En kvinne mottar nødhjelp fra World Food Program i den østlige delen av Sør-Sudan, juni 2021

En kvinne fra den etniske gruppa murle i Sør-Sudan mottar matvarehjelp i fra World Food Program i forrige måned, etter at landsbyen hennes i den østlige delen av landet ble angrepet av en væpnet gruppe. Sør-Sudan fyller ti år som selvstendig stat i dag, men er i krise. Samtidig finnes det også håp. Foto: Simon Wohlfahrt / AFP / NTB

Sør-Sudan: Tiårsjubileum i krise, men likevel håp

Ti år etter at Sør-Sudan ble en selvstendig stat, befinner landet seg i den verste humanitære situasjonen siden uavhengigheten. Men det finnes også håp. – Vi har ikke tenkt å gi opp, sier Bent Simonsen i Kirkens Nødhjelp.

9. juli 2011 ble Sør-Sudan en uavhengig stat. En folkeavstemning viste massiv støtte for uavhengigheten: 98,83 prosent stemte ja til selvstendighet. Forventningene var store etter generasjoner med krig.

Også i Norge var forventningene store. Gjennom en årrekke har Norge engasjert seg sterkt i Sør-Sudan.

Organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp har et langvarig engasjement i landet, og også på politisk og diplomatisk plan var Norge en engasjert fødselshjelper for det nye landet. Kronprins Haakon og daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var til stede for å hilse det nye landet velkommen.

 

«Alle» trenger nødhjelp

Etter ti år befinner Sør-Sudan seg i den verste humanitære situasjonen siden uavhengigheten. Utstrakt vold, flom og tørke og en dyp økonomisk krise har ført til sult og dårlig matsikkerhet for millioner av mennesker. Samtidig retter det internasjonale samfunnet skarp kritikk mot Sør-Sudans politiske ledere.

4,5 millioner barn, to tredjedeler av alle som lever i landet, er avhengige av humanitær hjelp, ifølge en ny rapport fra FNs barnefond (UNICEF).

Sør-Sudan er nesten helt på bunnen av FNs indeks for menneskelig utvikling. Gjennomsnittlig levealder er 57 år, mens det globale snittet er 72. Barnedødeligheten er blant de høyeste i verden, der en av ti barn ikke overlever fram til sin femte fødselsdag.

 

Prekær situasjon

– Den humanitære situasjonen er prekær rundt om i landet. Det har vært en periode med mye flom, og nå er det tørke. Regntiden har kommet veldig sent i år. Det har ødelagt avlinger, og nå er mange avhengige av matvarehjelp, sier Bent Simonsen i Kirkens Nødhjelp på telefon fra hovedstaden Juba.

Det siste året har covid-19 gjort det vanskeligere å gjennomføre arbeidet til organisasjonen. Det er også grunnen til at sør-sudanesiske myndigheter har avlyst den offentlige markeringen av dagen.

– Det har vært restriksjoner på reising, og nedstengningen gjorde det vanskelig å møte folk og besøke prosjekter rundt om i landet. Men gjennom våre lokale partnere har vi fått ting til å fungere selv om det har vært begrensninger på reise, forteller Simonsen.

 

Finansiering i fare

Mangel på offentlige tjenester gjør at humanitære organisasjoner står for nesten alle velferdstjenester. Dårlig finansiering gjør at innsatsen ikke strekker til for å dekke de store behovene.

– Hvis de humanitære aktørene ikke får tilstrekkelig finansiering, betyr det at barn og familier ikke vil få hjelp, sier UNICEFs landrepresentant i Sør-Sudan, Andrea Suley i en pressemelding.

Unicef mener det er behov for 180 millioner dollar for å dekke behovene ut året, men har bare samlet inn en tredjedel av dette.

– Humanitære organisasjoner står for nesten alle velferdstjenester i Sør-Sudan. Dersom det ikke blir slutt på volden og usikkerheten som truer familier og hindrer tilgang for de humanitære, og uten tilstrekkelig finansiering, vil helse- og ernæringssentre stenge, brønner vil ikke bli reparert, og lyden av generatorene som holder vaksinekjølerne kalde vil snart stilne, sier Suley.

 

Generasjoner med krig

«Den andre sudanske borgerkrigen», som varte fra 1983 til 2005, var den lengste sammenhengende borgerkrigen i Afrikas historie. Den ble utkjempet mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør og regnes som en fortsettelse av «den første sudanske borgerkrigen» fra 1955 til 1972.

En fredsavtale i 2005 la grunnen for folkeavstemningen som endte i løsrivelse og uavhengighet for Sør-Sudan. Forventningene var store til den nye tiden, men det varte ikke lenge før motsetninger førte til at nye kriger brøt ut.

Det nye statsapparatet vokste til dels ut av opprørsbevegelsen SPLM. Interne maktkamper endte i borgerkrig frontet av lederne Salva Kiir og Riek Machar i 2013.

Gjentatte forsøk på å slutte fred viste seg å bli kortvarige. Etter flere runder med krig og våpenhvile ble en ny samlingsregjering ble etablert i 2020, med Kiir som president og Machar som visepresident.

 

Kritikk mot norsk bistand

Likevel har konfliktene ikke opphørt. Væpnede grupper bidrar til utstrakt vold, inkludert seksualisert og kjønnsbasert vold som blir brukt for å spre terror i befolkningen.

Sør-Sudans ledere får hard kritikk for å ha forårsaket eller bidratt til den humanitære krisen i landet. Samtidig får også internasjonale aktører kritikk.

Ifølge en evaluering av norsk bistand til Sør-Sudan fra i fjor brukte Norge og andre givere lang tid på å innse at de bidro til å bygge et statsapparat som ble brukt av korrupte ledere til å stjele landets inntekter. En systematisk konfliktanalyse og en overordnet strategi har manglet for mye av bistanden.

 

– Fullstendig mislykket

Den sudanesiskfødte akademikeren Amir Idris, professor i afrikansk historie og politikk ved Fordham University i USA, mener de politiske og militære elitene har «mislykkes fullstendig» i å skape et demokratisk samfunn. Men skylden for dette må deles med det internasjonale samfunnet, ikke minst den såkalte troikaen bestående av landene USA, Storbritannia og Norge.

– Det er lett å skylde på det sørsudanesiske folkets og deres ledere for å ha mislykkes. Men det sørsudanesiske folket er ikke alene i å ha gjort dette mulig. Det er også en manifestering av mangelen på globalt lederskap og politisk vilje hos det internasjonale samfunnet, og på en forpliktelse til å verdsette alle liv like hørt, skriver Idris i en kommentar på nyhetsnettstedet The Hill.

President Salva Kiir mener på sin side at landets svake økonomi skyldes internasjonale sanksjoner, som har blitt iverksatt mot medlemmer av hans regjering.

– Selv om vi mener vi er rike, gjøre alle straffene mot oss at vi ikke kan blomstre på den måten vi hadde ønsket, uttalte Kiir i et TV-intervju denne uken.

 

Vil ikke gi opp

– Det er ting som ikke har fungert som ønsket og forventet. Men folk har håp fremdeles, sier Bent Simonsen i Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelps arbeid i Sør-Sudan handler om kjønnsbasert vold, vann, sanitær og hygiene, fredsbygging, lærerutdanning i lokalsamfunnet og inkludering av handikappede. I dette samarbeider organisasjonen med kirkesamfunn og lokale organisasjoner.

– Noe av det viktigste vi gjør er å jobbe med fredsbygging. Der samarbeider vi med kirkene og jobber på grasrotnivå for å ta tak i konflikter på lokalt plan. Det er et arbeid som er integrert både i arbeidet med vann, med kjønnsbasert vold og annet, sier Simonsen.

Til neste år vil Kirkens Nødhjelp ha vært til stede i Sør-Sudan i 50 år.

– Endringer tar tid. Det er viktig å ha tålmodighet til å fortsette med arbeidet. Vi har ikke tenkt å gi opp, sier han.

Endringer tar tid. Det er viktig å ha tålmodighet til å fortsette med arbeidet. Vi har ikke tenkt å gi opp

Bent Simonsen, Kirkens Nødhjelp

Hilde Frafjord Johnson: Frykter nye kriger

Sørsudanerne ønsket seg frihet, men fikk krig og maktkamp, sult og nød. Hilde Frafjord Johnson, som ledet FNs fredsstyrker i landet, frykter oppsplitting og nye kriger.

NTB–Bibiana Piene

Den 9. juli 2011 strålte folk om kapp med den brennhete sola i Sør-Sudan. Etter to runder med krig mot den arabiske erkefienden og storebror i nord, Sudan, var den gamle drømmen om frigjøring en realitet. Nå skulle det nye landet bygges.

Men gleden ble kortvarig. Interne maktkamper, gjerne langs gamle etniske skillelinjer, førte til at det nye landet raskt gikk opp i limingen.

 

Maktkamp og borgerkrig

I 2013 var en borgerkrig anført av landets to største folkegrupper, dinkaene og nuerne, et faktum da dinka-president Salva Kiir ga nuerleder og visepresident Riek Machar sparken og anklaget ham for kuppforsøk.

Konflikten hadde sine røtter i en splittelse i den gamle opprørsgeriljaen i Sør-Sudan, SPLM, på begynnelsen av 1990-tallet og utviklet seg raskt til en særdeles blodig krig. Mange sørsudanere som hadde kommet tilbake fra stusselige flyktningleirer i nabolandene med håp i bagasjen, måtte flykte igjen.

Også Machar måtte rømme landet, mens Kiir, som overtok da Sør-Sudans legendariske leder John Garang omkom i 2005, tviholdt på makten, trass hissige rykter om usunne alkoholvaner og et ustabilt sinn. Også helsa skal være skrøpelig.

Machar vendte tilbake i 2015, men en fredsavtale brøt sammen allerede året etter, og igjen måtte han komme seg vekk.

I 2018 var en ny, om enn skjør, fredsavtale på plass, igjen med Kiir som president og Machar som visepresident, men krangling om detaljene, særlig sikkerhetsforhold, førte til at en ny samlingsregjering først kom på plass i februar i fjor.

 

Nye aktører

Den siste tida skal begge de to kamphanene ha tapt terreng blant sine egne, og nye aktører har for lengst startet forpostfektningene i kampen om makten i et framtidig Sør-Sudan.

I landet, som kommer nest verst ut på korrupsjonsindeksen til Transparency International, er makt nærmest ensbetydende med rikdom.

Blant de mest sentrale aktørene er lederen av den nasjonale sikkerhetstjenesten, generalløytnant Akol Koor, og hans nære allierte Tut Kew, som er Kiirs nasjonale sikkerhetsrådgiver.

Begge skal ha greid å sikre seg både stor innflytelse og finansielle ressurser, ifølge en rapport fra FNs ekspertpanel for Sør-Sudan.

I rapporten, som havnet på FNs sikkerhetsråds bord i april, advares det om en ny borgerkrig. Fredsprosessen har stoppet opp og blir delvis motarbeidet av partene, mens maktkamper i hovedstaden Juba er med på å nøre opp under konflikter andre steder i landet, heter det.

 

Frykter fragmentering

Hilde Frafjord Johnson, som tidligere ledet FN-styrken i Sør-Sudan (UNMISS), frykter at situasjonen kan bli enda verre enn under borgerkrigen.

– Jeg er veldig bekymret for en fragmentering. Det kan bli ikke bare én, men mange nye kriger. Det finnes ingen i Sør-Sudan som kan ta kontroll, sier Johnson til NTB.

– Det scenarioet er faktisk ganske sannsynlig dersom det internasjonale samfunnet ikke engasjerer seg igjen, sier Johnson, som i dag jobber ved European Institute for Peace.

Siden årsskiftet har det allerede vært en rekke sammenstøt mellom presidentens styrker og opposisjonshæren SPLA-IO, som Machar leder, flere steder i landet.

 

– Slipper unna

I februar i år publiserte FNs menneskerettskommisjon en rapport om at volden i landet er verre enn noensinne, også under den fem år lange borgerkrigen, med massevoldtekter, etnisk rensing og vilkårlige fengslinger.

– Volden fortsetter fordi folk vet at de kan slippe unna med det, uttalte kommisjonens leder Yasmin Sooka, som retter krass kritikk mot høytstående ledere som støtter væpnede grupper.

Norge har i flere tiår vært sterkt engasjert i fredsprosessen i Sudan og Sør-Sudan og har i dag et sete i Sikkerhetsrådet. Men det vil ha liten betydning, tror Johnson.

– Det er ikke i Sikkerhetsrådet slaget står. Det er særlig nabolandene Uganda og Kenya som er viktige, sier hun.

 

Hjelpearbeidere drept

Også koronapandemien stiller landet overfor store utfordringer. Testkapasiteten er nærmest ikke-eksisterende i store deler av landet, og i mai måtte Sør-Sudan sende tilbake 72 000 vaksinedoser som var i ferd med å gå ut på dato, ifølge landets helsemyndigheter.

Koronapandemien har også ført til at mange av landets skoler er blitt stengt.

Sør-Sudan er også blitt ett av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere. Det har blitt livsfarlig å ferdes langs veiene utenfor hovedstaden Juba, der væpnede bander herjer, og siden mai har fire hjelpearbeidere blitt drept, flere av dem i bakholdsangrep langs veiene, ifølge FN.

I fjor ble ni hjelpearbeidere drept i Sør-Sudan.

 

Lite håp

Blant grunnene til at det har gått så galt for Sør-Sudan, er en svak stat, korrupsjon og nepotisme, mener den tidligere ministeren Luka Biong. I dag er han tilknyttet flere akademiske institusjoner, deriblant norske PRIO.

Løftet som makthaverne avga i 2011 om å utvikle Sør-Sudan til et fritt og åpent demokrati, er til de grader blitt brutt, skriver Biong i en artikkel for Africa Center for Strategic Studies.

– Det er få tegn som tyder på at Sør-Sudan vil få en ansvarlig, åpen og demokratisk regjering i nærmeste framtid, konkluderer han. (NTB)

Publisert: 09.07.2021 10.23.59 Sist oppdatert: 09.07.2021 10.23.59