– Man kan ikke finansiere alle mulige gode formål over bistandsbudsjettet uten å svekke det som er hovedformålet med budsjettet: å bekjempe fattigdom og ulikhet i utviklingsland, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten. Her er han på prosjektbesøk i Mali, et av verdens aller fattigste land, for et par år siden. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp

 

Organisasjoner uttrykker uro, sier nei til uthuling av norsk bistand

Norske organisasjoner frykter at Støre-regjeringen vil uthule bistandsbegrepet og svekke norsk innsats for tradisjonell fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. I et brev til regjeringen uttrykkes det bekymring.

– Vi er urolige for at Norges forpliktelse om å yte 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand etter hvert vil fylles med mye annet enn offentlig utviklingsbistand. Hurdalsplattformen har vage formuleringer om dette. Vår uro ble ytterligere styrket av utviklingsministerens uttalelser til Stortinget nylig om at det er aktuelt å finansiere tiltak innenfor 1-prosenten som går utover OECDs regelverk for bistand, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten.

Han omtaler stortingsvedtaket fra 2016 om 1-prosent til bistand som et ankerfeste for Norges ambisjonsnivå innen global fattigdomsbekjempelse, men er urolig for at Støre-regjeringen nå skaper tvil om sin tilslutning til dette historiske vedtaket. Nylig har Støre-regjeringen varslet kraftig økte ambisjoner på klimaområdet, men uten at det er gitt signaler om alternativ finansiering utenfor bistandsbudsjettet.

– Det er ikke slik at man kan putte finansiering av alle mulige gode formål inn på bistandsbudsjettet uten å svekke det som er hovedformålet med budsjettet: å bekjempe fattigdom og ulikhet i utviklingsland, sier Høybråten.

 

29 organisasjoner undertegnet

«Ikke send regningen til verdens fattige» lyder overskriften på brevet, som er undertegnet av tilsammen 29 norske organisasjoner. Blant dem er alle de store bistandsorganisasjonene: Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, samt barneorganisasjonen Plan. Med seg har de også Mellomkirkelig Råd, flere solidaritetsorganisasjoner og miljøorganisasjoner.  

Organisasjonene frykter at en økt norsk finansiering av «globale fellesgoder», som klimatiltak, skal redusere andelen av norsk bistand som vil kunne brukes til direkte nytte for folk i utviklingsland.

Brevet er stilet til fire regjeringsmedlemmer: statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil bruke 1 prosent av BNI til «internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft».  Dette er en vagere formulering enn hva stortingsflertallets vedtak fra 2016 innebar, påpeker Høybråten.

 

«...utover OECDs regelverk»

Nylig sendte KrFs stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein et spørsmål til den nåværende utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) der han ba om en klargjøring av hvilke tiltak som framover skal finansieres innenfor 1-prosenten. Svaret hennes bidro imidlertid heller til bekymring enn ro om tolkningen, slik organisasjonene ser det.

«Skal vi til enhver tid ha de mest effektive virkemidlene i vår internasjonale innsats for å bidra til bærekraftsmålene, kan det i noen tilfeller være aktuelt å vurdere finansiering som går utover OECDs regelverk for offentlig utviklingsbistand», uttalte Tvinnereim. Som eksempel viste hun til finansiering av globale fellesgoder «som blant annet klima, samt tiltak for å forebygge og håndtere kriser, hvis vi mener dette ville være avgjørende for økonomisk vekst og velferd i utviklingsland.»

 

Frykter glideflukt mot svekkede ambisjoner

– Dette ser ut som rene ord for penga – at bistand heretter skal brukes til «alle gode formål». Vi er jo slett ikke imot økt klimafinansiering, snarere tvert om, men behovet overstiger jo langt det som kan finansieres innenfor bistandsbudsjettene. Vi frykter her en glideflukt som gradvis vil kunne bringe Norges ambisjonsnivå for fattigdomsbekjempelse betydelig ned, sier Høybråten.

Han viser til en internasjonal trend der 80 prosent av rike lands klimafinansiering tas fra bistandsbudsjettene.

– Dette er usolidarisk og urettferdig. Det er å gi regninga til de fattige landene, til de mest sårbare, til de som i minst grad har bidratt til globale klimautslipp, sier Høybråten.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.11.2021 11.33.29 Sist oppdatert: 02.11.2021 11.33.29