I bakken under saltsletten Salinas Grandes i det nordvestlige Argentina utvinnes metallet litium i store mengder. For å utvinne det verdifulle metallet, fordampes flere millioner kubikkmeter drikkevann. Dét har ført til bekymring blant lokale urfolksgrupper, som kjemper for å få stoppet utvinningen. Foto: Patricia Marconi

Sør-Amerika: Utvinner litium uten å ta hensyn til urbefolkningen og miljøet

Alle vil ha ebiler og mobiltelefoner. Det krever store mengder med metallet litium. Verdens største reserver av litium finnes i Argentina, Bolivia og Chile. Nye gruver har skapt stort press på vannressursene. Nå protesterer urbefolkningsgrupper som frykter for livsgrunnlaget.

Synsbedrag snur opp-ned på dimensjonene og visker ut horisonten mellom himmel og jord her i verdens nest største saltslette, Salinas Grandes, i det nordvestlige Argentina på grensen til Bolivia og Chile. Naturen er vidunderlig vakker, og har tilhørt både det lokale Cachalqui-folket og forfedrene og etterkommerne til det mektige inkariket i flere tusen år. Men nå lever de under press.

Området rommer 65–70 prosent av verdens reserver av litium. Det siste tiåret har litium vært et av verdens mest etterspurte metaller, og man antar at etterspørselen vil bli like stor også i det kommende tiåret. Verdens letteste metall brukes til batterier i alt fra mobiltelefoner og kjøkkenartikler til elektriske biler og busser. Bilprodusenter som Tesla, Volkswagen og Toyota har blikket godt festet på dette søramerikanske «litium-triangelet», som området blir kalt. Det er hovedsaklig gruveselskaper fra Australia og Canada som er inn i bildet, men USA og Kina viser økende interesse for det som omtales som "det hvite gullet".

Med gruveselskapenes inntog og utvinning av det dyrebare metallet i de søramerikanske saltslettene har problemene mangedoblet seg for både miljøet og lokalbefolkningen. 

 

Forverrer kampen om vannressursene

Kjernen i problemet er at for å utvinne en tonn med litium krever det nærmere to millioner liter med vann i en spesiell fordampingsprosess, ifølge Center for Strategic and International Studies. Det er oftest grunnvann som brukes. I flere tiår har denne regionen, som er et av verdens tørreste områder, vært åsted for en kamp om vannressursene. I Bolivia har dette flere ganger ført til landsomfattende opprør.

Argentinske aktivister er i front for å øke bevisstheten om de miljømessige og menneskelige konsekvensene av litiumproduksjonen i denne regionen.

– Myndighetene har gjort urbefolkningen usynlige, og overser hvordan det økende globale behovet for litium presser dem. Det kreves nye regler og en bedre myndighetskontroll både i letevirksomheten og i selve utvinningen og produksjonen, sier Martin Longo til Bistandsaktuelt. Han er med-regissør av dokumentarfilmen «En el nombre del litio» («I litiumets navn», red.). Filmen handler om urfolksamfunnet El Morenos kamp for å stanse den nåværende utvinningsmetoden for litium.

– Vi er bekymret for vannforsyningen (…). Hvis gruveselskapene trapper opp sin produksjon i Salinas Grandes slik de har planlagt, vil vi miste vannet vi drikker og bruker til jordbruk, sier Clemente Flores, en urfolksaktivist i dokumentarfilmen.

 

Tar ikke hensyn til miljøet

Ifølge den argentinske miljøorganisasjonen FARN (Fundación Ambiente y Recursos Naturales – Stiftelsen for miljø og naturressurser) er det to verdenssyn som kolliderer i Andesfjellene i triangelet mellom Argentina, Bolivia og Chile.

På den ene siden står urfolkets kamp for å forsvare og bevare sine tradisjoner og økosystemer, og på den andre siden står verdenssamfunnets behov for et alternativ til fossile drivstoffer. Her er litium inntil videre det mest bærekraftige råstoffet i forsøket på å effektivisere lagring av strøm, og dermed på å optimalisere bruken av bærekraftig energi, inkludert vindkraft.

FARN og den argentinske avdelingen av Greenpeace spør om utvinningen av litium er tilstrekkelig bærekraftig. De svil spore til debatt om litium er det riktige metallet å satse på for å opprettholde verdens forbrukersamfunn.

Pia Marchegiani er talskvinne i FARN. Hun sier at denne utviklingen har skjedd over de siste ti årene, og at miljøorganisasjonene i samarbeid med utfolkgruppers forsøker å sette fokus på en mer bærekraftig produksjon som ikke krever millioner av liter ferskvann.

– Utviklingen både i det nordvestlige Argentina og i Chile og Bolivia er kritisk. De utenlandske gruveselskapene opererer med samme krav om lønnsomhet som for alle andre naturressurser. Hvis verdens største litiumreserver skal utvinnes med et kolossalt forbruk av vann, så er ikke dette veien til et grønt skifte i Argentina og Sør-Amerika. Og absolutt ikke dersom det fører til kullsvarte løsninger og negative miljøregnskaper i sør. Disse gruveselskapene er ikke preget av noen grønn tankegang, de tenker kun på profitt, sier Pia Marchegiani til Bistandsaktuelt.

Det har ikke vært mulig for Bistandsaktuelt å få en kommentar fra gruveselskapene.

 

– Myndighetene er medansvarlige

Ifølge argentinsk lov er det myndighetene i provinsen, og ikke de sentrale myndighetene i Buenos Aires som har råderetten over landbaserte naturressursersom litium. Den argentinske lovgivningen for gruveindustrien stammer fra 1990-tallet, da fokuset nesten utelukkende lå på fossile drivstoffer som olje og naturgass. Argentina både utvinner og eksporterer fortsatt store mengder fossilt drivstoff til hele verden.

En grunnlovsendring i 1994 beskytter urbefolkningen, men ifølge FARN og miljøorganisasjonen Wetlands ignorerer myndighetene i de nordvestlige provinsene både disse rettighetene og flere andre lover om miljøvern.

– Argentinas nasjonale regjering og provinsmyndighetene er medansvarlige. Den enorme økningen i etterspørselen etter litium i de senere år har kommet overraskende ikke bare på myndighetene og lovgivningen i Sør-Amerika, men også på lokalbefolkningen og miljøvernet. Vi trenger nye lover, fordi mange gruveselskaper utnytter de gamle lovene fra 1990-tallet. Sør-Amerika følger ikke med på verdens behov, men kommer haltende etter, sier Pia Marchegiani.

 

Chile vil doble sin produksjon

Argentinas litium-reserver anslås til 17 millioner tonn. En tredjedel av disse reservene ligger i Jujuy-provinsen der Salinas Grandes også ligger. Flere utenlandske selskaper er til stede der, blant annet Sales de Jujuy, som eies av den japanske bilfabrikanten Toyota, men også gruveselskaper som kanadiske Orocobre og Lithium Americas og det kinesiske selskapet Ganfeng.

I samarbeid med de lokale myndighetene er det sistnevnte selskapet i ferd med å bygge ut en litiumgruve. Gruven regner med en årlig produksjon på 25 000 tonn og er forventet å starte opp mot slutten av 2021.

Australia er i dag verdens største produsent av litium, med over det dobbelte av Chiles produksjon på 18 000 tonn. Argentina produserer langt mindre, men tar sikte på å nå samme nivå som Chile. Marco Riveros er visepresident i kobberkommisjonen Cochilco i Chiles energidepartement. Han sier til Bistandsaktuelt at Chile har en ambisjon om å fordoble sin produksjon av litium innen 2025.

I henhold til chilensk lovgivning tar landets plan for litiumutvinning hensyn til lokalsamfunnene. Til forskjell fra Argentina har Chile i mange år hatt en lovgivning som gir internasjonale gruveselskaper store muligheter innenfor litiumproduksjon, og den chilenske miljølovgivningen oppfattes som mer gjennomsiktig enn den argentinske.

 

Fakta om litium

  • På 1990-tallet eksploderte bruken av og behovet for bedre batterier som følge av mobiltelefonenes inntog over hele verden. Dette ble starten for litium-ion-batterier – kalt Li-ion – som kan lades opp igjen fra 300 til 1000 ganger.
  • Utvinningen av litium krever store mengder vann, spesielt fra når metallet utvinnes fra de store saltslettene, men også når utvinningen skjer fra gruver i grunnfjellet.
  • Verdens største reserver av litium finnes i Bolivia, Argentina og Chile. Over 70 prosent av verdens litium finnes i grenseområdet mellom de tre landene. Det meste av litiumet finnes i verdens største saltsletter, som Uvuni i Bolivia, Salinas Grandes i Argentina og Atacama-ørkenen i Chile.
  • Australia er verdens største og mest effektive litiumprodusent med sine 42 000 tonn i 2020, etterfulgt av Chile med 18 000 tonn årlig. Deretter følger Kina og Argentina med henholdsvis cirka 7 100 tonn og 6 500 tonn.
  • Litium er verdens letteste metall og er ekstremt godt egnet til å lagre energi. Derfor blir litium brukt i alle former for oppladbare batterier i telefoner, kjøkkenmaskiner og husholdningsapparater, samt i elektriske kjøretøyer. Batteriene er imidlertid svært følsomme for fuktighet, høy varme og kulde, siden dette gjør at de raskt mister sin effekt.
  • Fem kilo litium er nok til å lage 210 standard litium-ion-batterier.
  • I verden finnes det 2000 ganger så mye jern som litium.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.10.2021 07.09.02 Sist oppdatert: 07.10.2021 14.49.52