Portrett av Mbelwa Gabagambi

Mbelwa Gabagambi sier at moren var en stor inspirasjon for at han valgte å begynne som bistandsarbeider. Hun hadde en sterk drivkraft for å hjelpe andre i landsbyen som trengte det, forteller han. Gagambi er spesialist i barnevern.

Å se barna smile er en belønning

SOMMERPRATEN: I denne spalten møter du ulike representanter for bistandsbransjen. I dag Mbelwa Gabagambi, som er spesialist i barnevern og arbeider for Unicef i Tanzania med å styrke barneverntjenestene i landet.

Mbelwa Gabagambi (48) er spesialist i barnevern og arbeider i Unicef. Land: Tanzania.

– Hva er jobben din?

– Jeg er spesialist i barnevern og har ansvar for å styrke saksbehandlingsprosessene i sosialtjenesten. Saksbehandling dreier seg om samarbeid og vurdering, planlegging, utføring, koordinering, oppsyn og evaluering av tilbudet som gis til klientene. Jeg utfører mye koordinering og opplæring for å styrke kapasiteten hos de som er en del av henvisningsapparatet og gir tjenester. Jeg følger også med på at sosialarbeiderne har de ressursene de trenger for å gjøre jobben. I tillegg har jeg kontakt med myndighetene nasjonalt og lokalt for å støtte utviklingen av nasjonale retningslinjer, opplæringspakker og god gjennomføring og kontroll.

Sommerpraten

I sommerpraten møter du bistandsarbeidere som jobber mens du har ferie. De arbeider for norske og internasjonale organisasjoner og deres partnere. Her forteller de om jobben sin, om utfordringer, gleder og håp for tida som kommer.

Her er tidligere artikler i serien:

– Kan du nevne noe som nylig har skjedd, som gjorde inntrykk på deg?

– Nylig, etter en veldig slitsom dag, snakket jeg med en regional sosialarbeider fra Kigoma-regionen (region i det nordvestlige Tanzania). Han oppsummerte på fem minutter det han mente er resultatene som er oppnådd siden han kom til regionen. Han snakket om vellykket opplæring av ansatte i frontlinjetjenesten og myndighetenes plan om å beholde sosialarbeidere som er finansiert av midler fra Unicef – noe som er en stor seier fordi vi vil at løsningene skal være bærekraftige over tid. Han fortalte meg at hans innsats har ført til økt rekruttering av sosialarbeidere og nye kontorer i noen områder. Han hadde også notert seg en økning i domfellelse av barnemishandlere. Å få høre at investeringene Unicef har gjort i regionen virkelig har gitt resultater var veldig positivt. Da vet du at innsatsen du legger ned er verdt det.

– Hva er det mest krevende med det du gjør nå?

– Mitt arbeid omfatter mange møter med de som arbeider i frontlinjen, som regel sosialarbeidere, og de deler ofte utfordringene de møter når de håndterer saker om overgrep mot barn. Jeg får høre om overgrep som har skjedd, men også hvordan sosialarbeidere ikke har kunnet gripe inn på grunn av mangel på ressurser. Jeg må si at å høre disse fortellingene direkte er noe helt annet enn å lese det i en rapport. Det berører meg dypt, spesielt å vite at barnet vil bære med seg arrene, synlige og ikke synlige, resten av livet. Og at dette sannsynligvis hadde kunnet vært forhindret om noen hadde gjort en liten innsats. Disse fortellingene sier meg at vi i Unicef må fortsette dette arbeidet, og fortsette å styrke barneverntjenestene i Tanzania, for barnas beste.

– Hva er det mest givende?

– Å innse at arbeidet jeg gjør har bidratt til å forhindre overgrep, og å se vellykket saksbehandling, noe som betyr at barna har fått et kvalitetstilbud etter å ha gjennomlevd det de aldri skulle ha opplevd. Når jeg ser smil i ansiktene deres, så er det belønning for meg.

– Hvorfor ville du bli bistandsarbeider?

– Jeg lærte fra min nå avdøde mor, som var en vanlig kvinne i landsbyen, men hadde en sterk drivkraft til å hjelpe folk som trengte det. Hun var kreativ når det gjaldt å finne ut hvem som trengte hjelp, og gjorde enkle, men veldig effektive tiltak som berørte manges liv. Dette ble senere befestet av det jeg så i flyktningleiren Chabalisa, som rommet flyktninger fra Rwanda. Dette var mens jeg drev en liten maismølle som faren min installerte i landsbyen ved siden av leiren. Jeg kunne se hvordan mødre og barn led, og så verdien av at de fikk hjelp fra bistandsarbeidere fra ulike organisasjoner.

– Dersom du var Norad-sjef for en dag, hva ville du gjort?

– Jeg ville foreslått en helhetlig tilnærming når det gjelder å møte de mest presserende utfordringene blant prioriterte grupper, ikke bare fokusere på ett tiltak av gangen. Dette ville omfatte en dybdeanalyse av finansieringssituasjonen for sosialtjenester, noe som ofte ikke blir prioritert. Jeg ville bestilt en studie av de sosiale og økonomiske kostnadene av å ikke prioritere denne sektoren.

– Forhåpentligvis ville dette understreke betydningen av å prioritere disse tiltakene og også påvirke framtidas fordeling av midler i direktoratet.

– Hva ser du fram til i de kommende månedene?

– Verden, vårt land inkludert, preges av usikkerhet på grunn av covid-19-pandemien. Jeg vil fortsette å støtte våre myndigheter og deres partnere mens de ruller ut sine planer for å forhindre og respondere på covid-19. Jeg ser fram til at sosialarbeidere får covid-19-vaksine som frontlinjearbeidere, og jeg ser fram til å fortsette å arbeide for en verden der barn har det bra.

Publisert: 29.07.2021 14.20.09 Sist oppdatert: 29.07.2021 14.20.09