Gode regnforhold og nye vanningsanlegg har bidratt til at Malawi har fått rekordstore maisavlinger. Foto: Raphael Mweninguwe

Siste nytt: Malawi med mais-eksport etter rekordavlinger

10:30 - 19. mai

Malawi med mais-eksport etter rekordavlinger

Det var en stolt president Lazarus Chakwera som nylig skrøt i parlamentet om rekord innhøsting av mais i Malawi. Han ga mye av æren til det offentlige subsidieprogrammet.

- Programmet har bistått 3,8 millioner bondehusholdinger. Aldri før har vi hjulpet så mange her i landet, sa presidenten. Han lot være å nevne at det hadde vært gode regnforhold.

Avlingene i årets vekstsesong 2020/2021 vil trolig være 18 prosent større en det foregående året, og føre til 4,5 millioner tonn mais. Men økningen er på 42 prosent om man ser på produksjonen opp mot gjennomsnittet de siste fem årene.

- Det er blir mer enn nok mais for forbrukerne i Malawi. Overskuddet på 1,1 millioner tonn vil bli eksportert for å øke bøndenes inntekter, sa Chakwera.

Dermed blir eksportforbudet som ble siste innført i 2018 hevet. Eksport av mais er blitt forbudt i flere perioder for å unngå matvaremangel i Malawi. Tidligere hadde man regnet med at 2,6 millioner mennesker var i fare for å mangle nok mat fram til februar i år.

Markedsprisene på mais er også på vei ned. (ba/Raphael Mweninguwe)

------------------------------------

14:00 - 18. mai

Solberg: Vi har ikke nådd målet i Afghanistan

– En viktig lærdom fra Afghanistan er at konflikten ikke kan løses militært, sier statsminister Erna Solberg (H).

Nesten 20 år med militær innsats har ennå ikke resultert i en fredsløsning, erkjente Solberg da hun tirsdag redegjorde for Stortinget om det norske bidraget og om planene for tilbaketrekking.

Tilbaketrekkingen kommer samtidig med at volden øker i landet, og Taliban fortsetter å styrke sin stilling. Solberg ga uttrykk for bekymring for økt voldsbruk, og at andre konflikter vil komme til overflaten når Nato nå trekker seg ut. For eksempel at IS vil kunne bli mer virksomme.

– Jeg skal samtidig være ærlig på at det er forbundet med betydelig risiko å trekke seg ut før det foreligger en fredsavtale mellom de afghanske partene, sa Solberg.

Den norske styrken på 95 er blant de siste som skal forlate Afghanistan innen fristen som er satt til 11. september i år.

Totalt har 9.200 nordmenn tjenestegjort i Afghanistan. Ti soldater er drept i tjeneste, og to sivile nordmenn har også mistet livet i forbindelse med krigen.

Solberg viste til at det er brukt enorme summer på bistand og humanitær støtte, uten at resultatene er innfridd. Siden 2001 har Norge brukt 12 milliarder kroner. Solberg trakk spesielt fram sin bekymring for den omfattende korrupsjonen i landet.

– Det er dessverre langt fra å være en stabil stat og et fredelig, demokratisk samfunn. Vi må erkjenne at statsbygging er en krevende oppgave så lenge det pågår konflikt, sa Solberg.

Hun påpekte at det ennå ikke er avklart hva slags strukturer som skal bli igjen for å sikre den internasjonale tilstedeværelsen. Heller ikke om Norge på noen måte vil ha en rolle i dette.

Regjeringen har som mål å opprettholde bistand også i kommende år, men Solberg tok et forbehold:

– Vår støtte er samtidig avhengig av utviklingen. Dersom Taliban tar makten ved bruk av vold, vil vi ikke kunne støtte et slikt styre, sa hun.

Foreløpig har Norge fortsatt tilstedeværelse ved ambassaden, men dette er noe som vurderes. Solberg påpekte at sikkerhetsbildet i hovedstaden er krevende, og at det kan forverres etter at de allierte styrkene trekker seg ut.

– Norge planlegger for fortsatt diplomatisk tilstedeværelse i Kabul. Men dette forutsetter at sikkerheten til de ansatte ved ambassaden kan ivaretas, sa hun.

Solberg fikk bred støtte av Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, som selv var utenriksminister i store deler av perioden krigen pågikk. For 20 år siden var det riktig å engasjere seg militært i Afghanistan, slo han fast.

I likhet med Solberg erkjente han at mye ikke har lyktes, og at det er grenser for hva man kan oppnå militært.

– Det ligger noen åpenbare begrensninger i å kjempe andre menneskers krig, sa Støre, og fortsatte med å si at det ikke finnes noen annen løsning enn at afghanere finner veien videre for Afghanistan. (NTB)

---------------------------------

06:30 - 18.mai

Observatørgruppe: Mer enn 800 drept i Myanmar siden militærkuppet

Over 800 mennesker har blitt drept av sikkerhetsstyrker i Myanmar siden militærjuntaen tok over makten i landet i februar, ifølge en observatørgruppe.

Per mandag var tallet 802, opplyser observatørgruppa Assistance Association for Political Prisoners (AAPP).

– Det er tallet som er bekreftet av AAPP. Det reelle antall døde er trolig mye høyere, sier gruppa i sin daglige rapport gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Mange av ofrene har blitt skutt på åpen gate under demonstrasjoner. Juntaen har tidligere bestridt antallet sivile som har mistet livet og sagt at et titalls soldater også har blitt drept under protestene. (NTB)

 -----------------------

Uavhengig granskning avviser militærets påstand om valgfusk i Myanmar

Uavhengige valgobservatører slår fast at resultatet fra høstens valg i Myanmar representerer folkeviljen, og avviser militærjuntaens påstand om valgfusk.

Valget endte med en overlegen seier til fredsprisvinner Aung San Suu Kyis parti.

Men før den nye nasjonalforsamlingen trådte sammen, tok militæret makten i et kupp 1. februar og begrunnet det med valgfusk, noe som har ført til voldsomme demonstrasjoner.

Det asiatiske nettverket for frie valg slår i en rapport fast at til tross for enkelte feil i valgsystemet er valgresultatet representativt for folkets vilje.

Valget var fritt, og resultatet er til å stole på, heter det i rapporten, som også peker på enkelte svakheter ved valgsystemet i Myanmar. Det var imidlertid flere sikkerhetstiltak på plass i valgsystemet som sørget for at resultatet er representativt, heter det.

Gruppen påpeker at valgsystemet i Myanmar er grunnleggende udemokratisk, ettersom grunnloven gir militæret 25 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen, en stor nok andel til å blokkere grunnlovsendringer.

Store deler av befolkningen, særlig muslimske minoriteter, har ikke stemmerett. (NTB)

-------------------

06:16 - 18. mai

India har passert 25 millioner smittede

Tirsdag registrerte India 263.533 nye smittede og passerte 25 millioner smittetilfeller så langt i koronapandemien.

India er dermed det andre landet i verden etter USA som har passerte den dystre milepælen, melder Reuters.

Samme dag satte landet også en rekord i antall nye dødsfall knyttet til covid-19. I alt 4.329 nye dødsfall ble registrert det siste døgnet.

Til sammen har over 278.000 mennesker i India dødd av eller med korona og 25,23 millioner har blitt smittet, ifølge tall fra helsedepartementet i landet. (NTB)

-----------------------------

Etiopia utsetter valget - fare for kaos

Valget i Etiopia blir utsatt på ubestemt tid, opplyser landets valgkommisjon.

Den opprinnelige valgdatoen var 5. juni. Men på grunn av logistikkproblemer som har oppstått, er det umulig å gjennomføre valget og det må derfor utsettes, opplyste valgkommisjonens leder Birutkan Mideksa lørdag. Valget er allerede utsatt to ganger.

Statsminister Abiy Ahmed sa for noen uker siden at årets valg vil «en kapittel i Etiopias oppstandelse».

Med krig i deler av landet og flere opposisjonsledere i fengsel var det i utgangspunktet mange som tvilte på om valget kunne bli troverdig og åpen.

To av de ledende oromo opposisjonspartiene hadde trukket seg fra valget. EU hadde sagt at de ikke ville sende observatører fordi de mente at deres uavhengighet ikke var garantert og dere kommunikasjonssikkerhet ikke ble ivaretatt.

Det har vært rapporter om lav velgerregistrering. I april var det heller ingen valglokaler i funksjon i regionene Afar og Somali, og det sto dårlig til lokaler mange andre steder. Tigre-regionen er fortsatt i unntakstilstand,

To organisasjoner som nå driver væpnet kamp mot Abiy-styret, Tigray folkets frigjøringsfront (TPLF) og Oromo Liberation Front-Shene er begge blir erklært som «terror-organisasjoner». Det var for å styrte TPLF, og arrestere deres ledere at Abiy-regjeringen invaderte regionen i begynnelsen av november i fjor.

Valgkommisjonens leder Birutkan Mideksa innrømmet en rekke logistiske forsinkelser, som blant annet å få på plass velgerregistrering, trene opp valgpersonale, og skrive ut og distribuere stemmesedler.

– Det er blitt praktisk umulig å få alt dette på plass til den opprinnelige planlagte datoen, sa hun ifølge NTB.

Mideksa ga ingen ny dato for valget, men sa at man må ta hensyn til regnsesongen, som varer fra juni til september.

Det er valg på både nasjonale og regionale parlamentarikere. Parlamentarikerne utpeker statsministeren, samt presidenten, som i stor grad er et seremonielt verv. (ba)

Publisert: 18.05.2021 07.32.33 Sist oppdatert: 19.05.2021 10.22.16