EDUARDO SOTERAS / AFP / NTB  BUILDING SITE, AFRICA, HYDRAULIC DAM, Horizontal, BUILDING SITE EQUIPMENT, INFRASTRUCTURE WORKS, ECONOMY

Spenningen øker rundt Etiopas Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) som bygges i Den blå Nilen. Etiopia, Sudan og Egypt er i konflikt om utbyggingen, som blir Afrikas desidert største vannkraftverk. Paradokset er at alle parter kan tjene på utbyggingen, om de bare kunne stole på hverandre, påpeker forsker. Bildet viser anleggsarbeid på demningen slik den sto i desember 2019. Foto: Eduardo Soteras / AFP / NTB    

Spenningen øker rundt Etiopias omstridte gigantdam

Etiopia står hardnakket på sin rett til å fylle den omstridte gigantdammen i Den blå Nilen når regntida starter i sommer. Sudan og Egypt krever at Etiopia inngår en avtale om deling av vannet, og rasler med sablene. Forhandlingsløsning er fortsatt mulig.

Spenningen øker mellom Etiopia, Sudan og Egypt i konflikten om Afrikas største vannkraftutbygging. The Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) i Etiopias del av Den blå Nilen blir et av de ti største vannkraftanleggene i verden når det står ferdig.

Klokka tikker mot en avgjørelse. I fjor ble det fylt om lag fem milliarder kubikkmeter vann i reservoaret, eller mindre enn ti prosent av mengden vann det er plass til når dammen er helt ferdig. I år er den offisielle planen fra etiopiske myndigheter å fylle opp med ytterligere 13,5 milliarder kubikkmeter vann, og dessuten starte noen av turbinene for å produsere elektrisk kraft.

Dette er fortsatt bare starten. Ferdig fylt vil dammen holde nesten halvannen gang så mye vann som Norges største innsjø, Mjøsa.

Regn som faller ned i høylandet i Etiopia ender opp i Den blå Nilen som renner mot Khartoum i Sudan. Der møter den det andre hovedløpet til Nilen, som kalles Den hvite Nilen, før vannmassene fortsetter videre mot nord. Dette vannet er svært viktig for både Egypt og Sudan. Forhandlinger mellom Egypt, Sudan og Etiopia om en avtale om fordelingen av vannet har pågått lenge. De siste offisielle forhandlingene i regi av Afrikaunionen (AU) brøt sammen i april.

 

Egypt og Sudan rasler med sablene

Egypt har antydet at alle muligheter, også bruk av militærmakt, kan bli vurdert for å stoppe det som oppfattes som Etiopias alenegang. Frykten for krig har økt. I mai avholdt Egypt og Sudan sin andre felles militærøvelse for året. Øvelsen het talende nok «Nilens voktere».

Samtidig kommer det imidlertid også mer forsonende utspill, der muligheten av å inngå en avtale fortsatt holdes åpen.

– Det har vært en rekke motstridende signaler fra partene, sier Ashok Swain, professor i freds- og konfliktstudier ved Uppsala universitet i Sverige og Unesco Chair on International Water Cooperation.

Swain har skrevet en rekke bøker om vann, klimaendringer og konflikt, og har fulgt drakampen om vannet i Nilen i flere tiår.

En viktig side ved konflikten er at Sudan og Egypt ønsker en internasjonalt bindende avtale med Etiopia om GERD, og spesielt hvordan vannet skal fordeles under lengre tørkeperioder. Etiopia har motsatt seg en bindende avtale, og ønsker i stedet mindre forpliktende retningslinjer.

 

Tror ikke på krig

Etter at forhandlingene nok en gang stanset i april, kan krefter i Egypt og Sudan som ønsker å gripe inn militært ha blitt styrket. Argumentet er at det må handles nå, før dammen er fylt med vann og dermed vanskelig å gjøre noe med.

– Blir det krig?

– Det er noe alle spør om. Jeg har sagt nei. Slike konflikter ender som regel ikke opp med krig, sier Swain.

Han sier at det er et betydelig press mot Etiopia fra de to andre landene, men at flere forhold tilsier at militær konflikt er mindre sannsynlig. Et av dem er at internasjonal opinion raskt vil kunne vende seg mot Egypt og Sudan om de skulle gå til angrep mot dammen.

Swain viser dessuten til en melding i den anerkjente egyptiske avisa Al-Ahram om at byggingen av dammen har kommet kortere enn det planene fra etiopiske myndigheter tilsier. Dammen skal være 20 meter lavere enn den etter planen skulle ha vært nå. Det kan igjen bety at det ikke er mulig å fylle opp med de planlagte 13,5 milliarder kubikkmeter vann i år.

Kanskje blir fasiten at det ikke fylles mer vann i år enn det som ble som gjort i fjor, eller enda mindre.

– Det er lite vann å gå til krig for, sier Swain.

Opplysningene er imidlertid ikke kommentert nærmere, verken av egyptiske eller etiopiske myndigheter.

 

Sjeldent krig om vann

Det er sjeldent konflikter om vann fører til krig. Swain peker på erkefiendene India og Pakistan, som har inngått en avtale om vannet i Indus.

– India og Pakistan har utkjempet kriger i 1965, 1971 og 1999, men aldri om vann, sier han.

Han legger til at det er vanskelig å utelukke muligheten for væpnet konflikt fullstendig.

Ashok Swain Uppsala universitet.jpg

Ashok Swain, professor ved Uppsala universitet, er ekspert på internasjonale konflikter knyttet til vann. Foto: David Naylor / Uppsala universitet

Det spesielle med konflikten om vannet i Nilen er at det er det antatt svakeste landet militært og økonomisk, Etiopia, som ligger øverst i vassdraget, og dermed har kontroll på vannkildene. I de fleste andre internasjonale vannkonflikter mellom ulike stater er det motsatt – det er det sterkeste landet som ligger oppstrøms.

 

Sudan gir signaler om mulig avtale

Også i forrige uke kom det motstridende budskap fra parter med interesse i konflikten. Utenriksministere fra arabiske land samlet i Qatar ga full støtte til Egypt og Sudan, og ba om FNs sikkerhetsråd gripe inn. Det kan bety at Etiopia står enda mer isolert.

Generalsekretæren i Den arabiske liga omtalte Sudans og Egypts behov for sikker tilgang på vann som en del av arabisk sikkerhet.

Krav om behandling i FN er i helt i strid med synet til etiopiske myndigheter, som insisterer på en afrikansk løsning i regi av AU.

Samtidig med uttalelsen fra araberlandene kom imidlertid et regjeringsmedlem i Sudan ifølge nyhetsbyrået Reuters med mykere signaler. Irrigasjonsminister Yasir Abbas antydet at Sudan på bestemte vilkår er åpen for å inngå en begrenset avtale som kan omfatte det man faktisk er enige om, samt sikre videre forhandlinger og en tidsplan for framdrift.

– En slik avtale vil være positivt. Det kan føre partene ut av problemene, i hvert fall for en tid framover, sier Swain.

Uppsala-professoren sier at lignende avtaler med kort varighet har vært et springbrett for mer langsiktige og varige avtaler i vannkonflikter andre steder i verden.

 

Egypt står sterkere enn før

Drakampen rundt gigantdammen kan ikke sees isolert fra globale og regionale maktforhold, påpeker Swain. Den relative maktposisjonen Etiopia og Egypt imellom har gått i bølger fra den kalde krigen, via den arabiske våren og fram til dag.

Egypt har det siste året styrket sin posisjon, mens Etiopia er svekket av krigen i Tigray og internasjonal kritikk av påståtte omfattende brudd på menneskerettighetene. Det tredje landet i konflikten, Sudan, har gått fra å ha nærmest en mellomposisjon til å velge side tydelig med Egypt.

USA har siden årsskiftet igjen kommet på banen som megler, og har gitt uttrykk for stor forståelse for Egypts bekymringer.

Selv om det ikke er liv i de offisielle forhandlingene, pågår det etter alt å dømme fortsatt diskusjoner på bakrommet, med USA i en sentral rolle. Swain sier at USA ønsker en løsning, og ikke minst gjerne vil sørge for at Kina skal få så lite diplomatisk spillerom som mulig i regionen.

Alle diskusjoner om GERD blir mer komplisert av at innenrikspolitiske hensyn i både Etiopia, Sudan og Egypt ofte taler for en tøff linje utad. Valget på ny nasjonalforsamling i Etiopia har ikke bidratt til et mer forsonlig klima.

Dette kan imidlertid endre seg. Om statsminister Abyi Ahmed vinner valget kan han bli mer vennlig innstilt til å få til en avtale, sa Swain til Bistandsaktuelt før gårsdagens valg. Om det dessuten viser seg å holde stikk at det ikke er mulig å samle opp så mye vann som opprinnelig planlagt i år, kan det i seg selv bidra til å dempe alvoret i situasjonen.

 

Mener Etiopia er i en utsatt stilling

Kjetil Tronvoll, Afrikas horn-kjenner og professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, mener at det er flere mulige utganger på drakampen. Det kan bli en avtale mellom de tre landene, det kan bli en videreføring av dagens konfliktfylte situasjon – eller det kan bli en åpen militær konflikt.

– Etiopia står beinhardt på at landet vil fortsette fyllingen nå. Det er urealistisk å tro at det vil komme noen avtale før regnet kommer i sommer, sier Tronvoll.

Et av forholdene som taler for at det hele kan ende i militær konflikt er at det kan være fristende for Egypt og Sudan å slå til nå, mens Etiopia fortsatt er svekket som følge av borgerkrigen i Tigray.

NTB felles militarovelse Egypt Sudan.jpg

Militære styrker fra Egypt og Sudan deltok i en felles militærøvelse mai i år. Det tolkes som et tydelig signal til Etiopia i konflikten om GERD. Flere våpengrener deltok i øvelsen, som ble avholdt i Sudan i slutten av mai. Foto: Mahmoud Hjaj / Anadolu Agency / Abacapress / NTB

 

Tronvoll sier at Etiopia ikke har stått så svakt militært og politisk som det gjør i dag siden Derg-regimet mistet makten etter langvarig borgerkrig for tretti år siden.

Flere spekulasjoner om et angrep på GERD har tatt utgangspunkt i et tenkt bombetokt fra fly. Tronvoll peker imidlertid på at det i grenseområdene der dammen bygges også er væpnede militsgrupper på bakken, som kan komme til å spille en rolle i eventuell konflikt mellom de tre landene. GERD ligger i lavlandet, nær Etiopias grense mot Sudan.

– Dammen er militærstrategisk vanskelig å forsvare, sier Tronvoll.

Han peker på Sudans nye rolle som tettere knyttet opp til Egypt som en faktor som kan øke trusselen om militær konflikt, og peker på de felles militærøvelsene som er holdt.

Også Tronvoll peker imidlertid på at signalene fra de tre landene er motstridende, og ikke helt til å bli klok på. Skal det bli en løsning, sier han, må det bli enighet om hva som skal skje i perioder med lite nedbør, og hvilke spilleregler som skal gjelde om det oppstår uenighet i etterkant.

 

Alle kunne tjent på dammen

Mats Eriksson er senior manager ved Stockholm International Water Institute (SIWI), og dessuten tilknyttet Unesco-senteret International Centre for Water Cooperation. SIWI har arbeidet med fordelingen av vannet i Nilen i mer enn ti år, og blant annet bidratt til å legge til rette for dialog mellom partene.

Eriksson sier at Etiopia, Egypt og Sudan ikke er uenige om alt. De er enige om at fyllingen av dammen må gå over flere år, og at hvor mange år det skal ta, må tilpasses nedbørsmengden i åra som kommer. Uenigheten dreier seg blant annet om hvilke status en avtale skal ha.

 

NTB_YW1rInJOEs0.jpg

Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) slik den så ut i juli 2020. Foto: Adwa Pictures / AFP Photo / NTB

 

I likhet med Tronvoll peker Eriksson på behovet for forutsigbarhet i tørkeperioder. I slike perioder vil både GERD og andre store dammer i regionen, som Egypts store dam ved Aswan, gradvis tømmes. Hva skal skje når regnet kommer tilbake og de skal fylles opp igjen?

– Etter en periode på to-tre år med tørke må man ha en enighet om hvordan man skal fylle de tomme dammene igjen. GERD først, Aswan-dammen først, eller begge to like mye samtidig? Her trengs det en avtale på plass før en slik tørkesituasjon oppstår, slik at man ikke er nødt til å forhandle midt under tørken, sier Eriksson.

Paradokset er at både Etiopia, Sudan og Egypt kan ha mye å tjene på GERD, om landene bare kunne stole på hverandre.

Dersom hele denne delen av Nil-vassdraget fra Den blå Nilens kilder til Middelhavet hadde vært ett land, så ville dammen ikke skapt noen problemer, sier Eriksson.

– Hvis dette hadde vært ett land, ville GERD vært udelt positivt. Dammen samler opp vann i periodene på året med regn. På grunn av at dammen ligger høyt over havet er det mindre fordamping av vann enn fra reservoarene lenger ned, som i Egypt. GERD vil dessuten redusere flomtoppene, noe som er bra for både Sudan og Egypt, påpeker han.

Eriksson mener at den beste måte å bygge økt tillit på er gjennom samarbeid på ulike sektorer, som handel, energisamarbeid og matvareproduksjon.

 

Artikkelen er endret 22.06.2021 kl 17.30. I en tidligere versjon sto det en upresis formulering om at statsminister Abiy Ahmed i Etiopia stilte til gjenvalg i valget 21.06. Det korrekte er at Abiy i 2018 ble utpekt til statsminister av nasjonalforsamlingen, etter at forgjengeren Hailemariam Desalegn trakk seg.

 

Grand Ethiopian Renaissance Dam

- Grand Ethiopian Renaissance Dam (GERD) blir Afrikas største vannkraftverk. Bygges på Den blå Nilen, som utgjør over halvparten av Nilens vannføring. Den blå Nilen møter Nilens andre hovedløp, Den hvite Nilen, ved Khartoum i Sudan.

- GERD bygges av det statlige Ethiopian Electric Company og skal fange opp vann fra det etiopiske høylandet. Den ligger nær grensa til Sudan, i regionen Benishangul-Gumuz.

- Skal få en installert kapasitet på 6,4 gigawatt (GW). Til sammenligning er Norges største kraftverk, Kvilldal i Suldal i Rogaland (en del av Ulla-Førre-utbyggingen) på 1,2 GW.

- GERD skal nå være 80 prosent ferdig bygd, ifølge etiopiske myndigheter.

- Det som i dag er Afrikas største vannkraftverk er Aswan i Egypt med en installert kapasitet på 2,1 GW (bygd 1960-1970).  GERD får tre ganger så stor kapasitet for kraftproduksjon.

- Byggesummen er beregnet til fem milliarder dollar (42 milliarder kroner).

- Reservoaret blir en av Etiopias største innsjøer, med et areal på 1874 kvadratkilometer.

- Fyllingen av dammen vil ta flere år. Etiopia startet fyllingen i fjor, og planlegger å fortsette i år. Sudan og Egypt, som begge blir sterkt berørt av utbyggingen, mener dette ikke kan skje uten en avtale om fordelingen av vannet.

Slike konflikter ender sjelden opp med krig

Ashok Swain, professor ved Uppsala universitet

Dammen er militærstrategisk vanskelig å forsvare

Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høyskole

Hvis dette hadde vært ett land, hadde GERD vært udelt positiv

Mats Eriksson, senior manager og ekspert ved Stockholm International Water Institute
Publisert: 22.06.2021 06.59.30 Sist oppdatert: 22.06.2021 06.59.30