Talibans forhandlingsteam i Doha ved starten av forhandlingene 12. september. Foto: Hussein Sayed / AP / NTB

SISTE NYTT: Norge urolig for situasjonen i Venezuela

Kim Jong-un innrømmer at Nord-Koreas utviklingsplan har mislyktes * Bolsonaro hevder Brasil er bankerott – skylder på mediene * Afghanistan og Taliban gjenopptar fredssamtaler * Presidenten i Den sentralafrikanske republikk gjenvalgt * Skolene i Kenya gjenåpnes etter ti måneder * Betydelig skogbrannoppgang i Brasil i fjor * Niger trapper opp militært nærvær etter angrep * Total evakuerer ansatte i Mosambik * Sudan, Egypt og Etiopia håper å løse konflikt om omstridt dam

Av Jan Speed (red.) Sist oppdatert: 06.01.2021 07.29.21

14:00 - 6. januar

Norge urolig for situasjonen i Venezuela

Utenriksminister Søreide sier hun er dypt urolig for situasjonen i Venezuela. Landet har nå fått ny nasjonalforsamling etter det omstridte valget i desember.

Opposisjonsleder Juan Guaidó er ikke lenger del av nasjonalforsamlingen etter valget i desember, som ble boikottet av store deler av opposisjonen. President Nicolás Maduro har dermed full kontroll over både landets militære rekker og myndighetsgrener.

EU har ikke anerkjent resultatene fra valget, og Søreide sa i desember at hun var «dypt urolig for den politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i Venezuela». Videre understreket hun viktigheten av frie og rettferdige valg.

I en uttalelse fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) onsdag understrekes det at hun fortsatt er bekymret. Videre heter det at innsettelsen av den nye nasjonalforsamlingen ikke endrer Norges forhold til Venezuela, selv om Norge tidligere har uttrykt støtte til Guaidó.

– Det viktige nå er at landets politiske ledere setter befolkningens interesser først og finner en fredelig løsning på krisen som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, demokratisk deltakelse og en fungerende rettsstat, sier utenriksministeren.

I nesten to år har både Maduro og Guaidó hevdet at de er Venezuelas rettsmessige president. Maduro har blitt beskrevet som en diktator og rammet av vestlige sanksjoner, mens Guaidó har blitt anerkjent av USA og 50 andre land. Norge er imidlertid ikke blant dem.

Onsdag sier også EUs utenrikssjef Josep Borrell at EU ikke lenger anerkjenner ham som president, fordi perioden hans som leder for nasjonalforsamlingen har utløpt, melder nyhetsbyrået Europa Press. (NTB)

-------------------------------
10:30 - 6. januar

Kim Jong-un innrømmer at Nord-Koreas utviklingsplan har mislyktes

Nord-Koreas leder Kim Jong-un innrømmer i en tale at landets økonomiske utviklingsplaner kommer til kort på «nesten alle områder».

Det sa den nordkoreanske lederen da han åpnet det som er den første fullstendige partikongressen på fem år i landet.

Partikongressen er den åttende i landets historie. Den forrige partikongressen i 2016 var den første på 36 år.

I åpningstalen for årets kongress sier Kim Jong-un at utviklingsmålene, som ble satt i 2016, i stor grad ikke er oppfylt når det kommer til nesten alle områder, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Partikongressen er ment å vise innbyggerne at Kim Jong-un har kontroll på covid-19-situasjonen og andre økende økonomiske problemer landet står overfor.

Nord-Korea er et av de fattigste landene i Asia.

I talen beskriver Kim utfordringene landet står overfor som «de verste av alle», ifølge KCNA. Han tar til orde for en ny femårsplan.

– Vi bør ytterligere fremme og utvide suksessene og seirene vi har oppnådd gjennom vår møysommelige innsats, men unngå å få de smertefulle leksjonene igjen, sier Kim ifølge byrået.

Han gjennomgikk den nåværende statusen for Nord-Koreas viktige industrier og næringer.

– Det grunnleggende problemet er at Kim vil ha regimeopprettholdende økonomisk vekst mens de beholder atomvåpen, sier Leif-Eric Easley, professor ved Ewha University i Seoul. (NTB)

---------------------
07:10 - 6. januar

Bolsonaro hevder Brasil er bankerott – skylder på mediene

Brasils omstridte president Jair Bolsonaro uttalte tirsdag at landet hans er tom for penger – og hevder det skyldes «det medieskapte koronaviruset».

Uttalelsen kom etter at statlige subsidier som har holdt millioner av brasilianere unna ekstrem fattigdom under pandemien utløp.

– Brasil er blakk, jeg kan ikke gjøre noe. Jeg ville endre på skattesystemet, men så har vi det medieskapte viruset, fra en presse uten karakter, sa Bolsonaro til en tilhenger i presidentpalasset i Brasilia.

Nesten 200.000 personer har dødd med koronavirus i Brasil under pandemien. Kun India og USA har registrert flere dødsfall.

---------------------------
07:40 - 5. januar

Afghanistan og Taliban gjenopptar fredssamtaler

Afghanske regjeringsforhandlere tar tirsdag opp praten med Taliban igjen, tross svinnende håp og stor frustrasjon over mer vold i hele Afghanistan.

Tross pessimismen skal forhandlerne prøve å få slutt på flere tiår med krig i landet. Torek Farhadi, tidligere rådgiver for afghanske myndigheter, kaller regjeringen og Taliban to minoriteter i krig, mens det afghanske folket er fanget mellom dem.

– En side sier de representerer republikken, den andre sier de vil få slutt på utenlandsk okkupasjon og korrupsjon. Krigen handler i realiteten kun om makt, sier Farhadi.

Forhandlingene skjer mens tvilen vokser rundt en fredsavtale mellom USA og Taliban, som ble framforhandlet av avtroppende president Donald Trump. Kun 2.500 amerikanske soldater vil fortsatt være i Afghanistan når Trump gir fra seg presidentembetet til Joe Biden om 15 dager. Biden vil gjerne beholde en liten styrke til etterretningsformål, men Taliban-ledelsen nekter å godta utenlandske soldater overhodet.

Taliban styrer eller har innflytelse i mer enn halvparten av Afghanistan, og har gradvis vokst siden de ble kastet fra makten i 2001. Analytikerne mener imidlertid at det er umulig for begge parter å vinne krigen militært.

Samtalene begynte 12. september 2020, da den afghanske regjeringen og Taliban satte seg ved forhandlingsbordet for første gang. De ble imidlertid satt på pause 13. desember. Mislykkes de vil Afghanistans fire tiår lange borgerkrig fortsette. (NTB)

--------------------------------
21:35 - 4. januar

Presidenten i Den sentralafrikanske republikk gjenvalgt

President Faustin-Archange Touadera vant valget i Den sentralafrikanske republikk, ifølge landets valgkommisjon.

Touadera vant valget med et klart flertall på 53,9 prosent, opplyser valgkommisjonens leder Mathias Morouba på en pressekonferanse. Opposisjonskandidaten og tidligere statsminister Anicet-Georges Dologuele fikk 21 prosent av stemmene, ifølge Morouba.

Valget skal formelt godkjennes av en grunnlovsdomstol etter at eventuelle rettstvister er løst.

Dologuele går hardt ut mot valgresultatet.

– Det er en farse. Det var mange feil og tilfeller av juks, sa han til AFP.

Flere dager før presidentens valgseier hadde blitt bekreftet, fremmet opposisjonen anklager om juks og krevde omvalg.

Opprør og vold sto som bakteppe da president- og nasjonalforsamlingsvalget i Den sentralafrikanske republikk ble avholdt 27. desember. Mange fikk som følge av sikkerhetssituasjonen i landet ikke avgitt sin stemme.

Presidenten kontrollerer bare en tredel av landet. Ulike militsgrupper som oppsto etter en konflikt i 2013, kontrollerer resten. (NTB)

----------------------------------
15:35 - 4. januar

Skolene i Kenya gjenåpnes etter ti måneder

Kenyanske elever kunne mandag komme tilbake til skolebenken da landets skoler åpnet igjen, ti måneder etter de ble stengt på grunn av koronapandemien.

Elever måtte bruke munnbind og fikk temperaturen sjekket før de fikk komme inn på skolene, der de skal forsøke å ta igjen et tapt skoleår.

Kenya stengte skolene i mars 2020, da koronaviruset ble påvist i landet.

Alle elever i landets grunnskoler og videregående skoler fikk komme tilbake mandag, mens universiteter og høyskoler nå står fritt til å åpne dørene igjen.

Da skolene smått begynte å åpne igjen i oktober, blomstret koronasmitten opp. Både elever og lærere ble syke, og minst én rektor døde.

– Som forelder er jeg glad for at barna er tilbake på skolen, sa moren Hildah Musimbi til AFP.

– For øyeblikket er vi ganske bekymret, fordi vi ikke vet om andre barn på skolen, lærere eller de ansatte har viruset, fortsatte hun.

AFP skriver at lærere har måttet sende hjem elever uten munnbind, og at flere har slitt med å opprettholde sosial distansering i tettpakkede klasserom.

Kenyanske helsemyndigheter har registrert nesten 97.000 smittetilfeller og mer enn 1.600 dødsfall siden pandemien nådde landet. (NTB)

-------------------------
12:30 - 4. januar

Niger trapper opp militært nærvær etter angrep

Niger planlegge å sende flere soldater til området der over 100 mennesker ble drept i angrep mot to landsbyer i nyttårshelgen.

Planen er å stasjonere et kompani permanent i den berørte provinsen, sier offiser Mamane Sani, som har ansvaret. Uttalelsen kommer etter at han og statsminister Brige Rafini lørdag besøkte landsbyene som ble angrepet.

Over 100 mennesker ble drept og rundt 30 såret da væpnede menn på motorsykler angrep Tchombangou og Zaroumdareye. Så langt har ingen tatt på seg ansvaret.

Terrorgrupper som har sverget troskap til IS eller al-Qaida er aktive i Niger og andre land i regionen.

--------------------------------

11:00 - 4. januar

Betydelig skogbrannoppgang i Brasil i fjor

Antall skogbranner økte med 12,7 prosent i Brasil i fjor, ifølge tall fra landets romfartsinstitutt INPE. Nesten halvparten av dem var i Amazonas.

Totalt var det 222.798 skogbranner i Brasil i fjor, det største antallet siden 2010.

Mer enn 103.000 av dem var i brasilianske Amazonas, en økning på 16 prosent fra året før, ifølge INPE, som bruker satellittbilder til å registrere skogbranner og avskoging.

22.000 av skogbrannene fant sted i Brasils del av Pantanal, verdens største våtmarksområde. Her var økningen svært dramatisk – 120 prosent flere enn i året før.

Amazonas, som er verdens største regnskog, og Pantanal, som har et enormt biologisk mangfold, er to av verdens viktigste økosystem. (NTB)

---------------------------------
02:00 - 4. januar

Total evakuerer ansatte i Mosambik

Franske Total skal evakuere sine ansatte fra selskapets gassprosjekt i Mosambik på grunn av islamistopprør.

Noen ansatte er allerede blitt evakuert etter en rekke islamistangrep som har funnet sted bare noen få kilometer unna gassprosjektet på Afungi-halvøya i provinsen Cabo Delgado nord i Mosambik.

En kilde i selskapet opplyser til den franske kringkasteren RFI at i overkant av 3.000 skal evakueres. Men selskapet selv har ikke opplyste noe antall. Total har derimot opplyst at det var rundt 3.000 ansatte på stedet ved utgangen av desember, flesteparten av dem ansatt av underleverandører.

Islamistopprøret har pågått i over tre år. De siste ukene har angrepene i nærheten av gassprosjektet blitt stadig mer intense, opplyser flere sikkerhetskilder til AFP.

– Det Total-ledede gassprosjektet i Mosambik har midlertidig redusert arbeidsstyrken på stedet som følge av de nåværende omstendighetene, inkludert pågående utfordringer knyttet til covid-19 og sikkerhetssituasjonen i den nordlige delen av Cabo Delgado, heter det i en uttalelse fra Total.

Militærkilder opplyser at islamister har utført minst fire angrep i desember, bare noen kilometer unna gassprosjektet, som fortsatt er under utbygging og ikke ventes å være klart til bruk før i 2024.

Ifølge Mosambiks myndigheter har islamistopprøret ført til at minst 2.400 personer er blitt drept og 570.000 blitt drevet på flukt fra sine hjem i den nordlige delen av landet. (NTB)

--------------------------------------
4.januar

Sudan, Egypt og Etiopia håper å løse konflikt om omstridt dam

Den langvarige konflikten mellom Sudan, Egypt og Etiopia om en demning i Nilen fortsetter. Den kommende uken vil de tre landene møtes til nye samtaler.

Søndag holdt representanter fra de tre landene et videomøte, hvor de ble enige om å gjenoppta forhandlingene om konflikten.

Etiopias vanndepartement uttrykker optimisme etter å ha mottatt et utkast til forhandlingene. Egypt har på sin side ikke vært like positive til utkastet. Likevel ser partene håp om å kunne finne en løsning.

Den blå Nil har sin kilde i Tanasjøen i Etiopia og møter Den hvite Nil i Sudan. Derfra fortsetter Nilen gjennom Egypt og ut i Middelhavet.

Den årelange striden står om et enormt damanlegg i Den blå Nil. Over flere år har de tre landene mislyktes med å komme til en avtale om fyllingen og hvordan den skal opereres. Egypt og Sudan hevder at den store demningen Etiopia har bygd utgjør en eksistensiell trussel for jordbruket og drikkevannsforsyningen i de to landene. (NTB)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.01.2021 08.21.04 Sist oppdatert: 06.01.2021 07.29.21