45 prosent av verdens kakaoproduksjon foregår i Elfenbenskysten. Noe av det skjer under slavelignende forhold. Illustrasjonsfoto: NTB

Rettssak mot sjokoladeselskaper om slavearbeid på kakaoplantasjer

Åtte unge voksne fra Mali går til rettssak mot sju store sjokoladeprodusenter, deriblant Nestlé, Mars og Mondelēz. De skal ha arbeidet som slaver på kakaoplantasjer i Elfenbenskysten da de var barn. De anklager firmaene for å støtte opp under illegal slavehandel med tusener av barn.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 19.02.2021 13.57.18

Sjokolade og konfekt er symboler på kjærlighet, men for noen er den populære søtsaken mer bitter en søt.

Som for de åtte barna fra Mali som ble lurt over grensa til kakaoplantasjer i Elfenbenskysten. Der ble de tvunget til å jobbe – ofte i flere år – uten lønn, uten reisedokumenter og uten å vite hvor de var eller hvordan de skulle kunne komme tilbake til familiene sine.

En menneskerettighetsgruppe går nå til rettssak på vegne av de åtte. Saken begynte i Washington DC sist fredag. Det er første rettssak av denne typen mot kakaoprodusenter i USA.

Saksøkerne krever erstatning for tvangsarbeid og kompensasjon for ulovlig berikelse, mangel på tilsyn og påføring av emosjonell skade, skriver avisa The Guardian.

De har flere organisasjoner - blant annet Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FNs barnefond (UNICEF) - i ryggen under søksmålet.

 

Stor kakaoprodukasjon

45 prosent av verdens kakaoproduksjon foregår i Elfenbenskysten. Produksjonen av kakao i Vest-Afrika har lenge vært knyttet til menneskerettighetsbrudd, underbetaling, strukturell fattigdom og barnearbeid.

1,56 millioner barn høstet kakao i Elfenbenskysten og Ghana i 2018 og 2019, ifølge forskere ved Universitetet i Chicago. Det var en økning på 14 prosent fra 2015. De fleste av disse utførte farlige oppgaver under arbeidet.

De saksøkte er Nestlé, Cargill, Barry Callebaut, Mars, Olam, Hershey and Mondelēz. En sentral påstand i anklagen er at de saksøkte, til tross for at de ikke eide kakaoplantasjene det er snakk om, med viten og vilje profitterte på ulovlig barnearbeid i egen forsyningslinje. Leverandørene kunne tilby varene sine til lavere priser fordi de ikke hadde ansatt voksne arbeidere med ordentlig beskyttelsesutstyr. Søksmålet beskylder sjokoladeselskapene for aktivt å lure offentligheten ved i 2001 å love at de skulle fase ut barnearbeid. Deadline for dette skulle opprinnelig være 2005, men ble forskjøvet.

 

Rekruttert som 11-åring

En av saksøkerne var bare 11 år da en mann i hjembyen hans Kouroussandougou i Mali, lovet ham arbeid på Elfenbenskysten for 47 dollar i måneden. Ifølge rettsdokumentene skal gutten ha jobbet I to år uten å se noe til pengene. Ofte måtte han håndtere giftige plantevernmidler uten beskyttelse.

En annen gutt hadde synlige kutt på hender og armer etter ulykker med machete. Han fortalte at han hele tiden ble bitt av insekter. På de to årene han jobbet på plantasjen ble han lovet lønn etter innhøstingen, uten å få noe.

Flere av saksøkerne fortalte om lite mat og lange arbeidsdager. Ofte ble de isolert fra andre barnearbeidere.

I rettsdokumentene heter det at sjokoladeprodusentene enten visste eller burde ha visst om den systematiske bruken av barnearbeid.

 

Forsvarer seg

Verdens Kakao Fond, som alle de saksøkte tilhører, sier de er mot barnearbeid, men argumenterer med at ansvaret for å få slutt på det ligger på Elfenbenskystens regjering.

Selskapet Cargill sier de ikke vil kommentere enkeltheter i rettssaken ennå: - Men vi har ingen toleranse for barnearbeid i kakaoproduksjonen. Barn hører til på skolen. De fortjener trygge livsbetingelser og tilgang på god ernæring.

Nestlé på sin side mener at rettssaken ikke fremmer målet om å få slutt på barnearbeid i kakao-industrien: - Barnearbeid er uakseptabelt og er mot alt vi står for. Nestlè har en klar politikk mot det og er urokkelig i vårt engasjement for å få en slutt på det.

Selskapene Mars og Mondelēz sier de ikke ønsker å kommentere saken ennå. Mens Barry Callebaut, Olam og Hershey sier de ønsker å få bukt med barne- og slavearbeid.

 

FNs barnefond

Jean-Yves Manum Gallardo, kommunikasjonsdirektør i UNICEF Norge, sier organisasjonen er en av de viktigste aktørene når gjelder bekjempelse av barnearbeid. Han framhever at de jobber tett med næringslivet, for at eierne i de store konsernene tar et ansvar og sikrer at hele leverandørkjeden avskaffer barnearbeid.

– Barnearbeid er både årsak og virkning når det gjelder fattigdom. Det kommer som en konsekvens av fattigdom. Når familiene har lite inntekt eller mister hovedinntekt, så bruker man barna. De tar dem ut av skolen så de må jobbe. Nå under covid-19 frykter man at det blir en økning av antall barn som blir tvunget til å jobbe, sier Gallardo til Bistandsaktuelt.

Før pandemien var prognosen at innen 2025 vil 121 millioner barn i verden være i arbeid. Men de økonomiske ringvirkninger av koronapandemien vil føre til en dramatisk økning i ekstrem fattigdom og dermed en økning i barnearbeid.

I land der skolene er stengte på grunn av smitteverntiltak er risikoen større for at flere barn havner i ulike former for barnearbeid.

 

Rammer barn på flukt

Han sier at slavearbeid ofte rammer barn som er på flukt. De blir kidnappet eller lovet en inntekt og så tvangsflyttet til et annet land. I land rammet av krig og konflikt blir barn også rekruttert som barnesoldater.

Han sier at et stort problem i verden er at mange barn ikke er registrert i fødselsregistre.

– Det gjør at de ikke får tilgang på viktige tjenester som skole og helsehjelp. De som ikke er fødselsregistrert blir ofte usynlige. Ofte tvinges de til prostitusjon eller må jobbe hjemme. Mens de som jobber på plantasjer og fabrikker ofte er litt synligere, sier kommunikasjonsdirektøren. Han peker på at UNICEF ser det som en viktig oppgave å få barn inn i fødselsregistrene.

Han sier at barnearbeid forverrer fattigdomsproblemene i landene.

–  Barn som ikke får utdanning får heller ikke gode jobber og de får dårligere helse. Problemet forplanter seg til neste generasjon. Dermed er barnearbeid årsak til fattigdom.

 

Tilbakegang på 90-tallet

Gallardo forteller at mange lav- og mellominntektsland så tilbakeslag i reduksjonen av barnefattigdom og tilgang til skolegang ved forrige krise på 90-tallet. En studie i Elfenbenskysten relatert til fall i kakaopriser på 90-tallet, viste at et fall på ti prosent i inntekter førte til mer enn tre prosent fall i skolegang og en økning på fem prosent i barnearbeid.

En rapport fra UNICEF og ILO fra 2019 estimerte at i verdens fattigste land var ett av fire barn er involvert i en eller annen form for arbeid. Det gjaldt både betalt og ubetalt arbeid.

Sør for Sahara har den største andelen barn som er involvert i barnearbeid. 29 prosent av barn mellom 5 og 17 år jobber. I Midtøsten og Nord-Afrika er det til sammenlikning fem prosent av barna i samme aldersgruppe som jobber. I alle regioner er jenter og gutter like involvert i barnearbeid. Men jenter er oftere i ubetalte jobber.

– Vi jobber med myndighetene i landene for å synligjøre barnearbeid. Det er viktig å gi dem tilgang til sosialhjelp og utdanning. Det er svært viktig å jobbe både makro- og mikroøkonomisk og sørge for at foreldrene får betalte jobber eller får kontantstøtte. Hvis foreldrene får en jobb er det mindre sjanse for at de sender barna på arbeid, sier Jean-Yves Manum Gallardo.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.02.2021 13.57.18 Sist oppdatert: 19.02.2021 13.57.18