OLE MARTIN WOLD

Ingrid Hoøen (til venstre) og Hilde Løvås er bekymret for hvordan det skal gå med den 13 år gamle jenta som de har vært faddere for siden 2013. Foto: Ole Martin Wold

– Plan har sviktet både oss og barna

To venner fra Trøndelag, en barnefamilie fra Viken, og et tidligere barnehjemsbarn fra Sri Lanka var blant 1800 norske faddere som støttet Plans arbeid på Sri Lanka. I årevis sendte de penger og brev til «sine» fadderbarn – og de fikk tegninger og takkekort i retur. Men plutselig sa Plan stopp.

– Plan løy til oss da de sa at barna ville bli ivaretatt. Dét er opprørende, men først og fremt er vi bekymret for hvordan det går med fadderbarnet vårt og de andre barna på Sri Lanka.

I seks år var Ingrid Hoøen og Hilde Løvås fra Levanger faddere til ei lita jente i Monaragala-distriktet. De to vennene ble faddere til fem år gamle «Rashmi» allerede i 2013. En strøm av brev gikk fra Levanger til Monaragala, der Hoøen og Løvås skrev om sin egen hverdag, om nye barnebarn og snøfulle vintre. Og de fikk svar. «Rashmi» skrev om hvilke fag hun likte på skolen, om hva som ble dyrket på familiens lille åkerlapp og hun sendte tegninger.

Det ble knyttet et bånd mellom Monaragala og Trøndelag.

– Hun ble jo liksom jenta «vår» da, sier Ingrid Hoøen.

Planen var å støtte «Rashmi», som bor i en av Sri Lankas fattigste provinser, med et månedlig beløp fem til hun ble 18 år. Men i januar 2020 fikk de – i likhet med 1800 andre norske faddere – et brev fra Plan Norge med beskjed om at all kontakt måtte opphøre. I brevet viste organisasjonen til Sri Lankas økonomiske utvikling som hovedårsak til at arbeidet brått ble avsluttet.

De skrev også at lokale organisasjoner kom til å ta over Plans prosjekter, men som Bistandsaktuelt gjennom flere artikler har avdekket, var det mye informasjon Plan unnlot å dele med fadderne. Og i de områdene Bistandsaktuelt har besøkt, blant annet der «Rashmi» bor, har heller ingen lokale organisasjoner overtatt Plans prosjekter.

Trolig var det intern uro og svært høye kostnader som var de egentlige årsakene til nedstengningen på Sri Lanka – etter 38 års hjelpeinnsats. I interne Plan-dokumenter, som Bistandsaktuelt har sett, vises det til et «uholdbart høyt kostnadsnivå», samt at «eksepsjonelt lav moral blant de ansatte har vært problematisk».

 

Sensurerte fadderbrev

– Vi ble sjokkert over den brå avgjørelsen, men også over at vi ikke kunne fortsette å hjelpe henne, sier Hoøen til Bistandsaktuelt nå. Selv om de to venninnene visste at støtten de ga til Plan ikke bare gikk til «deres» jente, følte de et ansvar for og en tilknytning til fadderbarnet.

Hoøen og Løvås hadde brevvekslet med «Rashmi» i sju år. Nå fikk de to uker på seg til å sende et siste brev.

– Da Plan ga beskjed om at vi ikke lenger kunne ha kontakt eller støtte henne, følte vi at vi sviktet henne.

OLE MARTIN WOLD

Ingrid Hoøen og Hilde Løvås sitter igjen med en perm full av brev, tegninger og bilder. Og mange ubesvarte spørsmål. Foto: Ole Martin Wold

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, tok de raskt kontakt med Plan Norge. Svarene de fikk fra den norske delen av den internasjonale fadder-organisasjonen var skuffende.

– Først reagerte vi på at Plan sensurerte brevet vi sendte til «Rashmi». Der hadde vi oppgitt vår adresse og at vi var veldig kritiske til måten Plan håndterte dette på. Vi fikk beskjed om at vi måtte fjerne dette hvis Plan skulle overbringe brevet.

Hoøen og Løvås reagerte også på informasjonen de fikk fra Plan Norge.

Organisasjonen viste til den generelle økonomiske utviklingen på Sri Lanka som en viktig grunn til at de valgte å stenge ned. Men bare noen måneder tidligere, hadde de mottatt informasjon fra Plan Norge om de store utfordringene i området deres fadderbarn bodde. Plan hadde pekt på underernæring og at jenter dropper ut av skolen.

– Det hang ikke på greip at Plan helt brått skulle stenge ned, sier Hoøen.

De to vennene synes også informasjonen Plan Norge ga om hvordan barna på Sri Lanka skulle bli ivaretatt, var generell og lite konkret. Samme dag som de hadde mottatt brevet fra Plan sendte de en epost til organisasjonen med en rekke spørsmål. De spurte blant annet om de kunne få kontaktinfo til de lokale organisasjonene, og om de kunne fortsette å støtte «Rashmi» via disse. De ønsket også å ta direkte kontakt med jentas famille.

– Vi vil så gjerne fortsette å støtte henne gjennom en lokal organisasjon, hvis det er mulig. Vi spurte derfor om Plan kunne formidle kontakt. Det ville de ikke. Vi hadde mange spørsmål vi aldri fikk noe skikkelige svar på.

 

Internasjonale reaksjoner

De to trønderne er ikke de eneste som har reagert på Plans Sri Lanka-exit.

I en epostutveksling mellom en fadder i Hong Kong og Plan-ansatte, synliggjøres Plans Sri Lanka-exit. Epost-tråden, som Bistandsaktuelt har lest, er utformet som en klage der fadderen påpeker at fadder-forholdet ble avbrutt før barnet var myndig:

«Da jeg ble fadder, var slagordet fra Plan ´a better world for children´. Jeg ser ikke en bedre fremtid for henne nå», skriver Hong Kong-fadderen og påpeker at det plutselige bruddet er psykologisk krevende både for henne – og for fadderbarnet.

Hong Kong-fadderen påpeker at hun har støttet jenta i åtte år og at Plan-representanten som tok kontakt for å fortelle at Sri lanka-engasjementet skulle avvikles, sa det ikke var mulig å ta farvel med fadderbarnet. Hun skal også ha blitt fortalt at jenta «frivillig hadde trukket seg» fra programmet. Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å oppnå kontakt med fadderen i Hong Kong, men vi har vært i dialog med Sri Lanka-faddere både i Sverige og Norge.

Noen uttrykker at de er godt fornøyd med fadderorganisasjonens arbeid og sier de stoler på at Plan gjorde grundige vurderinger av situasjonen for barna, før de trakk seg ut. Andre blir mer overrasket og sier de ikke forstod at Plan skulle avvikle alle fadder-programmer da informasjonsbrevet ble sendt ut i januar 2020.

 

Lurer på hvordan det går med henne

Marianne Lønning Formodalen (40) var, sammen med ektemannen Geir og barna, fadder til ei lita jente på Sri Lanka gjennom nesten ti år. I likhet med de andre norske fadderne, fikk også hun brevet fra Plan Norge. Hun blir likevel overrasket når Bistandsaktuelt forteller at Plan har stoppet alle fadder-prosjekter på Sri Lanka.

– Vi fikk en kort forklaring om at situasjonen på Sri Lanka hadde bedret seg, slik at det ikke lenger var behov for å støtte barna der. Vi syntes det var trist, men forstod det slik at Plan hadde vurdert situasjonen nøye. Vi kjøpte vel egentlig Plans budskap og fikk tilbud om et nytt fadderbarn. Nå er vi faddere til et barn i Mali, sier Formodalen til Bistandsaktuelt per telefon.

Marianne Lønning Formodalen (40), ektemannen Geir og deres tre barn, knyttet sterke bånd til «sitt» fadderbarn på Sri Lanka, og var også på besøk i landsbyen i Monaragala-distriktet der jenta bor. Da Plan brått stoppet alle fadder-programmer på Sri Lanka, ble også dialogen med fadderbarnet brutt. Nå lurer familien, spesielt barna, på hvordan det går med «deres» fadderbarn. Foto: Privat

Familien fra Åmot i Viken var sterkt engasjert i fadder-relasjonen til jenta som bodde med mor, far og to søsken i en liten landsby i et av Sri Lankas minst utviklede områder. Familien på fem var til og med på besøk i jentas landsby i Monaragala da fadderbarnet var syv år. Det ble plantet et tre, utvekslet gaver, spist mat – og på veggen i den lille hytta hang et brev familien Formodalen tidligere hadde sendt fadderbarnet. Sterke bånd, ble enda sterkere, og det var et rørende møte med jenta familien Formodalen hadde støtte med månedlige bidrag helt fra hun var tre år gammel.

– Det var en fin erfaring for våre egne barn, og forhåpentligvis også en positiv opplevelse for fadderbarnet vårt.

Formodalen forteller at hennes egne barn, som den gang var åtte måneder, fire og sju år gamle, lekte gjemsel og spilte fotball med sin srilankiske faddersøster.

– Det var morsomt å se hvordan barn med svært ulik bakgrunn fant tonen så raskt.

Men informasjonen Bistandsaktuelt deler, setter Plans forklaringer i et nytt lys – ikke minst fordi Formodalens egne barn hadde etablert et bånd til sin «faddersøster».

– Da våre barn fikk vite at vi ikke lenger skulle støtte henne slik at hun kunne få en god utdanning, ble de opprørt. Vi forklarte at Plan hadde gjort grundige vurderinger og at hun ville bli godt ivaretatt. Dersom dét ikke stemmer, er det forstemmende. Barna har gjentatte ganger spurt om hvordan det går med henne.

Formodalen mener Plan nå må tilby de forlatte fadderbarna ny hjelp, at Plan har en forpliktelse til å følge dem opp.

– Jeg mener Plan må rydde opp. Dette er uholdbart.

Hun og ektemannen har diskutert hvordan de skal forholde seg til fadderrollen – og Plan – fremover.

– Plans opptreden på Sri Lanka gjør at vi har vurdert å kutte vår månedlige støtte. Problemet med en slik avgjørelse, er at det i hovedsak rammer vårt nye fadderbarn i Mali. Og dét blir jo veldig feil, sier Formodalen.

 

Vokste opp på barnehjem

Anja Leela Hageler (46) vet bedre enn de fleste hvor viktig Plans hjelp var for barna i noen av Sri Lankas minst utviklede områder. Også hun er skuffet og provosert over Plans plutselige exit fra Sri Lanka. Da Hageler fikk brevet fra Plan Norge om at hjelpeprogrammene skulle avvikles på tampen av 2019, hadde hun vært fadder for en liten gutt i syv år.

Hageler er selv født på Sri Lanka. Da hun var spebarn, forlot moren henne foran et barnehjem i byen Kandy. Moren, som den gang bare var 17 år, var blitt alene etter at faren døde i en ulykke. Utstøtt fra sin egen familie, så den unge alenemoren ingen annen utvei enn å forlate datteren – som så ble adoptert til Norge, og fikk en helt annen oppvekst enn den som kunne ventet henne i landsbyen Vilnagama.

– Om jeg ikke hadde kommet til Norge, hadde jeg nok vært en fattig te-plukker i dag. Om jeg hadde overlevd da, sier Hageler til Bistandsaktuelt via WhatsApp fra Colombo.

Hageler sender et bilde av seg selv – om lag ett år gammel, tatt den dagen et ektepar fra Norge hentet henne til en ny tilværelse i et land langt borte. Vi spør hvem hun ser på bildet.

– Jeg ser en underernært liten jente, som var veldig heldig. I dag vet jeg at moren min var i en desperat situasjon og måtte ta et av de vanskeligste valg en mor kan gjøre. Men dette er ingen trist historie. Jeg fikk en sunn og god oppvekst.

Når Bistandsaktuelt snakker med Anja Leela Hageler via WhatsApp, sier hun at det er sjokkerende at Plan kunne forlate tusenvis av sårbare barn uten å sørge at de ble fulgt opp. Hageler vet bedre enn de fleste hvor viktig Plans arbeid for srilankiske barn har vært. Da hun var ett år, ble hun adoptert fra et barnehjem i Sri lanka, hvorpå 46-åringen fikk en trygg oppvekst i Norge. Foto: Privat

Hageler er vokst opp i Steinkjer, og er utdannet både politi og førskolelærer. Nå jobber hun ved den norske ambassaden i Sri Lanka, men i denne saken uttaler hun seg som privatperson og tidligere Plan-fadder.

Da Hageler i 2019 begynte i jobben ved ambassaden, tenkte hun at hun skulle besøke fadderbarnet sitt. Siden hun på det tidspunktet ikke bodde på hjemmeadressen i Norge, hadde hun enda ikke mottatt brevet fra Plan om at organisasjonen hadde stanset arbeidet, og da hun logget seg inn på Plans nettsider var fadderbarnet rett og slett borte. I stedet oppdaget hun at hun var tildelt to andre fadderbarn, i et helt annet land.

– Jeg ble overrasket, og synes jeg fikk veldig dårlig informasjon fra Plan da jeg tok kontakt for å få en forklaring om årsakene til at de plutselig hadde overlatt alle barna til seg selv.

 

– Forkastelig

Hageler mener Plans exit-forklaring til fadderne er lite troverdig.

– Jeg vet at økonomien på Sri Lanka har utviklet seg positivt, men det har jo lite med de områdene fadderbarna bor i å gjøre. Der er fremdeles de aller fleste lutfattige, sier Hageler.

At fadderne fikk så mangelfull informasjon er forkastelig, mener 46-åringen.

– At vi, som har støttet disse barna over flere år, plutselig bare får beskjed om at båndene kuttes, er helt uforståelig. Jeg skjønner ikke hvordan Plan har samvittighet til å gjøre det de gjør, si til oss fadderne at barna vil bli ivaretatt.

Etter at Hageler kom til Sri Lanka, har hun gjenopprettet kontakten med sin egen mor og besøkt landsbyen hun kunne vokst opp i. Det var en sterk opplevelse:

– Fattigdommen er enorm. Folk har rismarker, ananas-farmer og gummiplantasjer, men de lever fra hånd til munn. Det var som å reise tilbake i tid – mange lever som man gjorde i Norge på 1800-tallet, sier Hageler.

Møtet med eget fødeland, har gjort Hageler enda mer opptatt av barns oppvekstkår. I en periode i 2017 jobbet hun sågar som frivillig ved barnehjemmet der hun delvis vokste opp. I likhet med Hoøen, Løvås og familien Formodalen, er også hun mest opptatt av at alle barna Plan har forlatt nå må bli ivaretatt på en god måte.

– Plan hadde påtatt seg et ansvar, da kan de ikke bare stikke av. Plan sier de tar barns rettigheter på alvor, men det har de i hvert fall ikke gjort i forhold til fadderbarna på Sri Lanka. Plan har sviktet barna og nå må de rydde opp, slik at de feilene organisasjonsledelsen har gjort, ikke går ut over alle barna. Her er det blitt gjort flere feil som rammer uskyldig barn. Plan må sørge for at barnas rettigheter, som de sier de er så opptatt av, blir ivaretatt.

Hageler mener saken også viser svakheter ved faddermodellen.

– Som fadder stoler man jo på den organisasjonen man har valgt å støtte et barn gjennom. Plan Norge visste neppe hva som foregikk, men det betyr også at de ikke har gjort en god nok jobb. Ikke overfor barna, og ikke overfor oss fadderne.

Hageler identifiserer seg med alle barna som nå har mistet Plan-støtten.

– Det kunne vært meg. Og det gjør meg så uendelig trist å se at voksne mennesker, som jobber i en organisasjon der barns rettigheter liksom skal være det viktigste, bare svikter barna på denne måten.

Det er vanskelig å stole på Plans forklaring om at det plutselig ikke var behov for støtte lenger.

– Plan har mistet sin troverdighet, men det er ikke for sent å rydde opp. Det er det minste de kan gjøre, sier Haegler.

 

– Nesten uvirkelig

Ingrid Hoøen og Hilde Løvås valgte å støtte nettopp Plan fordi organisasjonene blant annet fokuserer på jenters utdannelse og fordi de oppfattet den som en seriøs organisasjon.

Nå er de to vennene både skuffet og provosert over hvordan organisasjonen har oppført seg.

– På bakgrunn av det vi har undersøkt selv, og det Bistandsaktuelt har fått fram, opplever vi at Plan løy til oss. Det framstår som de hadde andre grunner til å stenge på Sri Lanka enn det de fortalte oss. Men det mest alvorlige er at vi ikke kan stole på at «Rahsmi» og de andra barna blir ivaretatt. Det er vondt, sier Hoøen.

OLE MARTIN WOLD

I seks år var Ingrid Hoøen og Hilde Løvås faddere til ei lita jente i Sri Lanka. De ønsket å fortsette til jenta ble 18 år. Men i januar fikk de brått beskjed fra Plan om at all kontakt med jenta måtte opphøre. Foto: Ole Morten Wold

Dere støttet Plan med tusenvis av kroner i mange år. Hva tenker dere om at det er kommet fram at mye, rundt 70 prosent, gikk til administrasjon?

– Det er nesten uvirkelig, hvis det stemmer. Som faddere er man jo helt avhengige av å kunne stole på at informasjonen man får fra organisasjonen er riktig, sier Hoøen.

Hun sier det er uaktuelt for henne og Løvås og støtte Plan fremover, men at de forventer at Plan rydder opp, og tar ansvar for de 20 000 barna som brått ikke lenger mottar støtte fra faddere over hele verden.

– Det burde være mulig å finne lokale organisasjoner som kan overta arbeidet. Og Plan må kunne dokumentere på en troverdig måte at det blir gjort.

 

Plan Norge svarer ikke på spørsmål om barna vil få hjelp

Generalsekretær i Plan Norge beklager overfor fadderne, men kan ikke love at de forlatte Plan-barna skal få hjelp.

«Vi beklager at faddere ikke har fått tilstrekkelig informasjon om situasjonen på Sri Lanka. Plan Norge tar denne situasjonen på dypeste alvor, og skulle gjerne ha vært i en situasjon hvor vi kunne ha gitt mer informasjon til faddere på et tidligere tidspunkt», skriver Plan Norges Kari helene Partapuoli i et svar til Bistandsaktuelt.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge.

Generalsekretæren har svart skriftlig på Bistandsaktuelts spørsmål, hvor hun unnlater å svare på direkte på spørsmål om Plan nå vil gjøre noe for de tusenvis av barna som står uten Plan-hjelp. Partapuoli påpeker imidlertid at det i Plan Internationals interne gjennomgang av arbeidet med å trekke seg ut av et område, tydelig fremkommer at hjelpeorganisasjonen må ha bedre rutiner for internkommunikasjon.

«På bakgrunn av den interne gjennomgangen jobbes det nå med å etablere nye protokoller for hvordan fremtidige avviklinger og operasjonelle utfordringer kommuniseres internt, slik at vi kan kommunisere åpent og i tide med våre faddere og andre støttespillere», skriver Partapouli.

Hun fremholder at Plan Norge har fått forsikringer fra hovedkontoret i England om at lignende situasjoner ikke er under oppseiling i andre land.

«Vi og flere andre Plan-kontorer har sagt tydelig fra til vårt hovedkontor. Jeg oppfatter at de har vært lydhøre, erkjent feil som ble gjort ved utfasingen og tatt læring», heter det i eposten.

Men at Plan vil ta lærdom av denne saken, hjelper jo ikke barna som nå står uten hjelp. Flere faddere mener Plan må rydde opp. Vil barna få oppfølging fra Plan, eventuelt hva slags hjelp kan dere tilby? Hvis ikke – hvorfor ikke? 

«Vi skjønner at det kommer reaksjoner på avgjørelsen om å stenge kontoret fra støttespillere og lokalsamfunn, men mener at vi i løpet av de 38 årene Plan har jobbet på Sri Lanka har bidratt til positiv endring for barn. Plan har nådd omkring 500 000 barn i hundrevis av landsbyer», skriver Partapouli.

Publisert: 04.06.2021 07.35.19 Sist oppdatert: 04.06.2021 07.35.19