et barn blir testet for malaria i Bentiu, i Unity delstaden i Sør-Sudan. Foto: Njiri Karago/Medecins Sans Frontieres/NTB

Sikret finansiering for verdens første barnevaksine mot malaria

Vaksinealliansen Gavi vil finansiere utrullingen av malariavaksinen med over 155 millioner dollar. –  Et gjennombrudd, men vi har ennå ikke løst problemet, sier global helsenestor Tore Godal.

Verdens helseorganisasjon (WHO) kom denne høsten med en historisk anbefaling av malariavaksinen Mosquirix. Den proteinbaserte vaksinen er den første som godkjennes for «omfattende bruk» hos barn i Afrika sør for Sahara, og i andre utsatte områder.

Mosquirix er også den første vaksinen mot parasittsykdommer som får denne anbefalingen. Nå har vaksinealliansen Gavi forpliktet seg til å finansiere utrullingen på det afrikanske kontinentet, der malaria tar livet av over 260.000 barn hvert år. Finansieringen vil gå fra 2022 til 2025.

Tore Godal. Foto: NTB

– Dette er et gjennombrudd. Nå har vi en vaksine mot parasittsykdommer, som er mer komplekse enn virussykdommer. Men det er viktig at arbeidet for å finne bedre legemidler mot malaria fortsetter, sier Tore Godal.

Han er lege, forsker og grunnlegger av Gavi, som han ledet de første seks årene organisasjonen eksisterte. Godal er nå 82 år gammel, og har brukt sitt voksne liv på å styrke folkehelsen i utviklingsland. Han har vært særlig sentral i kampen mot malaria.

– Om vi ser på hvor mye denne vaksinen har å si for nedkjempelsen av malaria, vil jeg si at vi trenger en mer effektiv kandidat. Vi må ikke tro at vi har løst problemet, sier han.

 

Massivt vaksinasjonsprogram

Mens koronavaksinene kom i stand på under et år, har malariavaksinen vært under utvikling siden slutten av åttitallet. Resultatet som i oktober ble godkjent av WHO er en vaksine som kun reduserer dødelig utfall med 30 prosent, og infeksjon med 50 prosent. Den må også settes i fire doser, som kan gi en ekstra utfordring for pressede helsesystemer i landene det gjelder.

Likevel klarte prøveprosjektet for vaksinen, et massivt vaksinasjonsprogram i Ghana, Kenya og Malawi, å vaksinere om lag 830.000 barn – og det under pandemien. Godal fikk norske myndigheter med på å ta initiativ til noen av disse omfattende studiene.  

– Vi var nødt til å vise effekten av vaksinene. Vi trengte disse studiene for å få solid dokumentasjon på at den virker. Men den må likevel brukes i kombinasjon med andre hjelpemidler, sier han.

 

Skaffet nødvendig bevismateriale

De andre hjelpemidlene er myggnett og malariamedisin. Godal har lang erfaring med å gå empirisk til verks for å skaffe dokumentasjon på bordet om hva som virker mot malaria. Da han jobbet i Verdens helseorganisasjon på åttitallet, gjennomførte han en storstilt studie for å vise at impregnerte myggnett reduserer barnedødeligheten. Han målte dødeligheten ettersom det er vanskelig å diagnostisere malaria hos små barn, de fleste har parasitter enten de er syke eller ikke. Studien involverte over en million mennesker i fire land, og konkluderte med at myggnettene reddet omtrent hvert femte barn fra å dø. Denne kunnskapen har vært med på å halvere malariadødeligheten i verden.

Ved årtusenskiftet døde rundt en million av malaria hvert år. I dag er tallet nede i 400.000. De insektimpregnerte nettene har stått for 70 prosent av reduksjonen.

– Det har vært betydelige fremskritt. Men malariaparasitten er veldig smart, og den har levd sammen med mennesker i millioner av år, sier Godal.

Han fulgte med da legemiddelselskapet GlaxoSmithKline (GSK) utviklet de første komponentene i malariavaksinen allerede i 1987. Siden da har enkelte ildsjeler i selskapet fortsatt prosessen i motvind, forteller han.

­– GSK har holdt fram på enestående vis der andre har gitt opp. Men malariaparasitten har lært seg å lure immunsystemet, og muligens vil vi se parasitter som er resistente mot denne vaksinen. Derfor trengs det satsing på nye kandidater, sier Godal.

Du har arbeidet med nedkjempelse av malaria i over fire tiår. Hva tenker du om tempoet på vaksineutviklingen?

– Jeg synes det har gått veldig langsomt. Rundt 1990 lovet jeg at vi ville ha en malariavaksine innen ti år. Men investeringene har ikke vært tilstrekkelige.

 

Vil verne om bistandsbudsjettene

Under koronapandemien ble Tore Godal rekruttert som rådgiver til Helse- og omsorgsdepartementet. Erfaringene med covid-19 fikk myndighetene til å forstå at Norge måtte investere mer internasjonalt for å beskytte den norske folkehelsen, sier han.

Hva er Gavi og Cepi?

Gavi står for Global Alliance for Vaccines and Immunisation. Stiftelsen arbeider for å bedre tilgangen til vaksiner for barn i fattige land. Den er et internasjonalt samarbeid mellom statlige og private donorer, og den norske stat er blant de største bidragsyterne. 

 

Cepi står for Coalition for Epidemic Preparedness Innovations og er et partnerskap mellom offentlige, private og humanitære organisasjoner. Koalisjonen finansierer utvikling av vaksiner mot utvalgte sykdommer, deriblant covid-19. Norske myndigheter var en av grunnleggerne, og koalisjonen har hovedkvarter i Oslo.

 

 

­– Pandemien har blitt en alvorlig lærepenge for verden. Det rike landene har hatt flest dødsfall, men de fattige landene har blitt lidende under økonomiske tilbakeslag. Vi har kommet i en helt ny situasjon begrepsmessig, sier han.

Mens «global helse» tidligere betydde helse i utviklingsland, kan det nå bety helse overalt.

– Global helse er blitt lokal helse. Det betyr også at vi ikke bare kan bruke bistandsmidler for å forebygge og nedkjempe koronaviruset. Det må skje gjennom andre kanaler enn bistand.

Godal trekker fram at kun 53 prosent av vaksinekoalisjonen Cepis virksomhet ble godkjent som offisiell bistand av OECD. Resten vil også tjene giverlandene.

– Vi er nødt til å tenke annerledes og ukonvensjonelt om global helse. Det betyr noe annet enn før. 

– Kan sykdommer som malaria bli høyere prioritert med denne tenkningen?

– Ja, i hvert fall er det viktig at vi ikke nå bruker bistand til ting som kommer rike land direkte til gode. Vi må bevare bistanden til de fattigste landene i verden, og ikke drenere bistandsbudsjettene, sier han.

 

Kan redde mange liv

Malariavaksineringen, som begynner i Afrika sør for Sahara neste år, vil kunne forhindre mellom 40.000 og 80.000 dødsfall årlig ifølge WHO. Organisasjonen anbefaler å sette fire doser fra spedbarn er fem måneder gamle. Vaksinealliansen Gavi støtter utrullingen med 155,7 millioner dollar, men det vil også trenges oppskalering av vaksineproduksjonen. Nå produseres det syv millioner Mosquirix-doser i året, mens det etter hvert vil være behov for mellom 80 og 120 millioner, ifølge WHO.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.12.2021 07.30.51 Sist oppdatert: 09.12.2021 07.30.51