– Som telekomoperatør er vi pålagt å betale en årlig lisensavgift. Gjør vi ikke det kan det føre til suspensjon eller oppsigelse av avtalen, sier Tormod Sandstø.
Ifølge Bistandsaktuelts kilder har regimet gjentatte ganger siden kuppet etterlyst lisenspengene, som den norske telegiganten nå har besluttet å betale. Sandstø sier betalingen skjer etter grundige juridiske vurderinger, og at den er helt nødvendig for at Telenor skal kunne fortsette å tilby sine tjenester i Myanmar.
– Derfor oppfyller vi også i år vår del av avtalen, men vi gjør det under sterk protest mot utviklingen vi har sett den siste tiden. Telenor oppfordrer myndighetene til umiddelbart å åpne datanettverket og å overholde sine forpliktelser til internasjonal menneskerettighetslovgivning. Beslutningen er basert på en bred vurdering som inkluderer juridiske aspekter og sikkerheten til våre ansatte.
Bekymret for voldseskalering
Sandstø vil ikke opplyse hvor mye Telenor denne uka overfører til burmesiske myndigheter, men da Telenor inngikk avtalen i 2014 ble det kjent at lisens-kostnaden – over en 15-års-periode – var på 500 millioner USD. Deler av denne ble betalt som et engangsbeløp, hvorpå selskapet må innfri delbetalinger på årlig basis.
– Vi offentliggjør ikke kostnad for lisens, sier Sandstø.
I en uttalelse publisert på Telenors nettsider etter at Bistandsaktuelt stilte spørsmål om lisensavgiften, heter det at telegiganten, med den norske stat som største eier, betaler lisensavgiften til «Myanmars telekom-regulator, representert ved Ministry of Transport and Communication».
Telenor betaler lisensavgiften kun dager etter en urovekkende voldseskalering, som har gjort at UD nå oppfordrer norske borgere til å forlate landet.
Samtidig som junta-leder Min Aung Hlaing og hans generaler lørdag feiret «de væpnede styrkers dag», skal minst 114 mennesker ha blitt drept i en rekke byer i Myanmar. Dét betyr de høyeste dødstallene på én dag siden 1. februar, men volden fortsetter; 37 ble drept søndag, 14 på mandag. Minst
Minst 114 mennesker ble drept samtidig som Tatmadaw feiret «militærets dag» lørdag. Søndag fortsatte protestene mot regimet i bydelen Thaketa i Yangon. Så langt er minst 500 mennesker drept siden kuppet 1. februar. Foto: Str. / New York Times / NTB
Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) melder at 510 mennesker er drept siden juntaen tok makten i en «volds-orgie» som av stadig flere omtales som forbrytelser mot menneskeheten. Men tallene viser kun de organisasjonen har klart å registrere, det presiseres at det kan være langt flere drepte.
I tillegg er 2574 er arrestert. Minst.
– Vi fordømmer bruk av vold mot demonstranter og sivile. Det er trist å se disse handlingene fra militæret, sier Sandstø.
«Telenor Group er alvorlig bekymret av den negative utviklingen, og utilgjengeligheten av mobildatanettverket siden 15. mars», heter det i den ferske uttalelsen på Telenors nettsider. Sandstø påpeker at selskapet står overfor en rekke dilemmaer i Myanmar, inkludert juridiske og lisensierende forpliktelser «som under normale omstendigheter er forretningsmessige».
– Vi fastholder at nettverket alltid skal holdes åpent slik at folk kan holde kontakten med hverandre, samt at deres grunnleggende rettigheter til sikres. Derfor har vi gjentatte ganger vært tydelig på vår kritikk mot myndighetene, sier Sandstø.
– Ikke mulig å kommentere direktiver
– Men hva gjør dere konkret for å ivareta sikkerheten til egne kunder?
– En av våre viktigste prioriteringer har hele tiden vært å gjøre det vi kan for å holde nettverket oppe. Vi har vært tydelige i vår kritikk av nedstengingene fordi vi mener kommunikasjonstjenester er avgjørende for folks tilgang til viktig informasjon, ytringsfrihet og kontakt med venner og familie i denne vanskelige situasjonen.
– Har Telenor fått direktiver om overlevering av Telenor-kunders brukerdata?
– Det er dessverre ikke mulig for oss å kommentere direktivene nå. Vi ønsker å være åpen om situasjonen og har vært tydelig i kritikken av den foreslåtte cybersikkerhetsloven, og vi kommuniserte om nedstenging og direktivene fra myndighetene etter at unntakstilstanden trådte i kraft. Ønsket om å kommunisere direktivene vi mottar fra myndighetene ligger fast.
– Hvorfor måtte dere slutte å publisere direktivene fra myndighetene?
– Fordi vi må balansere ønsket om åpenhet, med sikkerheten til våre ansatte. Vi er lei oss for at vi nå ikke kan kommunisere slik vi ønsker.
Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, motsatte Telenor seg et lovforslag som kan gi militærregimet tilgang til Telenorkunders brukerdata. Sandstø vil ikke svare på om regimet har gitt en tilbakemelding på Telenors kontante høringssvar, men sier «Cyber Security Bill, slik forslaget var formulert, ikke er implementert».
– Vanskelige dilemmaer
Regimets State Administrativ Council (SAC) har kommet med tillegg til flere andre lover som påvirker telekommunikasjonen. Bistandsaktuelt spør Sandstø om disse betyr at cyber-loven for alle praktiske formål er implementert:
– Disse lovene påvirker alle innbyggere i Myanmar. Vi er regulert av telekomloven, og virksomheten er dermed ikke direkte påvirket av dette, sier Sandstø.
Han forteller at regimet har endret eksisterende Electronic Transaction Law.
– I dette er noen deler av den foreslåtte cybersikkerhetsloven tatt med, blant annet kapittelet om beskyttelse av personopplysninger, samt noen bestemmelser om lovbrudd og straff. Endringene er gjennomført uten en tilstrekkelig prosess, og vi er bekymret for hvordan dette kan påvirke folks rettssikkerhet.
– Men det er viktig å presisere at Telenor har operasjonell kontroll på eget nettverk.
Lørdag feiret hærsjef Min Aung Hlaing og militæret seg selv i en storslått parade i Myanmars hovedstad Naypyitaw. Samtidig fortsatte volden over hele Myanmar. Foto: Str. / EPA NTB
– Hva er argumentene for å fortsette virksomheten i et militær-styrt Myanmar?
– Telenor gikk inn med et klart mål om å støtte landets demokratiske og økonomiske utvikling. På syv år har Myanmar gått fra å være et land nesten uten tilgang på kommunikasjonsteknologi, til at folk flest har smarttelefoner og tilgang til noen av de raskeste mobilnettene i Asia.
Sandstø sier Telenor ønsker å fortsette å være til stede for sine 16 millioner kunder fordi selskapet har sett hvilken betydning kommunikasjonsteknologi kan ha for å utjevne forskjeller og bidra til inkluderende økonomisk vekst.
– Nå står vi midt opp i en helt ny og uregelmessig situasjon og har fokus på dét. Vi har et stort ansvar for å ta vare på både ansatte og kunder i et samfunn som trenger tilgjengelige kommunikasjonstjenester.
– Men finnes det «en rød linje», der det ikke lenger er forsvarlig å fortsette?
– Vi har vært helt åpne om at vi står overfor vanskelige dilemmaer. Alle mobiloperatørene i Myanmar har blitt beordret til å midlertidig stenge tilgangen til internett og til å blokkere sosiale medier. Vi tror på åpen kommunikasjon, og er klare på at tilgang til mobiltjenester bør opprettholdes, særlig i krisetider. Å stenge tilgangen til kommunikasjon er derfor ikke enkelt for oss, men som en lokal arbeidsgiver må Telenor Myanmar håndtere en vanskelig situasjon og prioritere sikkerheten til de ansatte. Som sagt, er vi bekymret for situasjonen og har protestert til myndighetene mot nedstengingene, sier Sandstø.
