Ishtiaq Mahsud / AP / NTB

Pakistanske Taliban sto for noen år siden sterkt i Sør-Waziristan. På bildet ses en gruppe som patruljerer de områdene i 2012. De ble senere fordrevet av pakistanske militære offensiver, men nå gjenetablerer de seg i området – oppmuntret av Talibans maktovertagelse i Afghanistan. – TTP vil ikke ta til takke med å styre en liten del av Pakistan. Bevegelsen vil utvilsomt ha mer makt, sier Bill Roggio fra den amerikanske tenketanken Foundation for Defense of Democracies. Foto Ishtiaq Mahsud / AP / NTB

Vind i seilene for Pakistans Tehrik-e-Taliban. USA bekymret.

Pakistanske Taliban er svært oppmuntret av utviklingen i Afghanistan. Også andre religiøse krefter i Pakistan surfer på Talibans seier i nabolandet.

Pakistans Taliban, kjent som Tehrik-e-Taliban eller TTP, deler mye av den samme fundamentalistiske ideologien til Taliban i Afghanistan. De to gruppene regnes da også som nære allierte.

TTP oppsto på begynnelsen av 2000 -tallet og gjennomførte i mange år blodige og til dels omfattende aksjoner mot pakistanske myndigheter. Målet var å ta kontrollen i stammeområdene mot grensen til Afghanistan og på sikt velte regjeringen.

For sju år siden slo imidlertid den pakistanske hæren kraftfullt til mot Taliban. Bevegelsen ble nesten helt slått ned og fordrevet fra sine områder.

 

Gjenoppstår

Nå er det mye som tyder på at bevegelsen gjenoppstår. Det sirkulerer mange fortellinger om at Taliban er i ferd med å øke sin innflytelse i grenseområdene igjen.

Lokale entreprenører forteller at de blir presset for avgifter for hver kontrakt de inngår av Taliban. De forteller også at Taliban har drept personer som har trosset dem.

I begynnelsen av september bygde entreprenøren Noor Islam Dawar en liten kanal ved byen Mir Ali nær den afghanske grensen. Kostnadene for kanalen lød på bare drøyt 40.000 kroner. Taliban kom likevel på døra og krevde en andel på rundt 9.000 kroner. Dawar hadde ingenting å gi og ba ifølge slektninger og lokale aktivister om forståelse for dette. En uke senere ble han funnet drept. Familien hans er ikke tvil om at Taliban sto bak.

 

Trygge områder i Afghanistan

TTP har i lengre tid – og før afghanske Taliban inntok Kabul 15. august – etablert seg i trygge områder i Afghanistan. Da Kabul falt var det en enorm oppmuntring for dem.

– Afghanske Talibans fantastiske suksess med å beseire den amerikanske stormakten har uten tvil oppmuntret TTP. De ser nå ut til å tro at også de kan føre en vellykket jihad mot den pakistanske «vantro» staten, sier Brian Glyn Williams. Han er professor i islamsk historie ved University of Massachusetts og ekspert på jihadistbevegelser.

–TTP har kommet tilbake i opprørsmodus, fastslår han.

I flere måneder har angrepene fra TTP økt. Mer enn 300 pakistanere har blitt drept i terrorangrep siden januar, blant dem er 144 militære. Tallene er hentet fra Pakistans Institutt for konflikt og sikkerhetsstudier.

 

Fundamentalistiske vinder

Også sterkt religiøse partier i Pakistan finner næring i det som har skjedd i Afghanistan.

– Maktovertakelsen har gitt ny energi til radikale, religiøse partier i Pakistan, forteller Amir Rana, som leder Det pakistanske instituttet for fredsstudier.

Disse partiene går til stadighet til angrep mot sjiamuslimene og kaller dem for kjettere. Sjiamuslimene er en minoritet i Pakistan.

De mobiliserer også store demonstrasjoner der de forsvarer sin fundamentalistiske tolkning av islam.

Partiet Tehreek-e-Labbaik Pakistan jobber blant annet hardt for å beskytte en svært kontroversiell blasfemilov. Denne loven har blitt brukt mot minoriteter og motstandere. Det har også vært episoder der folkemengder ganske enkelt har gått til angrep og drept personer på grunn av en beskyldning om at de har fornærmet islam.

 

Støtter en islamsk regjering

– Pakistan står i fare for å forvandle seg til et samfunn som ligner på det Taliban-styrte Afghanistan, advarer Rana.

En meningsmåling gjennomført av Gallup Pakistan, viser at 55 prosent av pakistanerne ville støtte en «islamsk regjering» som ligner Talibans. 2.170 pakistanere deltok i undersøkelsen som ble foretatt rett etter at Taliban hadde overtatt makten i Kabul.

Pakistan har foreløpig ikke villet anerkjenne Taliban-regjeringen i Afghanistan, men regjeringen har presset på for at verden skal forholde seg til de nye makthavere.

Regjeringen har blant annet oppfordret USA til å frigjøre midler til den afghanske regjeringen. På den andre siden har de også bedt Taliban om å være mer inkluderende overfor minoriteter og motstandere.

 

Amerikansk bekymring

USA på sin side er bekymret for at Pakistan skal nærme seg afghanske Taliban. Forholdet mellom Pakistan og USA bærer mye preg av mistillit.

Pakistanske myndigheter er irriterte og sinte over amerikanske anklager om at de jobbet mot USA for å hjelpe Taliban til makten.

Myndighetene peker på at de spilte en viktig rolle for å bringe Taliban til forhandlingsbordet med USA. Disse forhandlingene førte som kjent til avtalen som banet vei for USAs endelige tilbaketrekning fra Afghanistan.

 

Langvarige bånd

Pakistans bånd til Taliban er imidlertid langvarige. De går tilbake til 1980-tallet da Sovjetunionen okkuperte nabolandet. Spesielt har det vært et godt forhold mellom den pakistanske etterretningstjenesten, ISI, og den afghanske Haqqani-gruppen, som i dag er blitt en av Talibans mektigste fraksjoner.

Asfandyar Mir, som er seniorekspert ved Det amerikanske fredsinstituttet, forteller at Pakistan i høst har henvendt seg til Afghanistans nye innenriksminister Sirajuddin Haqqani – for å få hjelp til å innlede samtaler med pakistanske Taliban.

Enkelte ledere i TTP i Nord-Waziristan skal være villige til å forhandle. Men de mest voldelige grupperingene, ledet av Noor Wali Mehsud, er ikke interessert i noen samtaler.

– Mehsud ønsker å ta kontrollen over Sør-Waziristan, sier Mir.

Han sier det er uklart om Haqqani vil klare å få Mehsud til forhandlingsbordet – eller om afghanske Taliban er villige til å bryte de nære båndene til pakistanske Taliban.

 

Vil ha mye makt

Anonyme pakistanske kilder som står TTP nær opplyser til nyhetsbyrået AP at gruppen stiller en rekke betingelser for å inngå forhandlinger med myndighetene i Islamabad. Blant annet krever de kontroll over deler av stammeområdene og innføring av et sharia-styre der. De vil også ha retten til å beholde sine våpen.

Kildene vil ikke stå fram med navn, blant annet fordi de frykter represalier.

Bill Roggio fra den amerikanske tenketanken Foundation for Defense of Democracies, mener at Pakistan ønsker å innlede samtaler med Taliban for å stoppe de økende angrepene på militæret.

Men han tror konsekvensene kan bli som å åpne Pandoras eske.

– TTP vil ikke ta til takke med å styre en liten del av Pakistan. Bevegelsen vil utvilsomt ha mer makt. TTP vil styre Pakistan slik Taliban nå styrer Afghanistan, mener Roggio.

Publisert: 22.10.2021 10.47.12 Sist oppdatert: 22.10.2021 10.47.12