Portett av Josephine Kamara

Josephine Kamara (27), som selv ble gravid som 16-åring, har jobbet hardt for å oppheve forbudet mot at gravide jenter kunne gå på skole. Foto: Envizage / Purposeful / Global Partnership for Education

Josephines kamp for utdanning startet da hun risikerte å bli utvist – fordi hun var gravid

16 år gammel ble Josephine Kamara fra Sierra Leone gravid etter å ha blitt utnyttet av læreren sin. Fordi hun var gravid risikerte hun å bli utvist fra skolen. I desperasjon utførte hun en farlig abort. Denne erfaringen har gitt et sterkt engasjement for jenters rett til utdanning. – Utdanning er et pass vi kan bruke ut av fattigdommen, sier hun.

– Jeg begynte å jobbe med jenters rett til utdanning i 2015, på grunn av regjeringen i Sierra Leone innførte forbud mot at gravide jenter kunne gå på skole. 

Det sier Josephine Kamara, som nå er 27 år. Bistandsaktuelt snakker med henne på WhatsApp fra Sierra Leone. Kamara er av de unge stemmene tilknyttet det globale initiativet Global Partnership for Education, der Norge nylig annonserte milliardstøtte over de neste fem årene.

27-åringen har en dramatisk personlig historie. Slik startet hennes kamp for jenters utdanning.

– Da jeg var 16 år strevde jeg med matten. Jeg ble tilbudt ekstraundervisning på kveldene. Men moren min, som var alenemor, hadde ikke råd til å betale. Læreren gikk med på å gi meg undervisning gratis. Og da han begynte å beføle meg og gjøre upassende ting med meg, trodde jeg at jeg måtte være med på det. At det var måten man skulle betale for seg på, forteller Kamara.

– Da jeg skjønte jeg var blitt gravid, ble jeg veldig redd for å bli sparket ut av skolen. Jeg var kommet langt i utdanningen. Jeg er den eneste personen i min familie som har nådd så langt. Jeg var familiens håp, og den som skulle ta familien ut av fattigdom. Det var ikke bare noe de syntes jeg burde gjøre, men noe jeg måtte!

 

Døde nesten

Den unge jenta visste ikke sin arme råd og fikk kontakt med en kvakksalver. Etter å ha tatt naturmedisin falt hun bevisstløs om og var nær ved å dø.

Dette dannet bakteppet for hennes senere engasjement. Hun så hvor desperate jenter som gikk på skolen kunne bli, om de ble gravide. Utrygge aborter var vanlig, og gravide jenter hadde til og med tatt selvmord.

Det var svært urettferdig at gravide ikke skulle få gå på skole, mente Kamara. Hun begynte å jobbe med jenters rett til utdanning i Sierra Leone, gjennom organisasjonen Purposeful og gjennom Koalisjonen for jenters rett til utdanning, som besto av 30 organisasjoner. De lobbet mot regjeringen for at den skulle oppheve begrensningene mot at gravide kunne gå på skole.

– Men de lyttet ikke. Så vi startet en kampanje i massemedia, vi dro til lokalsamfunn og vi prøvde å påvirke politikere og religiøse ledere. Vi forklarte hva vi risikerte å gå glipp av om jenter mistet sin utdanning.

 

Mange ble gravide under ebola

Josephine forteller at loven kom under ebolaepidemien, som rammet de vestafrikanske landene Sierra Leone, Guinea og Liberia fra desember 2013.

– Da måtte alle holde seg hjemme i frykt for sykdommen, og mange jenter ble gravide. Og hvem var ansvarlige for disse graviditetene? Det var gjerne folk som sto dem nær. Det var klart at jenter var blitt utnyttet. Likevel fikk ikke disse jentene lov til å gå på skole. De ble straffet for å være gravide, sier Kamara.

Dette var bakgrunnen for at Koalisjonen for jenters rett til utdanning ble etablert. Kvinner skulle ha tilgang til utdanning uavhengig av sin reproduktive og ekteskapelige status. Kamara sier at det er mange sterke historier:

– En 13-åring var blitt gravid, fordi han som kjørte henne til skolen på moped krevde sex som betaling. Foreldrene hadde ikke råd til å betale for transport. Hun holdt graviditeten hemmelig i flere måneder ved å snøre inn rundt magen. Vi har fått høre at hjernen ikke fungerer når vi er gravide. Men hun var best i klassen. Da rektor oppdaget at hun var gravid lot han henne fortsette. Han var imponert over at hun hadde fortsatt å komme til skolen. Men han fikk protester fra andre foreldre som mente hun var promiskuøs.

 

Vant i regional domstol

Flere menneskerettighetsgrupper tok saken til den regionale menneskerettighetsdomstolen i Det vest-afrikanske økonomiske felleskapet (ECOWAS). Der ble saken avgjort i mai 2018.

– Vi vant der. Retten slo fast at loven var diskriminerende og måtte endres. Og i mars 2020 opphevet regjeringen forbudet om at gravide jenter ikke kunne gå på skolen. Undervisningen ble inkluderende. Så i 2020 tok 2075 gravide jenter utdanning, sier Kamara.

I dag er hun en av de unge stemmene tilknyttet det internasjonale initiativet Global Partnership for Education, som en såkalt «youth leader». Global Partnership for Education startet sitt arbeid i 2002 under navnet «Education for All – Fast Track Initiative». I 2011 skiftet organisasjonen navn til Global Partnership for Education (GPE). Norge er en viktig støttespiller for GPE.

En av utfordringene som GPE hjelper land som Sierra Leone med å møte, er koronapandemien. Sierra Leone er nå inne i sin tredje bølge av pandemien.

– Global Partnership for Educations initiativ hjelper regjeringen i Sierra Leone å tilby utdanning via radioen. Bare om lag 25 prosent av innbyggerne i landet har tilgang på internett og bare 8 prosent bruker sosiale medier. Så radio er den beste måten å nå ut til folk på, sier Kamara.

 

– Har fått en plattform

Hun peker på at man nå drar veksler på erfaringene fra ebola-epidemien om hvordan skolen kan bringes hjem til barn og unge. Kamara sier at GPE-initiativet også har gjort at kvinner som henne har blitt lyttet til.

– Det har gitt meg en plattform der jeg har kunnet spre mine meninger. Jeg har blitt hørt på av mange av verdens ledere, sier hun.

Kamara har gjort seg bemerket på flere fronter. Uavhengig av GPE ble hun i 2015 utpekt som en av 16 «globale helter» i kampen mot vold mot jenter, og hun er deltaker i Young African Leaders Initiative, et program som opprinnelig ble opprettet av USAs tidligere president Barack Obama.

I flere år har hun jobbet med rehabilitering av foreldreløse jenter etter ebola-epidemien. Den unge kvinnen har nå universitetsutdanning innen kommunikasjon, og håper å få reist til utlandet for å ta en master.

I bakgrunnen hører vi stemmen til et lite barn. Kamara har en datter på tre år.

– Jeg kommer til å investere i hennes utdannelse. Før vi vet ord av det har vi en sterk hær av utdannede kvinner, sier Kamara.

 

Norge med 3,7 milliarder til GPE

Tidligere i sommer annonserte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein at Norge fortsetter sin støtte til Global Partnership for Education og skal gi hele 3,7 milliarder kroner over de neste fem årene. Norge viser vil at GPE, som er et partnerskap med en rekke ulike aktører, støtter opp under utviklingslands egne planer for utdanningssektoren.

I 2019 ble nesten 50 millioner lærebøker delt ut, i overkant av 450 000 lærere fikk opplæring og mer enn 4000 klasserom ble bygd eller oppgradert. Det norske bidraget over den kommende femårsperioden er en økning på 50 millioner kroner per år, sammenlignet med hva Norge ga i perioden 2018-2020, ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet. Bevilgningen fra Norge skal bidra til at 88 millioner flere barn, inkludert 46 millioner jenter, får skolegang.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein slår fast at utdanning er et av hovedsatsingsområdene for norsk bistand.

– Utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom og oppnå bærekraftig utvikling, skriver Ulstein i en epost til Bistandsaktuelt.

Han peker på at god og relevant utdanning er nødvendig for å oppnå næringsutvikling, sysselsetting og bærekraftig vekst. Utdanning har også stor betydning for helse og likestilling. GPE skal i den kommende perioden prioritere styrking og gjenoppbygging av utdanningssystemer etter pandemien, jenters utdanning, inkludering av sårbare grupper og styrking av kvaliteten i utdanningen.

– GPEs støtte går til lavinntektsland og en mindre andel til lavere mellominntektsland. GPEs virksomhet er innrettet for å nå jenter og marginaliserte grupper. I 2019 gikk 85 prosent av midlene til Afrika sør for Sahara, og 60 prosent til land i krig og konflikt, påpeker Ulstein.

Ulstein skriver at GPE bidrar til å bygge nasjonale utdanningssystemer gjennom bedre planlegging, samordning på landnivå og insentiv-ordninger. GPE skiller seg fra andre organisasjoner og giverland ved at en høy andel av støtten går til lavinntektsland og til grunnutdanning. Partnerland og sivilt samfunn er sterkt representert i GPEs styre.

Under pandemien har man gitt støtte til alternative læringsmetoder. Er dette noe man fortsatt vil gi støtte til også etter pandemien – for eksempel til digitale hjelpemidler?

– GPE har respondert godt på konsekvensene av pandemien og har bistått nasjonale utdanningsmyndigheter i 66 land med alternative former for undervisning. Det er landene selv som utarbeider programmene med innspill fra lokale utdanningsaktører. Landene søker deretter om støtte fra GPE. Det er forventet at en del land vil innarbeide alternative læringsmetoder i sine programmer etter pandemien. Landprogrammene godkjennes av styret i GPE.

Norge har jobbet for at GPE ikke skal støtte kommersielle utdannings-aktører. Hvorfor ikke?

– Norge har anbefalt at GPE arbeider for felles kjøreregler for involvering av privat sektor som ikke forringer det offentlige skolesystemet, og at GPE ikke skal gi støtte til kommersielle skoler, skriver utviklingsministeren.

Ulstein peker på at det ikke gis støtte til de som henter ut profitt ved å levere kjerne-utdanningstjenester, men at private skoletjenester kan bidra til å fylle mangler og hull i tilgang til skoletjenester i utviklingsland. I enkelte land i Afrika har private skole-leverandører fått i oppdrag i drive offentlige skoler for å sikre drift og kvalitet, ifølge utviklingsministeren.

 

Glade for støtten

Alice Albright er administrerende direktør i GPE. Hun mener Norge har vært generøse ved å øke engasjementet sammenlignet med forrige finansieringskampanje i 2018.

– Finansiering fra givere som Norge hjelper GPE til å støtte lavinntektsland med å få til forandring i utdanningssystemene deres, få de mest sårbare barna på skole, forbedre undervisningen og bygge fleksible systemer som er robuste og kan tilpasse seg nye utfordringer, skriver hun i en epost til Bistandsaktuelt.

På spørsmål om GPE fortsatt vil satse på alternative læringsmetoder, svarer Albright:

– Mange land har brukt digital teknologi for å fortsette undervisningen mens skolene har vært stengt. Men i mange av partnerlandene har ikke dette vært noen mulighet. I Afrika sør for Sahara har bare 18 prosent av husstandene tilgang til internett. Dette er en stor utfordring i landene vi arbeider med.

– Det finnes også en misforståelse om at teknologi kan erstatte lærere. Det kan det ikke! Men med riktig trening og tilgang, kan teknologi være et kraftfullt verktøy for å forbedre barns opplæring. Med våre 500 millioner dollar i covid-19-finansiering, har vi hjulpet 66 regjeringer med å iverksette enkle løsninger som radio- og tv-programmer og papirbasert utstyr til hjemmeundervisning, skriver Albright.

Hun forteller at GPEs covid-19 fond også har støttet opplæring av lærere i å kommunisere og undervise via ulike teknologiske plattformer. Albright understreker at GPE er særlig opptatt av å sikre at jenter får kvalitetsutdanning. Nylig satte GPE av 250 millioner dollar for å øke jenters mulighet til å gå på skole.

Global Partnership for Education

- Global Partnership for Education (GPE) er verdens største internasjonale utdanningsfond. Det støtter utviklingslandenes egne planer for grunnutdanning, og gir støtte til lav- og mellominntektsland.

- Norge er en av de største giverne til GPE, etter EU og Storbritannia.

- GPE består av utviklingsland, giverland, multilaterale organisasjoner, privat sektor og frivillige organisasjoner.

- Partnerskapet ble opprettet i 2002 under navnet «Education for All – Fast Track Initiative». Endret til dagens navn i 2011.

- GPE arbeider på en rekke områder og med mange ulike virkemidler. GPEs «youth leaders» er unge aktivister som bidrar til å øke oppmerksomhet om utdanningsspørsmål i giver- og mottakerland.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein slår fast at utdanning er et av hovedsatsingsområdene for norsk bistand. Foto: Sturlason / UD

Portrettfoto Alice Albright

Alice Albright er administrerende direktør for Global Partnership for Education (GPE). Foto: GPE

Siste nytt

Publisert: 21.07.2021 10.14.23 Sist oppdatert: 21.07.2021 10.14.23