Afrkansk film- og tv-produksjon er i vekst, fastslår en ny FN-rapport. Bildet er fra den populære sørafrikanske spionserien Queen Sono. Hovedrollen blir spilt av Pearl Thusi. Serien kan du se også på Neflix i Norge. Foto: Netflix / Courtesy Everett Collection.

Afrikanske filmer og serier stadig mer populære

I dag jobber fem millioner i filmindustrien på det afrikanske kontinentet. Tallet kan firedobles, sier en ny rapport.  Netflix-produksjoner som det sørafrikanske spiondramaet Queen Sono blir stadig mer populære og bidrar til vekst i bransjen. Den kan du se i Norge og.

For første gang har FN kartlagt filmindustrien i 54 afrikanske land. FN organisasjonen for undervisning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco) har gjennom 100 individuelle intervjuer og offisielle erklæringer fra myndighetene dannet seg et bilde av situasjonen i sektoren.

 

Kan gi arbeid til 20 millioner

– Dette er en historisk gjennomgang, som vil gjøre det mulig å styrke afrikansk film fremover, sa Toussaint Tiendrebeogo, leder for mangfoldige kulturelle uttrykk i Unesco.

Han la fram FN-rapporten i Paris tirsdag ettermiddag, sammen med ledende produsenter, regissører og skuespillere fra forskjellige afrikanske land. Formålet med rapporten er å identifisere styrker og svakheter i industrien, og oppfordre til mer samarbeid på tvers av landegrensene. I dag jobber fem millioner i filmsektoren på kontinentet. Unesco anslår altså at antallet kan øke til 20 millioner om industrien blir prioritert høyere.

– Kontinentet er fullt av dyktige filmskapere som kan få til flere store produksjoner, men de trenger bedre rammevilkår, sa Tiendrebeogo.

 

Sørafrikansk spiodrama populært

Strømmetjenenesten vokser i Afrika også. Digitalisering og økende nettilgang gir både nye muligheter og utfordringer, ifølge rapporten. I dag er amerikanskeide Netflix den største strømmetjenesten på det afrikanske kontinentet, med over to millioner abonnenter.

Etter følger sørafrikanske ShowMax med 688 000 tusen abonnenter, og nigerianske IrokoTV med 331 000. Det er på TV-skjermer, i kinosalen eller gratis på mobilen at folk flest ser på video. I Nigeria har antall kinosaler økt de siste årene: Mellom 2015 og 2020 så landet en oppgang på 200 prosent.

Under pandemien skjedde også en interessant utvikling. Da produksjonene fra Hollywood lot vente på seg, så det nigerianske filmpublikummet flere Nollywood-filmer. I 2020 steg kinoinntektene fra nigerianskproduserte filmer med  femti prosent.  

Også på strømmetjenestene øker etterspørselen etter afrikanskprodusert innhold. Blant de mest populære produksjonene på afrikansk Netflix er for eksempel spionserien Queen Sono, krimserien Blood and water og komedien How to ruin Christmas – alle tre sørafrikanske. FN-rapporten anslår at en økt innholdssatsning kan øke inntektene til 20 milliarder amerikanske dollar totalt.

 

– Spennede miks av afrikanske filmer 

Også programmet til Film fra Sør preges i år av den økende populariteten til afrikanskl film. Presseansvarlig Johanne Svendsen Rognlien sier at "det er en spennende miks av filmer fra det afrikanske kontinentet i år."

– Det gjelder både tema og sjanger. Vi har blant annet vår aller første film fra Somalia, Guled og Nasra (red. anm. eng. tittel The Gravedigger's Wife) på programmet noensinne. Den vises i seksjonen Nye Stemmer og er et godt sted å begynne, sier Rognlien.

Hun nevner også to filmer fra Sør-Afrika: Periode dramaet, Dream Forest, lagt til 1920-tallet og skrekkfilmen Gaia – begge fra Sør-Afrika, samt dokumentarfilmen om tigerhandel, The Tiger Mafia, presidentvalget i Zimbabwe i President og det å være migrant i Mali i The Last Shelter 

I tillegg møter vi verdens eldste skoleelev i den kenyanske filmen Gogo, og i filmen Lingui, the Sacred Bonds, fra Chad,  møter vi en troende mors oppgjør med undertrykkende tradisjoner, sier Rognlien. 

I filmen Lingui, the Sacred Bonds, fra Chad,  møter vi en troende mors oppgjør med undertrykkende tradisjoner. Filmen er fra Chad og kan sees på årets Film fra Sør-festival som starter 11. september. 

 

Nigeria størst

Nesten 60 prosent av landene i Afrika rapporterte om en økning i film- og TV-produksjon de siste årene. Nigeria er den langt mest produktive, med sin Nollywood-industri lager landet rundt 2600 filmer i året, etterfulgt av Ghana med 600 og Kenya og Tanzania med 500. Men selv om disse landene produserer flest filmer, er det Nigeria, Sør-Afrika og Egypt som har de største sektorene, med mer langsiktige og ressurskrevende produksjoner.

Kun 19 av de 54 landene har offentlige støtteprogrammer for filmproduksjon, finner rapporten. Det peker filmskaperen Mati Diop på som et av de største problemene under lanseringen av FN-rapporten.  Hun har regissert filmen Atlantique, et overnaturlig romantisk drama. Den handler om hvordan økonomisk usikkerhet blant unge i Senegal får dem til å risikere livet på reise til Europa. Filmen konkurrerte om gullpalmen på filmfestivalen i Cannes. Den har hatt stor internasjonal suksess og er nå tilgjengelig på Netflix.

 

Trenger aktiv kulturpolitikk

– Det har vært fantastisk for meg, men det er ikke representativt for afrikanske filmskapere.

–  Jeg er franskafrikaner og får nyte noe av verdens beste offentlige ordninger for film i Frankrike. Det trengs mer oppmerksomhet og mer finansiell støtte til afrikanske land, sa Diop. Hun mente mange filmskapere på kontinentet lider av mangelen på en kulturpolitisk visjon hos myndighetene, og at et pengefond ikke er nok for å endre på det.

– Ordet «kultur» må virkelig bety noe for dem som tar beslutningene. Det holder ikke å ha talent og ambisjoner som ung afrikansk filmskaper, om ingen vil satse på deg. Vi er nødt til å prioritere utdanning, sa Diop.

Hun pekte på at det er for få seriøse filmutdanninger, og at mange av dem som finnes er for teoretiske, noe som også FN-rapporten finner. Den peker også på at mange av utdanningene sliter med å holde tritt med den raske teknologiske utviklingen.

 

Etterlyser tydeligere tiltak

Selv om Netflix og andre bidrar til inntekter er Ikke alle like entusiastiske overfor strømmetjenestenes potensiale. Den anerkjente maliske filmregissøren Abderrahmane Sissako, som blant annet står bak den Oscar-nominerte filmen Timbuktu, frykter at filmskapere kan få dårligere arbeidsvilkår.

– Om afrikansk film virkelig skal blomstre, tror jeg ikke disse store plattformene er fremtiden, sa han under rapportlanseringen i Paris.

– Vi trenger midlene til å styre vår egen kreativitet. Ellers kan vi bli berøvet. Hvis industrien på bakken ikke styrkes, skjer det ingenting. Vi må sikre støtte fra myndighetene, og her er utdanning er essensielt. Men den vil ikke styrkes om det ikke er noen reell politisk vilje til å ta vare på filmsektoren, sa Sissako.

Litt over halvparten av de kartlagte landene har utarbeidet en egen filmpolitikk. Men ettersom det ofte dreier seg om reguleringer, ser mange filmskapere dem som mer begrensende enn støttende, ifølge rapporten. Under lanseringen etterlyste filmregissøren Sissako et tydeligere initiativ fra FN, han mener Unesco kan spille en rolle i å utvikle nye utdanningsprogrammer i filmsektoren.

– Om det ikke kommer noe konkret ut av dette, er det nok et møte med tomme løfter. Jeg har vært med på mange av disse før. Jeg vil ikke høres pessimistisk ut, men det holder ikke med velvilje. Vi trenger mer enn det, sa han.

 

Funn fra rapporten: 

Arkivmateriale av afrikansk film står i fare for å gå tapt. Bare åtte land har et eget byrå som arkiverer film, og mange lokale arkiver fra femtitallet og fram til i dag har blitt borte.

Det er ujevn kjønnsfordeling i sektoren. Kun ti prosent av dem som arbeider i filmindustrien i Sentral-Afrika er kvinner. I flere arabisk- og engelsktalende land, som Tunisia, Marokko, Kenya, Sør-Afrika, Rwanda og Zimbabwe, er kvinneandelen oppe i 30 prosent.

 

50 prosent av inntektene fra den afrikanske filmindustrien blir borte på grunn av piratkopiering. Tre land rapporterer at det gjelder over 70 prosent.

 

Publisert: 08.10.2021 12.21.51 Sist oppdatert: 08.10.2021 12.21.51