Angeliki Tsiliou (i midten) jobber som rådgiver i felt ved flyktningstedet Lagadikia i Nord-Hellas. Der bidrar hun til å støtte ledere fra ministeriet for migrasjon og asyl. Foto: Gabriel Babsi / Norcap

– Bør fokusere mer på mindreårige

SOMMERPRATEN: I denne spalten møter du ulike representanter for bistandsbransjen. I dag er det Angeliki Tsiliou. Hun har spesialisert seg på lover om migrasjon og flyktninger, og jobber tett med greske asyl- og migrasjonsmyndigheter på vegne av Norcap.

Angeliki Tsiliou (30) er spesialist på lover om migrasjon og flyktninger, og jobber i Norcap som rådgiver i felt. Land: Hellas

– Hva er jobben din?

– Jeg og kollegaene mine i Norcap samarbeider tett med greske myndigheter for å støtte og etablere bærekraftige løsninger for asylsøkere og flyktninger i Hellas. Selv jobber jeg i flyktningstedet Lagadikia (et oppholdssted for flyktninger, red. anm.) i Thessaloniki i Nord-Hellas. Der bidrar jeg til å støtte ledere fra ministeriet for migrasjon og asyl samtidig som jeg jobber med alle aktørene som jobber på stedet.

Til daglig jobber jeg med å tilby juridisk rådgivning relatert til lover om migrasjon og flyktninger så vel som den greske administrasjonsloven. Jeg gir andre ansatte opplæring i hvordan man løser daglige gjøremål, og jeg utarbeider retningslinjer og standardprosedyrer  for ulike funksjoner på stedet. Sist, men ikke minst organiserer jeg også opplæringen av  ledere hos greske myndigheter i ulike temaer på bakgrunn av ulike behov.

Sommerpraten

I sommerpraten møter du bistandsarbeidere som jobber mens du har ferie. De arbeider for norske og internasjonale organisasjoner og deres partnere. Her forteller de om jobben sin, om utfordringer, gleder og håp for tida som kommer.

Her er tidligere artikler i serien:

– Kan du fortelle oss om noe – for eksempel et møte med noen – som nylig har gjort inntrykk på deg?

– All den tid jeg har jobbet i humanitær sektor, har jeg alltid latt meg imponere av barns evne til å tilpasse seg etter omgivelsene. Man får håp av å se barn som leker og som lager leker av selv de aller enkleste ting, uavhengig av kontekst. Det synet får meg ofte til å virkelig revurdere den materialismen som preger min egen hverdag.

– Hva er det mest krevende/vanskeligste med arbeidet ditt?

– Det mest utfordrende med jobben jeg har er de vedvarende problemene med offentlig administrasjon og manglende fleksibilitet. Det finnes svakheter i systemet som du ikke nødvendigvis vil klare å overvinne selv om du gjør ditt beste for å få støtte for en sak.

For eksempel kan store arbeidsmengder føre til at utsendelsen av asylsøkernes sosiale sikkerhetsnummere blir forsinket. Hvis en asylsøker i mellomtiden blir innlagt på sykehus, kan han eller hun komme til å bli bedt om å betale for sykehusoppholdet, eller risikere å ikke være kvalifisert til å få utskrevet de medisinene vedkommende trenger. Dette kan være veldig stressende for de det gjelder, og det kan føre til nokså mye frustrasjon også for oss.

– Og det mest givende?

– Det som er mest givende med jobben min er det å vite at jeg på en eller annen måte har bidratt til å løse en sak på en vellykket måte. Dette kan gjøres enten direkte gjennom sakshåndtering eller indirekte gjennom støtte til myndighetene. Alt i alt er jeg fornøyd hver gang mennesker får muligheten til å utøve de rettighetene de har krav på.

– Hva gjorde at du bestemte deg for å bli hjelpearbeider?

– Jeg har alltid vært klar over at det er svært viktig for ethvert menneske å få muligheten til å leve under verdige forhold, helt uavhengig av omgivelsene. Med utgangspunkt i denne tanken valgte jeg å spesialisere meg på lover om migrasjon og flyktninger. Det er viktig at asylsøkere og flyktninger får muligheten til å utøve de rettighetene de har i tråd med både EUs lover og internasjonale lovverk. Som Norcaps team i Hellas jobber vi for å oppnå dette hver eneste dag.

– Hvis du var sjef for Norad for en dag – hva ville du gjort ?

– Hvis jeg skulle ledet Norad for en dag, ville jeg ha fokusert på mindreårige. Jeg ville brukt budsjettet på aktiviteter som sørger for at alle barn og unge under 18 år får muligheten både til å leve i trygge omgivelser og til være barn så langt det lar seg gjøre. Jeg ville også valgt å fokusere på denne gruppen fordi de, av erfaring, har bedre muligheter til å integrere seg.

– Hva gleder du deg til i de kommende månedene?

– Jeg håper at Hellas fortsetter å få fortgang i de administrative prosedyrene for asylsøkere og flyktninger samtidig som kvaliteten opprettholdes, og at det vil bli utviklet en bærekraftig integreringsplan for de som velger å bli i landet. Personlig ønsker jeg også at koronarestriksjonene skal bli opphevet snart slik at vi igjen vil kunne reise til nye steder og treffe venner i utlandet.

 

Publisert: 13.08.2021 12.03.14 Sist oppdatert: 13.08.2021 12.03.14