Røde Kors er bistandsorganisasjonen som er mest kjent i Norge. Her hjelper medarbeidere migranter som forsøkte å svømme til den spanske enklaven Ceuta i Nord-Afrika. Foto: EPA/Brais Lorenzo /NTB

Rekordhøy oppslutning, men lite kunnskap om norsk bistand

Aldri før har oppslutningen om norsk bistand vært høyere – hele 90 prosent. Men kunnskapen om norsk bistand er fortsatt lav – 33 prosent. Røde Kors har styrket posisjonen som den mest kjente bistandsorganisasjonen i Norge.

SV og KrFs velgere kniver om å være de mest bistandsvennlige i Norge. Ikke overraskende er Fremskrittspartivelgerne klart mest negativ til bistand. Likevel er nesten syv av ti (69 prosent) av partiets velgere for bistand. Dette går fram av en fersk undersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag av Norad. Trøndelag er det mest bistandspositive landsdel.

– Støtten til bistand har i alle år vært jevnt høy i Norge, men det er statistisk grunnlag for å si at denne støtten er rekordhøy i år, sier fagansvarlig for undersøkelsen i SSB seksjonssjef Bengt Oscar Lagerstrøm i en pressemelding

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell mener støtten til norsk bistand står sterkere enn noensinne.

– Etter flere tiår med store framskritt ser vi nå tilbakeslag i utviklingen i fattige land, som følge av pandemien. Derfor er det viktig at bistanden og vårt internasjonale engasjement har støtte og legitimitet i befolkningen, sier  Solhjell i en pressemelding.

 

Kjenner organisasjoner

De fleste nordmenn kjenner minst en bistandsorganisasjon (90 prosent). Røde Kors nevnes av flest (58 prosent), men også andre organisasjoner som Redd Barna, Leger uten grenser, Kirkens Nødhjelp og Norad nevnes av mange. Utenriksdepartementet er veldig lite kjent som bistandsformidler og havner på bunn.

Om undersøkelsen

Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelsen ca hvert fjerde år siden 1972 på oppdrag av Norad. Utvalget i årets undersøkelser er på 2000 personer i alderen 16-79 år. Telefonintervjuene ble gjennomført 4. januar – 13. februar 2021. Svarprosenten var på 59.

 

Nordmenn mener bistand bør brukes på globale fellesgoder som biologisk mangfold, klima, fred og økonomisk stabilitet. Dette er særlig fremtredende blant de yngste. Denne gruppen mener også at bistandsbudsjettet bør økes ytterligere. 56 prosent av alle nordmenn mener et bistandsbudsjett på rundt 38 milliarder kroner er «passe».

– Med disse tallene har vi fått et viktig signal om at nordmenn fortsatt ønsker at vi skal være en nasjon som tenker globalt og viser nestekjærlighet med andre, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til NTB.

 

Lav kunnskapsnivå

Samtidig som støtten til bistand er høy, er kunnskapen om norsk bistand lav. Kun en av tre (33 prosent) sier at de kjenner til land Norge har utviklings­samarbeid med. De fem landene som ble nevnt av flest er Etiopia, Kenya, Tanzania, Brasil og Sudan. Mange har dermed ikke fått med seg at Syria, Afghanistan og Etiopia mottok mest penger over bistandsbudsjettet i 2020, ifølge Norad.

Det er bare to av fem nordmenn som mener at bistand gir «ganske eller svært gode resultater».

Fra undersøkelsen.

Troen på effekten av bistand har vært noe synkende i hele perioden fra målingen i 2006, viser undersøkelsen. Færre har altså troen på at norsk bistand gir gode resultater nå enn tidligere. Samtidig er det også færre som mener at det gir ganske eller svært dårlige resultater.

 

Tror på frivillige

Bistanden gis gjennom ulike kanaler som FN, Verdensbanken, frivillige organisasjoner og statlige kanaler. En av tre (34 prosent) mener at det er mest effektivt å gi bistand gjennom frivillige organisasjoner, mens FN og statlige kanaler oppgis som mest effektive av henholdsvis 31 og 17 prosent. Troen effektiviteten av bistand gjennom Verdensbanken, som er en av Norges viktigste bistandskanaler, er rundt tre prosent.

På spørsmål om effekten av bistanden som Norad står bak svarer flere enn før «vet ikke». Likevel mener 35 prosent at organisasjonen i «ganske eller svært liten grad» sløser med bistandsmidlene.

Norad er de siste to årene blitt den største forvalteren av langsiktig norsk bistand.

Samtidig er det fortsatt viktig for de aller fleste nordmenn at det settes betingelser til bistanden (93 prosent).

 

Kjennskap til bærekraftsmålene

De seneste årene har Norad gjennomført en rekke kampanjer for å spre kunnskap om FNs bærekraftsmål. Statsminister Solberg har også fronten bærekratsmålene nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet bærer nå frukt:

Undersøkelsen viser en økning i befolkningens kjennskap til bærekraftsmålene. 50 prosent kjente til målene i 2017. Nå er andelen 73 prosent. Andelen som oppgir at de har en god del eller stor kjennskap til målene er nesten ti prosent (9 prosent). Det er særlig yngre mennesker som har god kjennskap til bærekraftsmålene. I aldersgruppen 16 – 24 år oppgir 81 prosent at de kjenner til målene.

– Det er gode nyheter at hele 73 prosent av befolkningen kjenner bærekraftsmålene. Skal vi nå målene til 2030 er det helt nødvendig at nordmenn har kjennskap til, og kunnskap om, hva arbeidet og utfordringene faktisk innebærer, sier Solhjell.

 

Bistandsdekningen

De fleste nordmenn sier også at de er opptatt av bistandsstoff i media (89 prosent). Mens 35 prosent oppgir at de er svært interessert.  

Omtrent en tredel (34 prosent) av de spurte mener at massemedia gir et riktig bilde av situasjonen i utviklingsland. Blant de som ikke synes at bildet som blir gitt er riktig, så oppgir flertallet at de synes at bildet er for negativt. I alt, så oppgir 23 prosent av de spurte at bilde er for negativt og 14 prosent at det er for positivt, ifølge SSB.

 

Publisert: 08.06.2021 08.00.47 Sist oppdatert: 08.06.2021 08.00.47