Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge. Foto: Plan

Plan Norge om den harde kritikken: – Vi er åpne for at ting kunne vært gjort bedre

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan Norge, sier hun «i all hovedsak» var ukjent med kritikken fra ansatte og de høye kostnadene på Sri Lanka. Hun er likevel trygg på at Plan har bidratt positivt på Sri Lanka, men understreker at avgjørelsen om å trekke seg ut av landet var «kompleks». – Totalvurderingen var at det ikke lenger var mulig for oss å drive effektivt, sier hun.

Da Bistandsaktuelt intervjuet Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge, per telefon, åpnet hun intervjuet med å understreke at det aldri er lett for en bistandsorganisasjon å trekke seg ut av et land.

– Plan har jobbet på Sri Lanka siden 1981, og Sri Lanka er blitt et mellominntektsland. Vi er klar over at det fortsatt er utfordringer, men landets positive utvikling, og dermed færre institusjonelle donorer til landet, gjør det vanskeligere for oss å skaffe nok midler til å drive kostnadseffektivt. Vi valgte derfor å prioritere vårt arbeid i andre land hvor behovene er større. Det er en totalvurdering hvor veldig mange forhold spiller inn, sa Partapuoli.

Hun forklarte at det er Plan Internationals hovedkontor i England som tok beslutningen om at Plan Sri Lanka skulle stenges ned.

– Vi har løpende diskusjoner i føderasjonen om hvilke og hvor mange land vi bør jobbe i.

– Nedstengningen av Plan på Sri Lanka gikk veldig fort. Reagerte du på det? 

– Generelt vil jeg si at det er veldig viktig å fase ut på en god måte. Og vi er alltid nødt til å være åpne for at ting kunne vært gjort bedre eller annerledes. Det ville vært ønskelig at det hadde vært brukt lenger tid på utfasingen. Mitt inntrykk var at når beslutningen om å fase ut først var tatt så ble det gjennomført på en forsvarlig måte i tråd med lover og reguleringer på Sri Lanka. 

– I september 2019 sendte Plan International Norge ut informasjon til fadderne hvor det blant annet stod at mange barn er underernærte i områdende dere jobbet i og at mye arbeid gjenstår på Sri Lanka. 2-3 måneder senere bestemte Plan International for seg for å stenge ned. Hadde situasjonen i de fattige områdene endret seg plutselig? 

– Jeg har ikke den nødvendige detaljkunnskapen om situasjonen i de ulike områdene av Sri Lanka, men vi hevdet aldri at alle problemer på Sri Lanka var løst da vi trakk oss ut. Det viktige er jo at man jobber slik at det arbeidet man gjør er bærekraftig og kan videreføres lokalt etter at man har trukket seg ut av et område. Men når det er sagt har jeg forståelse for at det kommer reaksjoner på avgjørelsen og at det kan virke litt rart for fadderne. Som sagt: det er ikke en enkel beslutning å trekke seg ut av et land og det er mange forhold som spiller inn.  

 

Ikke kjent med kritikken

På dette tidspunktet begynte Bistandsaktuelt å spørre om den konkrete kritikken fra den tidligere guvernøren i Uva-provinsen, fra tidligere ansatte samt rapporten som fastslår at det var «ekstremt» høye administrasjonskostnader på Sri Lanka.  

Partapuoli uttrykte at dette var ukjent for henne og at hun synes det var vanskelig å svare på den type detaljerte spørsmål uten å være kjent med tallgrunnlaget Bistandsaktuelt referer til først. Hun ba om tid til å sette seg inn i det, og om å få tilsendt spørsmål skriftlig slik at Plan International Norge kunne få innspill fra hovedkontoret i England. 

Dette er spørsmålene vi sendte skriftlig med svarene Plan Norge har sendt på epost.  

– Den tidligere guvernøren i Uva mener at Plan sviktet barna de skulle hjelpe ved å helt plutselig avslutte arbeidet på Sri Lanka. Hva tenker du om det? 

  «Det er aldri lett å velge å trekke seg ut av områder, og beslutningen om å gå ut av Sri Lanka etter 38 år er kompleks. Den ble, som allerede nevnt, tatt på bakgrunn av landets forbedrede økonomiske situasjon, men også på bakgrunn av fremskritt for barn og Plans mulighet til å drive prosjekter kostnadseffektivt. Grunnet landets positive utvikling nedprioriterer flere institusjonelle donorer støtte til prosjekter på Sri Lanka. Dette gjør det vanskeligere for oss å skaffe nok midler til å drive prosjekter videre. Det betyr ikke at det ikke fortsatt er behov i landet, men Plans totalvurdering er at med de ressursene vi har tilgjengelig, kan vi gjøre bedre nytte andre steder.

 Kontoret på Siri Lanka ble stengt ned innenfor et kort tidsrom og var i tråd med arbeidslovgivning i landet. Et lite team var igjen for å håndtere utfasingen av prosjektene. Vanligvis er utfasing en prosess som tar lenger tid. I dette tilfellet ble det en relativt rask prosess, men vi mener allikevel at utfasingen ble håndtert på en ansvarlig måte og det ble gitt beskjed til våre samarbeidspartnere.   

Vi skjønner at det kommer reaksjoner på avgjørelsen om å stenge kontoret, men er trygge på at vi i løpet av de 38 årene Plan har vært på Sri Lanka har bidratt til positiv endring for omkring 500,000 barn i hundrevis av landsbyer.» 

– Han hevder også at lokale myndigheter ikke fikk beskjed på forhånd, noe han er kritisk til. Hva tenker du om det?  

«Plan informerte lokale og nasjonale myndigheter, samt fadderfamilier, om beslutningen om å fase ut vårt arbeid på Sri Lanka like etter at lokalt ansatte fikk beskjed. Vi beklager at den tidligere guvernøren ikke mente kommunikasjonen var god nok.» 

 

«Leit å høre»

 – Han mener også at Plan har skadet ryktet til utenlandske organisasjoner og at det vil gjøre det vanskeligere å jobbe i Uva for andre organisasjoner?    

  «Det er leit å høre at den tidligere guvernøren mener at Plans utfasing fra Sri Lanka har bidratt til å svekke tilliten til bistandsbransjen. Vi har gjennom 38 år nådd ut til 500,000 barn, i fem provinser og flere hundre landsbyer, og implementert program i samarbeid med lokalbefolkningen. Vi er selvfølgelig klar over at det er områder på Sri Lanka som er fattigere enn andre, og beslutningen om å fase ut var vanskelig å ta, men vi mener at det var riktig for å kunne bruke ressursene våre mest effektivt.»

  – Bistandsaktuelts lokal frilanser har besøkt en rekke landsbyer og snakket med folk lokalt. De sier de ikke ble informert om at Plan skulle trekke seg ut og at mange fattige har det vanskelig etter at Plan trakk seg ut. Hva tenker du om det?   

«Plan informerte lokale og nasjonale myndigheter, samt fadderfamilier, om beslutningen om å fase ut vårt arbeid på Sri Lanka like etter at lokalt ansatte fikk beskjed. Fadderbarna fikk avskjedsbrev fra Plan, og faddere fikk også mulighet til å sende et eget brev til sine fadderbarn. Det er leit å høre at kommunikasjonen vår ut til lokalsamfunnene ikke ser ut til å ha vært tilstrekkelig, og det er viktig lærdom som vi må ta med oss videre.»  

–Hvis det ble gitt skikkelig informasjon hvorfor sier alle vi har snakket med at det ikke ble gitt noe informasjon?  

  «Plan informerte lokale og nasjonale myndigheter, samt fadderfamilier, om beslutningen om å fase ut vårt arbeid på Sri Lanka like etter at lokalt ansatte fikk beskjed. Vi samarbeidet med landsbyledere for å spre informasjonen i landsbyene om at Plan skulle fase ut arbeidet i landet. Faddere fikk mulighet til å sende et eget brev til sine fadderbarn. Det er leit å høre at kommunikasjonen vår ut til lokalsamfunnene ikke ser ut til å ha vært tilstrekkelig, og det er viktig lærdom som vi må ta med oss videre.»  

  – Gjorde Plan en analyse av hvordan den raske utfasingen ville ramme de dere skulle hjelpe? I så fall kan si få se den analysen?   

 «Det er aldri enkelt å trekke seg ut av et land, og vi er klar over at det fremdeles er behov på Sri Lanka. Som nevnt, er det den samlede vurderingen av situasjonen i landet og Plans mulighet til å drive prosjekter på en effektiv måte som påvirket beslutningen om å avslutte arbeidet på Sri Lanka.» 

 – Uva  og Mullaitivu er ifølge lokale myndigheter lutfattige områder. Det fastslo også Plan Sri Lanka i sin strategi for 2017-21. Så hvorfor viste Plan til den generelle økonomiske veksten på Sri Lanka som en viktig årsak til at arbeidet ble stanset? Kan dere dokumentere at det har skjedd en positivt utvikling i disse fattige områdene?  

 «Vi er klar over at Uva og Mullaitivu er fattige områder av Sri Lanka, og det stemmer at vår landstrategi også peker på det. I 2019 jobbet Plan særlig med tidlig innsats for barn, utdanning, beskyttelse mot vold og ungt entreprenørskap, og nådde samlet sett over 43,000 barn direkte og 27,000 voksne indirekte med vårt arbeid i de områdene vi jobbet i. For eksempel ble 35,000 barn screenet for utviklingsforsinkelser og henvist til relevante myndigheter for støtte der det var nødvendig, vi utviklet toolkits for førskolelære for å finne ut om barna trenger tilpasset undervisning, mer enn 2500 mennesker i landsbyene vi jobbet i ble kurset i likestilling, og 320 myndighetspersoner ble kurset hvordan de skal håndtere saker om barn som er i fare eller er utsatt for vold. Etter opplæringen har myndighetene blitt enige om å etablere formelle saksbehandlingsstrukturer på lokalt nivå.»

 

«Vi tar læring»

  – En rapport fastslår at Plan Sri Lanka brukte i snitt 67 prosent av pengene fra faddere på administrasjonskostnader. Er ikke 67 prosent  i administrasjonskostnader veldig mye?   

«Plan International Sri Lanka bestilte en gjennomgang av programmer og strategien vår for perioden 2017 – 2018 fra det lokale konsulentbyrået The Institute for Participatory Interaction in Development som en del av en læringsprosess. Funnene i rapporten ble aldri verifisert av Plan. Beslutningen om å avslutte arbeidet på Sri Lanka ble for øvrig tatt før rapporten var ferdigstilt.»  

   – Flere tidligere ansatte sier at den offisielle begrunnelsen Plan ha for å stenge ned på Sri Lanka var falsk og misvisende. De sier det var store konflikter og høye kostnader som var den egentlige grunnen.  Kommentar?  

 «Enhver beslutning om å fase ut arbeidet i et land er kompleks. En del av vurderingene våre så på utviklingen på Sri Lanka, sammenlignet med flere av de andre landene Plan jobber i. Flere institusjonelle donorer har gjort tilsvarende vurderinger og satt Sri Lanka lenger ned på prioriteringslistene for pengestøtte. Det betød at mulighetene til å skaffe ekstra midler for å maksimere bruken av de innsamlede midlene fra faddere ble borte. Totalvurderingen vår var at det ikke lenger var mulig for oss å drive effektivt. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere interne arbeidsforhold på Plan International Sri Lanka. «  

  – De sier også at mottakerne, fadderbarn blant annet, ble skadelidende for Plan hadde det så travelt med å trekke seg ut. Hva tenker du om det?  

 «Det er beklagelig at tidligere ansatte dere har snakket med mener at utfasingen ikke var god nok, samtidig har Plan i løpet av de 38 årene vi har vært på Sri Lanka etablert samarbeid med lokalsamfunn og nådd ut til mange med våre prosjekter. Plan er enormt takknemlig for innsatsen fra våre tidligere ansatte, partnere, givere og lokalsamfunn på Sri Lanka som har bidratt til å gjennomføre prosjekter over så lang tid.     

Kontoret på Siri Lanka ble stengt ned innenfor et kort tidsrom og var i tråd med arbeidslovgivning i landet. Et lite team var igjen for å håndtere utfasingen av prosjektene. Vanligvis er utfasing en prosess som tar lenger tid. I dette tilfellet ble det en relativt rask prosess, men vi mener allikevel at utfasingen ble håndtert på en ansvarlig måte og det ble gitt beskjed til våre samarbeidspartnere. «  

 – Flere av de vi har snakket med, mener faddere i Norge og andre land som hadde fadderbarn på Sri Lanka er blitt ført bak lyset av Plan. Hva er din kommentar til det? 

«Det er leit å høre at noen føler det sånn. Det tar vi på alvor. Vi har et ansvar overfor faddere, og alle dem vi jobber med og for, å sikre at midlene vi har til rådighet brukes på best mulig måte. Når vi ser på utviklingen på Sri Lanka generelt, og ressursene vi har tilgjengelig, blir totalvurderingen at vi kan gjøre en større forskjell i land som har større og mer akutte behov. Det betyr ikke at det ikke fortsatt er behov i landet, men Plan sin totalvurdering er at med de ressursene vi har tilgjengelig, kan vi gjøre bedre nytte andre steder. Dette har vi kommunisert til våre faddere, men vi tar selvsagt læring fra denne prosessen.  

 – Ærlighet, etterrettelighet og åpenhet er blant Plans kjerneverdier. Synes du Plan har levd opp til disse verdiene overfor mottakere på Sri Lanka og faddere i Norge?

“Det er viktig for oss å være konsekvente og redelige i all vår kommunikasjon. Vi tar læring fra denne prosessen og at kommunikasjonen ut mot våre samarbeidspartnere, lokalsamfunn og faddere kunne vært enda bedre, men ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere på interne arbeidsforhold.” 

Det er leit å høre at kommunikasjonen vår ut til lokalsamfunnene ikke ser ut til å ha vært tilstrekkelig, og det er viktig lærdom som vi må ta med oss videre.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge
Publisert: 19.05.2021 11.00.14 Sist oppdatert: 19.05.2021 11.00.14