Andrew Harnik / AP / NTB  COVID-19

En betydelig del av bistanden gjennom Verdensbankens fond går til administrasjon og drift, viser Rikrevisjonens granskning. Foto: NTB

Riksrevisjonen: Milliardbistand via Verdensbanken er dyrt og med svake resultater

Flere norsk-støttede fond styrt av Verdensbanken kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for. Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uklart om bistanden er kostnadseffektiv.

Dette slår Riksrevisjonen fast i en undersøkelse offentliggjort tirsdag om hvordan milliardene Norge gir i bistand gjennom Verdensbanken, blir brukt.

De seneste årene har stadig mer bistand (59 prosent)  vært kanalisert via multilaterale aktører og deres fond. I 2020 mottok Verdensbanken over 5,3 milliarder kroner i norsk støtte, hvorav mer enn 4 milliarder kroner var øremerket støtte som hovedsakelig gikk til 70 fond innen helse, klima og jobbskaping.

─ Utenriksdepartementet og Norad skal sørge for at bistanden Norge gir faktisk kommer frem til de som trenger det mest. Det er viktig for å sikre tillit til at pengene brukes slik de er ment - nemlig til å gi fattige mennesker flere muligheter og et bedre liv, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dette skjer ikke ifølge den nye rapporten

Riksrevisjonens undersøkelse viser:

  • Bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål.
  • Også mellom- og høyinntektsland mottar bistand via fond. Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for.
  • Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv.
  • Utenriksdepartementet har ikke en helhetlig og langsiktig strategi.

 

Få resultater

To fond har mottatt støtte over flere år til tross for svak dokumentasjon av resultater.

Riksrevisjonen trekker blant annet fram klimafondet SREP, som gir fattige land støtte til investeringer i fornybar energi. Norge har gitt 802 millioner kroner til fondet siden oppstarten i 2008. Etter 13 år har fondet så vidt begynt å gi resultater, og i desember 2020 var kun 23 prosent av fondets midler utbetalt.

Riksrevisor Per-Kristian Foss la fram en undersøkelse om norsk bistand gjennom Verdensbanken. Foto: Ilja Hendel/Riksrevisjonen

Et annet eksempel de trekker fram er CGAP, et fond som jobber for å gi fattige mennesker finansielle tjenester, for eksempel digitale betalingsløsninger. Fondet har fått norsk støtte siden 1995. Norad mener bistanden har vært viktig, men sier samtidig at det er vanskelig å måle nøyaktig nytteverdi. Fondet selv sier at det er uklart om arbeidet deres bidrar til forbedringer for fattige mennesker. Likevel har Norge støttet fondet i 26 år.

─ Antatt nytteverdi er ikke et godt måleparameter. Utenriksdepartementet og Norad må dokumentere reelle resultater av denne bistanden, men det kan de ikke. Det er svært uheldig, påpeker Foss.

 

Mye til administrasjon

En betydelig del av bistanden gjennom Verdensbankens fond går til administrasjon og drift, viser Rikrevisjonens granskning. Likevel er det få eksempler på at Utenriksdepartementet eller Norad har regnet på hva det faktisk koster å gi denne typen bistand.

─ Høye kostnader til administrasjon og drift er dessverre en kjent problemstilling innen bistand, og konsekvensen er mindre penger til de som trenger det. Utenriksdepartementet og Norad må få bedre oversikt over disse kostnadene, sier Foss.

Han trekker fram utdanningsfondet GPE og deres prosjekt med utdanningssektoren i Uganda. Fra Norad som giver og frem til sluttbrukeren, er det fire administrative ledd som tar betalt. Det er kostbart.

GPI støtte.JPG

─ Dette er ikke første gang det påpekes at UD / Norad har ikke oversikt over kostnadene forbundet med bruk av fond. Har Riksrevisjonen fått noe forklaring på hvorfor ikke dette er gjort?

─ Nei…De har vel hatt mer enn nok å gjøre med å gi pengene fra seg. UD har mye penger som skal brukes og som skal ut. Det stilles for lite spørsmål om kostnadene, sier Foss til Bistandsaktuelt.

─ Tror du denne rapporten vil få konsekvenser for Norges kanalisering av bistand gjennom fond, eller vil den havne i en skuff?

─ Det er mange skuffer i UD, men nei, jeg tror UD tar våre rapporter på alvor. De er opptatt av tilliten til norsk bistand. Og da er det viktig at man kan vise resultater. Denne og våre andre rapporter gir et insitament til å foreta en mer kritisk prioritering av de ulike bistandsplattformene, sier Foss.

Han mener UD vil ta på alvor Riksrevisjonens poeng om nødvendigheten av troverdig bistandsrapporteringen til Stortinget.

─  Stortinget liker ikke skjønnmaling, sier Foss. Han understreker at det er viktig å vise fram utfordringer og dilemmaer knyttet til bistand.

 

Mye som er kritikkverdig

Riksrevisjonen mener det er også kritikkverdig at Utenriksdepartementet ikke har

  • et beslutningsgrunnlag som drøfter prioriteringene mellom kjernestøtte og øremerket støtte
  • en overordnet strategi for norsk støtte til Verdensbanken generelt eller fond spesielt
  • satt ambassadene i stand til å følge opp den multilaterale delen av norsk bistand – som utgjør en stadig større andel
  • Utenriksdepartementet mener at bistand gjennom fond er kostnadseffektivt, men det er få eksempler på at Utenriksdepartementet eller Norad har regnet på hva det faktisk koster å gi denne typen bistand.
  • Systemene er komplekse og Verdensbanken er lite åpne om kostnadene. Derfor er det vanskelig å få oversikt.

 

Rapporten bygger på en dypdeanalyse av fire fond.

Et høyt antall tematiske fond bidrar til en fragmentering av bistand og det er et svakt nasjonalt eierskap i flere fond, blir det slått fast av Riksrevisjonen.

 

Norge aktivt i styre- og reformarbeid

Undersøkelsen berømmer aat Utenriksdepartementet og Norad arbeider aktivt opp mot de interne prosessene i Verdensbanken.

De skriver at «Norge har aktivt støttet Verdensbankens reform av FIF-er og flergiverfond, som blant annet skal bidra til mindre fragmentering. Norge har også fått gjennomslag for flere innspill knyttet til reformen, blant annet om å standardisere og forbedre resultatmåling og -rapportering. Riksrevisjonen vurderer dette som positivt.»

Men rapporten påpeker at UD og Norad samtidig er i varierende grad i stand til å påvirke beslutningene som tas.

 

Tvinnereim forsvarer bruk av fond

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) skriver i et tilsvar at Norge har redusert antall fond fra 130 til 70 de siste årene. Verdensbanken jobber sammen med flere givere – blant annet Norge – med å gjennomfør en fondsreform.

Samtidig understreker hun at Verdensbanken gjennomgående kommer svært godt ut av evalueringer av bistandseffektivitet og resultater.

– Dette er en viktig grunn til at Norge går inn i fond i Verdensbanken, skriver hun. Tvinnereim føyer til at multilateralt samarbeid også er langt mer effektivt for mottakerlandene, som ellers ville måtte forholde seg til mange giverland med egne agendaer og rapporteringskrav.

– Dette øker mottakerlandenes gjennomføringsevne, som vi er avhengig av for at bistanden skal gi gode resultater, heter det i tilsvaret.

 

Frp-kritikk

Lederen av utenriks- og forsvarsfraksjonen i FrP Christian Tybring-Gjedde mener at rapporten fra Riksrevisjonen viser at kontrollen over bistandsmidlene ikke er god nok og at mye av bistanden har svak eller ingen effekt,

–Rapporten viser også at mye av bistanden forsvinner i byråkrati. Dette har FrP påpekt hele tiden. Vi er i en situasjon der norsk bistand går til å opprettholde bistandsindustrien, sier Tybring-Gjedde.

Han mener Utenriksdepartementet er mer opptatt av å bruke penger enn å vurdere hva som virkelig bidrar til utvikling. 

– Regjeringen villeder Stortinget til å tro at bistanden fungere bedre enn den faktisk gjør gjennom å trekke frem de positive resultatene. Forrige regjering gjorde en del for å forbedre rapportering. Men det hjelper lite hvis man velger å fokusere på positive enkeltresultat. Man kan alltid finne positive virkninger av bistandsprosjekter, men poenget må være å se på virkningene i sin helhet. Bidrar norsk bistand til at land og samfunn kommer ut av fattigdom, eller ikke? Det ser dessverre ikke slik ut, sier Tybring-Gjedde i en skriftelig uttalelse.

 

Publisert: 07.12.2021 12.17.12 Sist oppdatert: 07.12.2021 12.17.12
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.