt sin virksomhet i Myanmar tross militærets pågående forbrytelser mot menneskeheten. Det indiske selskapet er medskyldig i militærets grusomheter gjennom direkte betalinger til et militær-eid forretnings-imperium.

Yadanar Maung mener det er uakseptabelt at Oljefondet har aksjer i et selskap som flere ganger er gjort oppmerksom på hvilke menneskerettighetskonsekvenser et samarbeid med MEC kan ha.

– Adani Ports bygger en havn på en eiendom leid fra MEC, som vil bli tilbakeført til MEC etter fullført leiekontrakt. Selskapet bidrar med flere titalls millioner til militæret, og støtter direkte opp om deres grusommme forbrytelser. SPU bør derfor plassere selskapet på sin eksklusjonsliste, sammen med andre selskaper som gjør forretninger med det burmesiske militæret.

Minst 114 mennesker skal ha blitt drept på «militærets dag» i slutten av mars. Juntaleder Min Aung Hlaing brukte anledningen til å advare demonstrantene om at «terrorhandlinger ikke vil bli tolerert». Foto: Phoe Lone

I 2019 kom FNs menneskerettighetsråds Independent International Fact-Finding Mission on Myanmar (IIFFMM) med en rapport som beskriver militærets økonomiske interesser. Rapporten avslørte at Tatmadaws to viktigste holdingselskaper, Myanmar Economic Corporation (MEC) og Myanma Economic Holdings Limited (MEHL), eide minst 120 virksomheter innen bygge- og eiendomsbransjen, finans og forsikring, telekommunikasjon og gruvedrift.

Ifølge IIFFMM-rapporten er de to holdingselskapene en integrert del av militærets struktur og eies av tidligere og nåværende militære ledere. Allerede i 2019 ble altså Adani Ports listet blant selskaper med forretningsforbindelser til militæret, men det er først i den ferske Port of Complicity-rapporten det er avdekket konkrete avtale-detaljer.

– Adani Ports har hatt god tid til å gjennomgå sin virksomhet i Myanmar. Dersom det å gjøre forretninger med noen som er anklaget for folkemord ikke bidrar til en revurdering av samarbeidet, skulle man tro at et voldelig statskupp ville være utslagsgivende, sier Rawan Arraf, leder for Australian Center for International Justice i en uttalelse.

Hun sier lite tyder på at selskapet bryr seg om menneskerettighetssituasjonen i Myanmar.

– Derfor ber vi investorer og aksjonærer om å selge seg ut av Adani Ports, sier Arraf.

 

Professor: – Dette er egentlig veldig enkelt

Heller ikke jus-professor Chris Sidoti er imponert over Adani-gruppens respons til Port of Complicity-rapporten.

– Adani-gruppen og militæret i Myanmar har minst én veldig direkte forretningsforbindelse. Adani Ports leier land fra det militære konglomeratet Myanmar Economic Corporation (MEC), hvorpå det indiske selskapet betaler et årlig leiegebyr til MEC for eiendommen. Mye tyder på at de gjør andre innbetalinger også, sier menneskerettighetseksperten til Bistandsaktuelt.

Sidoti var medlem av Independent International Fact-Finding Mission on Myanmar (IIFFMM) som skrev 2019-rapporten til FNs menneskerettsråd. Nå er han del av The Special Advisory Council for Myanmar (SAC-M), en uavhengig ekspert-gruppe som jobber for å støtte Myanmars folk i deres kamp for menneskerettigheter, fred og demokrati.

Chris Sidoti, tidligere FN-ekspert, nå del av den uavhengige ekspertgruppen Special Advisory Council for Myanmar (SAC-M)

Chris Sidoti bekrefter at nåværende og tidligere generaler er hovedaksjonærer i både MEHL- og MEC-systemet.

– De mest høytstående generalene er de viktigste beslutningstakerne i driften av selskapene.

Jus-professoren forteller at de to holding-selskapene ser ut til å ha to hovedfunksjoner:

  • Finansiering av militærets operasjoner
  • Berike generalene og deres familier.

– Når utenlandske selskaper samarbeider med MEHL- og MEC-selskaper, bidrar de økonomisk til militæret.

– Adanis partnerskap med Tatmadaw ble påpekt allerede i 2019. Hva forteller dét om selskapets vilje til å følge veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv?

 

– Gjennom flere år har Adani avvist kritikk, og ser ikke ut til å bry seg om FNs veiledende prinsipper. Dette har blitt veldig tydelig i Myanmar. Adani vil være gjenstand for kritiske undersøkelser helt til de tar dette på alvor, sier Sidoti.

Han påpeker at IIFFMM-rapporten fra 2019 kun avdekket en brøkdel av de reelle forretningsforbindelsene mellom internasjonale selskaper og selskaper under militærets kontroll.

Oljefondets investeringer:

Statens pensjonsfond utland (SPU) er også investert i andre selskaper som av Justice for Myanmar (JFM) knyttes til juntaen: «Disse selskapene har enten en direkte kommersiell tilknytning til det burmesiske militæret, til militæreide selskaper eller til statlige virksomheter som militæret nå kontrollerer»:

  • Bharat Electronics Ltd (militær-teknologi) – 105 millioner kroner
  • Kirin Holdings Co Ltd (drikkevare-produsent) – 2,3 milliarder kroner
  • Sinotruk Hong Kong Ltd (lastebilprodusent) – 234 millioner kroner
  • Hilton Worldwide Holdings Inc (turisme) – 2,3 milliarder kroner
  • Tokyo Tatemono Co Ltd (eiendomsutvikler) – 359 millioner kroner
  • Chevron Corp (olje og gass) – 14 milliarder kroner
  • Eneos Holdings Inc (olje og gass) – 1,3 milliarder kroner
  • KDDI Corp (telekom) – 6,6 milliarder kroner
  • Royal Dutch Shell PLC (olje og gass) – 32,7 milliarder kroner
  • Total SE (olje og gass) – 23,5 milliarder kroner
  • Woodside Petroleum (olje og gass) – 49 millioner kroner
  • DHL (transportkonsern) – 12,8 milliarder kroner
  • Daiwa House Industry Co Ltd (eiendomsutvikler) – 2,5 milliarder kroner

Tall per 31.12.2020, hentet fra SPUs nettsider

– Det var nok bare toppen av et isfjell. Men etter kuppet er tusenvis av dokumenter lekket. Disse blir nå analysert, så vi får nok kunnskap om nye forbindelser mellom militæret og utenlandske selskaper.

Menneskerettseksperten mener funnene i Port of Complicity-rapporten tydeliggjør at Oljefondet må trekke seg ut av Adani Ports.

– Alle ansvarlige investorer bør kreve at selskapene de investerer i ikke samarbeider med militæret i Myanmar. Dersom et selskap opprettholder en kommersiell relasjon til militæreide selskaper bør man trekke seg ut. Dette gjelder i forholdet mellom SPU og Adani.

Det er egentlig veldig enkelt, mener Sidoti:

– Avslutt alle samarbeid som kommer Myanmar-militæret til gode.

 

Oljefondet: «Kjent med denne saken»

Bistandsaktuelt har spurt ledelsen i Statens pensjonsfond utland (SPU) om et intervju for å få svar på om de mener det norske folks sparepenger kan være investert i et selskap som samhandler med et militæreid selskap i Myanmar. Ingen ville stille, men i et epostsvar skriver kommunikasjonssjef Marte Skaar at ledelsen i Oljefondet «er kjent med» kritikken mot det indiske selskapet.

– Vi stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om hvordan de skal forholde seg til ulike globale utfordringer. Respekt for menneskerettigheter står helt sentralt i dette. Vi har dialog med selskapene og tar opp relevante forhold ved selskapsstyring og bærekraft. Vi kan ikke kommentere detaljer om vår dialog med enkeltselskaper, men vi er kjent med denne saken, sier Skaar.

Ansvarlig forvaltning er del av Oljefondets investeringsstrategi, der der syv foventnings-dokument som tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, danner grunnlaget for fondets bærekraftsstrategier.

Åpenhet og anti-korrupsjon, menneskerettigheter og barns rettigheter er viktige prinsipper i strategien, og fondet kan selv avgjøre å selge seg ut av selskaper som påfører «samfunnet som helhet store kostnader», heter det på Oljefondets nettsider. I tillegg gir Etikkrådet råd til Norges Bank om å utelukke selskaper fra porteføljen i henhold til fondets retningslinjer.

Det militære lederskapet i Myanmar eier tre kommersielle havner i Yangon. Adani Ports havneprosjekt, Ahlone International Port Terminal 2 (i midten), er planlagt ferdigstilt i 2021, ifølge rapporten som presiserer at det ikke er kjent hvordan militæret tilegnet seg «den lukrative» eiendommen svært sentralt i Yangon: «Men det er velkjent at militæret driver med konfiskering av eiendom som inntektskilde», heter det i rapporten. Foto: Google Earth © 2021

Enkeltselskaper kan utelukkes dersom de medvirker til «systematiske krenkelser av menneskerettighetene». Etikkrådet satt sommeren 2020 den japanske bryggeri-kjempen Kirin på sin «observasjonsliste» fordi selskapet samarbeidet med det burmesiske militærets MEHL-konglomerat. Kort tid etter kuppet 1. februar annonserte Kirin at de vil trekke seg fra av MEHL-samarbeidet, og den 3. mars – vel én måned etter kuppet – offentliggjorde Norges Bank at Kirin settes under «observasjon».

Marthe Skaar, kommunikasjonssjef i Statens penskonsfond utland (SPU)

Kommunikasjonssjef Skaar sier Oljefondet utøver sitt eierskap gjennom å stemme under selskapenes generalforsamlinger, og fremhever i tillegg at Etikkrådet har fått oppdraget med å vurdere om fondets investeringer er i tråd med etiske retningslinjer.

– Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konflikt kan gi grunnlag for utelukkelse eller observasjon av selskaper under disse retningslinjene, sier Skaar.

Yadanar Maung sier Justice for Myanmar er fornøyd med at SPU har satt bryggerigiganten Kirin på sin observasjonsliste, men påpeker at fondet må gjøre mer i møte med en situasjon der «militæret skyter folk med overlegg og begår forbrytelser mot menneskeheten».

– Gitt militærets grufulle overgrep mot rohingya-minoriteten i 2017 – og funnene i 2019-rapporten til FNs menneskerettsråd, burde Statens pensjonsfond utland (SPU) trukket seg ut av Adani Ports for lenge siden?

– Det er vanskelig å tro at SPU-ledelsen ikke var klar over bekymringene rundt Adanis partnerskap med MEC. I det minste burde fondet ha foretatt undersøkelser av sine investeringer på det tidspunktet. De burde uttrykt alvorlig bekymring overfor Adani og antydet at man ville trekke investeringene om det ikke ble en endring, sier jus-professor Chris Sidoti:

– Siden Adani Group ikke har tatt dette på alvor, er tiden overmoden for at Oljefondet tar grep.

Publisert: 06.04.2021 06.55.17 Sist oppdatert: 06.04.2021 06.55.17