Copyright © fotograf  Nepal, utdanning, funksjonshemmede

Det er innen utdanning at både målrettet og inklusiv bistand til funksjonshemmede har økt mest. Her fra en blindeskole i Nepal der lærer Bibek Chhetri hjelper Pravin Acharya med blindeskrift. Foto: Ken Opprann /arkiv

Ny studie: Lite norsk bistand når de funksjonshemmede

Politiske festtaler og vedtak til tross, det er langt igjen til norsk bistand er inkluderende for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det utgjør en marginal del av den totale bistanden, viser en ny studie. – Alarmerende, sier Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 12.01.2021 14.33.04

– Målsetningen er at bistanden skal være inkluderende. Men inkludering av funksjonshemmede er marginal i alle deler av norsk bistand med unntak av utdanningssektoren, fastslår Annika Nilsson fra NIDS Development Services.

De har laget en studie av Norges forsøk på å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser i norsk bistand i årene 2010 til 2019, på oppdrag av Norads evalueringsavdeling. Studien inngår i arbeidet med en planlagt evaluering av norsk bistand til funksjonshemmede. Teamet analyserte i overkant av 30 000 bistandsutbetalinger.

 

Stor hopp, fortsatt marginal

Bistanden rettet målrettet mot funksjonshemmede utgjorde rundt 100 millioner kroner i årene fram til 2019 da støtten økte til 240 millioner kroner. Det gikk fra å utgjøre 0,34 prosent av bistandsbudsjettet til 0,63 prosent. Dette hoppet var delvis et resultat fra gjennomslag Kristelig folkeparti fikk i Granavolden plattformen til regjeringen.

Støtten til bistandsprogrammer som omfatter initiativ for å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelse økte fra 0,7 prosent av bistandsbudsjettet i 2013 til 2,8 prosent i 2015 – og har siden holdt seg på dette nivået. Denne økningen er primært knyttet til inklusive utdanningsprogrammer til UNICEF og flere programmer gjennom Verdensbanken. I utbetalinger har slike inklusive bistandsprogrammer økt fra 180 millioner i 2010 til en milliard kroner i 2019.

 

–  Forstemmende

– Rapporten slår fast at det er veldig langt fram. Dette er forstemmende dårlig. Alle snakker om at «ingen skal etterlates», men det skjer ikke i praksis, sier Morten Eriksen i Atlas-alliansen. Alliansen og Redd Barna har vært hoved pådriverne for å øke støtte til mennesker med funksjonsnedsettelse både ved at prosjekter er målrettet mot disse gruppene og at det alle bistandsprogrammer utformes slik at funksjonshemmede også kan nyte godt av dem. Atlas-alliansen er også hovedkanalen for mer enn 50 prosent av de øremerkede bevilgningene.

–  De lave tallene er alarmerende. Norad må stille mye tøffere krav ved inngåelse og oppfølging av alle sine avtaler, mener Eriksen.

 

Mest innen utdanning

Det er innen utdanning at både målrettet og inklusiv bistand til funksjonshemmede har økt mest. 32 prosent av all norsk utdanningsbistand hadde et element av støtte til funksjonshemmede ved seg, viser studien.

– Dette betyr at 68 prosent av norsk utdanningsbistand er ekskluderende for mennesker med funksjonsnedsettelse, kommenterer Eriksen.

Helse- og sosialbistand har på sin side sett en nedgang i både målrettet og inklusiv bistand til funksjonshemmede. Bare to prosent av denne bistand hadde «funksjonshemmede» markører. Dette til tross for at mellom 10 – 15 prosent av mennesker i verden har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

– Det som kanskje var mest overraskende var at ikke engang en prosent av den humanitære innsatsen er inkluderende for funksjonshemmede, sa Nilsson da hun presenterte studien på et webinar tirsdag.

«Generelt har det vært en begrenset samsvar mellom politiske forpliktelser og prioriteringer – og de faktiske utbetalinger,» skriver forfatterne av studien, Hege M Larsen og Annika Nilsson.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.01.2021 14.33.04 Sist oppdatert: 12.01.2021 14.33.04