En afghansk bonde ute på opiumsåkeren i Helmand-provinsen 22. mars i år. På tross av at USA har brukt over 9 milliarder dollar på prosjekter for å stanse opiumsproduksjonen, er Afghanistan fortsatt verdens klart største produsent av opium. Nå ekspanderer også produksjonen av et nytt narkotikum - metamfetamin. Foto: Ghulamullah Habibi / NTB

Taliban profiterer når afghanske narkohandlere kaster seg inn i nytt marked: metamfetamin

Opprørsbevegelsen Talibans framgang på slagmarken betyr samtidig at bevegelsen også sikrer seg en sterkere kontroll over landets narkotikahandel. Mens bevegelsen lenge har hatt gode inntekter fra produksjon og smugling av heroin, har det nå åpnet seg et nytt lukrativt marked: eksport av metamfetamin.  

Det er det velrennomerte tidskriftet og nettmediet Foreign Policy som omtaler forholdet i en nettartikkel denne uka. Overskriften er The Taliban are Breaking Bad – med tydelig henvisning til en kjent tv-krimserie.

Nettmediets korrespondent i Kabul har intervjuet en rekke kilder lokalt og internasjonalt. Kildene mener Taliban allerede må regnes som en del av verdens ledende narkotikakartell.

Samtidig som Taliban nå – i kjølvannet av at internasjonale styrker har trappet ned sitt nærvær i landet – raskt har overtatt den militære kontrollen over store områder i landet, inkludert flere grenseoverganger, åpner det seg også nye muligheter for å ekspandere narkotikasmugling. Et nytt trekk ved den illegale virksomheten er at afghanske narkotrafikanter bruker tidligere handelsruter for heroin også til å pushe metamfetamin. De nye markedene for afghansk «meth» er Australia, Asia, Nord-Amerika, Europa og Afrika.

Allerede i dag anslår eksperter at Taliban tjener om lag 3 milliarder dollar (om lag 27 milliarder kroner) på produksjon, kontroll og skattlegging av handel med opium og heroin, primært fra områder i det sørlige Afghanistan.

 

85 prosent av verdens heroinproduksjon

Cesar Guedes-Ferreyros, som leder FNs kontor for narkotika og kriminalitet i Kabul, sier til Foreign Policy at 85 prosent av verdens produksjon av heroin har sitt utspring i Afghanistan.

I Australia, som sammen med Japan er et stort marked for Afghanistans nye salgsvare, er verdien på en kilo afghansk heroin om lag 250.000 dollar. Til sammenligning er prisen på metamfetamin, som er enklere å produsere, 700.000 dollar per kilo, opplyser eksperter til FP.

En EU-finansiert studie konkluderte i fjor med at Afghanistan hadde blitt en betydelig «produsent og tilbyder av relativt store mengder billig efedrin og metamfetamin» og at produksjonen kunne bli på nivå med opiater. For ett eneste distrikt, Bakwa i landets nordvestlige del, med en befolkning på 80.000 mennesker, ble det anslått at den potensielle inntjeningen ved å dyrke og bearbeide efedraplanter lå på om lag 240 millioner dollar.

Efedra-planten, som danner basis for produksjon av metamfetamin, dyrkes nå på stadig større områder i Afghanistan, mener internasjonale narkotikaeksperter. Foto: NTB

En afghansk kilde i narkotikapolitiet kaller utviklingen i Afghanistan og dens følger for internasjonal narkotikahandel «en kommende katastrofe for verden», skriver FP.

 

Norsk professor: – Mange aktører deltar

Den norske Afghanistan-kjenneren, forskningsprofessor Kristian Berg Harpviken anerkjenner narkotikahandelenes store betydning for økonomi og politikk i landet, men understreker at det er flere aktører – i tillegg til Taliban – som også er involvert i den illegale virksomheten. 

– Hvis alle aktører maktet å samarbeide like godt om politikk som det de gjør om narkotika, så ville mye kunne ha sett bedre ut i landet, sier Harpviken.

Han mener at hele regjeringsapparatet, inkludert sikkerhetstjenestene, også har koblinger til narkohandel.

– For Talibans vedkommende hadde de jo en annen tilnærming tilbake i 2001, da de også bekjempet narkotikaproduksjon. I ettertid har bevegelsen endret linje igjen og blitt gradvis mer interessert i narkotikainntekter, blant annet som et ledd i å bli mindre avhengig av Pakistan og diversifisere sine inntekter, sier professoren.

Professor Kristian Berg Harpviken mener at en rekke aktører i Afghanistan spiller en rolle i narkotikahandelen.

Han mener det er tydelige koblinger mellom konflikt og kontroll over narkotikainntektene, og viser blant annet til at områdene med høy illegal  produksjon også ofte er de som har mest krigshandlinger.

Ifølge Harpviken kommer narkoinntektene til Taliban og andre militære aktører blant annet fra ulike typer skattlegging og i form av betaling for tilrettelegging for produksjon og beskyttelsespenger.- 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.07.2021 11.41.38 Sist oppdatert: 20.07.2021 11.41.38