NYAN ZAY HTET

Telenor vil fortsatt ikke svare på om burmesiske myndigheter har bedt den norske telegiganten om å utlevere Telenor-kunders brukerdata. – Vi må balansere ønsket om åpenhet, med sikkerheten til våre ansatte, sier informasjonssjef Tormod Sandstø til Bistandsaktuelt. Bildet er tatt i sentrum av Yangon den 10. februar i år – etter at seniorgeneral Min Aung Hlaing og militæret kuppet makten, men før demonstranter ble møtt med ekstremt grov vold fra regimet. Nå er minst 500 drept, 2500 arrestert. 

Telenors krevende beslutning: Betaler årlig lisensavgift til regimet i Myanmar

Tross militærjuntaens ekstreme vold og et nedstengt datanettverk, betaler Telenor denne uka en årlig lisensavgift til burmesiske myndigheter. – Beslutningen er basert på en bred vurdering som inkluderer juridiske aspekter og ansattes sikkerhet, sier informasjonssjef Tormod Sandstø.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 30.03.2021 08.33.53

– Som telekomoperatør er vi pålagt å betale en årlig lisensavgift. Gjør vi ikke det kan det føre til suspensjon eller oppsigelse av avtalen, sier Tormod Sandstø.

Ifølge Bistandsaktuelts kilder har regimet gjentatte ganger siden kuppet etterlyst lisenspengene, som den norske telegiganten nå har besluttet å betale. Sandstø sier betalingen skjer etter grundige juridiske vurderinger, og at den er helt nødvendig for at Telenor skal kunne fortsette å tilby sine tjenester i Myanmar.

– Derfor oppfyller vi også i år vår del av avtalen, men vi gjør det under sterk protest mot utviklingen vi har sett den siste tiden. Telenor oppfordrer myndighetene til umiddelbart å åpne datanettverket og å overholde sine forpliktelser til internasjonal menneskerettighetslovgivning. Beslutningen er basert på en bred vurdering som inkluderer juridiske aspekter og sikkerheten til våre ansatte.

 

Bekymret for voldseskalering

Sandstø vil ikke opplyse hvor mye Telenor denne uka overfører til burmesiske myndigheter, men da Telenor inngikk avtalen i 2014 ble det kjent at lisens-kostnaden – over en 15-års-periode – var på 500 millioner USD. Deler av denne ble betalt som et engangsbeløp, hvorpå selskapet må innfri delbetalinger på årlig basis.

– Vi offentliggjør ikke kostnad for lisens, sier Sandstø.

I en uttalelse publisert på Telenors nettsider etter at Bistandsaktuelt stilte spørsmål om lisensavgiften, heter det at telegiganten, med den norske stat som største eier, betaler lisensavgiften til «Myanmars telekom-regulator, representert ved Ministry of Transport and Communication».

Telenor betaler lisensavgiften kun dager etter en urovekkende voldseskalering, som har gjort at UD nå oppfordrer norske borgere til å forlate landet.

Samtidig som junta-leder Min Aung Hlaing og hans generaler lørdag feiret «de væpnede styrkers dag», skal minst 114 mennesker ha blitt drept i en rekke byer i Myanmar. Dét betyr de høyeste dødstallene på én dag siden 1. februar, men volden fortsetter; 37 ble drept søndag, 14 på mandag. Minst

THE NEW YORK TIMES / NYT / NTB  CONFLICT, POLITICS, POLITICAL, VIOLENCE, MYANMAR, ASIA, PROTESTER, PROTESTS, COUP, DEMONSTRATION, GOVERNMENT, POLICE, PROTEST

Minst 114 mennesker ble drept samtidig som Tatmadaw feiret «militærets dag» lørdag. Søndag fortsatte protestene mot regimet i bydelen Thaketa i Yangon. Så langt er minst 500 mennesker drept siden kuppet 1. februar. Foto: Str. / New York Times / NTB

Assistance Association for Political Prisoners (AAPP) melder at 510 mennesker er drept siden juntaen tok makten i en «volds-orgie» som av stadig flere omtales som forbrytelser mot menneskeheten. Men tallene viser kun de organisasjonen har klart å registrere, det presiseres at det kan være langt flere drepte.

I tillegg er 2574 er arrestert. Minst.

– Vi fordømmer bruk av vold mot demonstranter og sivile. Det er trist å se disse handlingene fra militæret, sier Sandstø.

«Telenor Group er alvorlig bekymret av den negative utviklingen, og utilgjengeligheten av mobildatanettverket siden 15. mars», heter det i den ferske uttalelsen på Telenors nettsider. Sandstø påpeker at selskapet står overfor en rekke dilemmaer i Myanmar, inkludert juridiske og lisensierende forpliktelser «som under normale omstendigheter er forretningsmessige».

– Vi fastholder at nettverket alltid skal holdes åpent slik at folk kan holde kontakten med hverandre, samt at deres grunnleggende rettigheter til sikres. Derfor har vi gjentatte ganger vært tydelig på vår kritikk mot myndighetene, sier Sandstø.

 

– Ikke mulig å kommentere direktiver

– Men hva gjør dere konkret for å ivareta sikkerheten til egne kunder?

– En av våre viktigste prioriteringer har hele tiden vært å gjøre det vi kan for å holde nettverket oppe. Vi har vært tydelige i vår kritikk av nedstengingene fordi vi mener kommunikasjonstjenester er avgjørende for folks tilgang til viktig informasjon, ytringsfrihet og kontakt med venner og familie i denne vanskelige situasjonen.

– Har Telenor fått direktiver om overlevering av Telenor-kunders brukerdata?

– Det er dessverre ikke mulig for oss å kommentere direktivene nå. Vi ønsker å være åpen om situasjonen og har vært tydelig i kritikken av den foreslåtte cybersikkerhetsloven, og vi kommuniserte om nedstenging og direktivene fra myndighetene etter at unntakstilstanden trådte i kraft. Ønsket om å kommunisere direktivene vi mottar fra myndighetene ligger fast.

Hvorfor måtte dere slutte å publisere direktivene fra myndighetene?

– Fordi vi må balansere ønsket om åpenhet, med sikkerheten til våre ansatte. Vi er lei oss for at vi nå ikke kan kommunisere slik vi ønsker.

Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, motsatte Telenor seg et lovforslag som kan gi militærregimet tilgang til Telenorkunders brukerdata. Sandstø vil ikke svare på om regimet har gitt en tilbakemelding på Telenors kontante høringssvar, men sier «Cyber Security Bill, slik forslaget var formulert, ikke er implementert».

 

– Vanskelige dilemmaer

Regimets State Administrativ Council (SAC) har kommet med tillegg til flere andre lover som påvirker telekommunikasjonen. Bistandsaktuelt spør Sandstø om disse betyr at cyber-loven for alle praktiske formål er implementert:

– Disse lovene påvirker alle innbyggere i Myanmar. Vi er regulert av telekomloven, og virksomheten er dermed ikke direkte påvirket av dette, sier Sandstø.

Han forteller at regimet har endret eksisterende Electronic Transaction Law.

– I dette er noen deler av den foreslåtte cybersikkerhetsloven tatt med, blant annet kapittelet om beskyttelse av personopplysninger, samt noen bestemmelser om lovbrudd og straff. Endringene er gjennomført uten en tilstrekkelig prosess, og vi er bekymret for hvordan dette kan påvirke folks rettssikkerhet.

– Men det er viktig å presisere at Telenor har operasjonell kontroll på eget nettverk.

STRINGER / EPA / NTB

Lørdag feiret hærsjef Min Aung Hlaing og militæret seg selv i en storslått parade i Myanmars hovedstad Naypyitaw. Samtidig fortsatte volden over hele Myanmar. Foto: Str. / EPA NTB

Hva er argumentene for å fortsette virksomheten i et militær-styrt Myanmar?

– Telenor gikk inn med et klart mål om å støtte landets demokratiske og økonomiske utvikling. På syv år har Myanmar gått fra å være et land nesten uten tilgang på kommunikasjonsteknologi, til at folk flest har smarttelefoner og tilgang til noen av de raskeste mobilnettene i Asia. 

Sandstø sier Telenor ønsker å fortsette å være til stede for sine 16 millioner kunder fordi selskapet har sett hvilken betydning kommunikasjonsteknologi kan ha for å utjevne forskjeller og bidra til inkluderende økonomisk vekst.

– Nå står vi midt opp i en helt ny og uregelmessig situasjon og har fokus på dét. Vi har et stort ansvar for å ta vare på både ansatte og kunder i et samfunn som trenger tilgjengelige kommunikasjonstjenester.

Men finnes det «en rød linje», der det ikke lenger er forsvarlig å fortsette?

– Vi har vært helt åpne om at vi står overfor vanskelige dilemmaer. Alle mobiloperatørene i Myanmar har blitt beordret til å midlertidig stenge tilgangen til internett og til å blokkere sosiale medier. Vi tror på åpen kommunikasjon, og er klare på at tilgang til mobiltjenester bør opprettholdes, særlig i krisetider. Å stenge tilgangen til kommunikasjon er derfor ikke enkelt for oss, men som en lokal arbeidsgiver må Telenor Myanmar håndtere en vanskelig situasjon og prioritere sikkerheten til de ansatte. Som sagt, er vi bekymret for situasjonen og har protestert til myndighetene mot nedstengingene, sier Sandstø.

En av våre viktigste prioriteringer har hele tiden vært å gjøre det vi kan for å holde nettverket oppe

©Kilian Munch

Tormod Sandstø, informasjonssjef i Telenor Group

Fakta om Myanmar; fra diktatur til «disiplinblomstrende demokrati» – og tilbake til diktatur igjen:

  • 1948: Myanmar (den gang Burma) blir uavhengig bra britene. Helt siden attentatet på Aung San Suu Kyis far, frigjøringshelten Aung San i 1947, har landet vært preget av etniske konflikter, politiske motsetninger og et svært brutalt militær-vesen. Men de årelange konfliktene dreier seg ikke bare om skillet mellom demokrati og diktatur. De etniske konfliktene er både mer komplisert og i mange tilfeller mer brutale.
  • 1962: Militæret griper makten ved et kupp og innfører en ettpartistat. Protester blir slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 blir landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma.
  • 1988: En økonomisk krise utløser et bredt folkelig opprør mot militærstyret. Demonstrasjonene blir brutalt slått ned, og flere tusen antas å ha blitt drept. Opptøyene blir fulgt av et nytt militærkupp. Diktator Ne Win, som hadde sittet siden 1962, går av – men erstattes av en ny militærregjering under navnet State Law and Order Restoration Council (SLORC). National League of Democracy (NLD) dannes med Aung San Suu Kyi som generalsekretær.
  • 1989: Militærregjeringen endrer den engelske betegnelsen Burma til Myanmar. Burma er en engelsk forvansking av adjektivet Bama. Myanmar er avledet fra adjektivet Myan-ma. Bama og Myan-ma er begge gamle former med samme betydning og henspiller både på den burmanske etniske gruppen og på hele landet. Mens Myan-ma vanligvis brukes i offisielle sammenhenger, er Bama en mer muntlig betegnelse. I vestlig terminologi brukes ofte burmansk spesifikt om den etniske majoritetsbefolkningen og burmesisk om alle folkegruppene inklusive minoritetene.
  • 1990: Det første og relativt frie valget avholdes. NLD vinner en overveldende seier, men SLORC nekter å sammenkalle en nasjonalforsamling og forfølger i stedet de som vant. Med støtte av flertallet av de valgte delegatene oppretter NLD en eksilregjering i småbyen Manerplaw i de Karen-kontrollerte områdene mot grensa til Thailand.
  • 1991: Aung San Suu Kyi får Nobels fredspris.
  • 1992: Radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) blir etablert med studio og redaksjon i Oslo.
  • 1995: Småbyen Manerplaw, der NLD-regjeringen sitter, tas av militæret. Eksilregjeringen oppretter hovedkvarter i Washington D.C.
  • 2005: Militærregjeringen bygger ny hovedstad sentralt i landet, og kaller den Naypyidaw; «Sete for konger». I den avsidesliggende hovedstaden kunne militærstyret bedre gardere seg mot en folkelig oppstand enn i myldrende Yangon.
  • 2006: Democratic Voice of Burma begynner med fjernsynssendinger til Myanmar via satellitt fra Oslo, og bygger ut sitt nettverk av reportere.
  • 2007: Store folkemasser demonstrerte i dagevis for demokrati. Protestbølgen, kjent som Safranrevolusjonen, ble utløst etter voksende misnøye over stadig vanskeligere levekår. Myanmar hadde enorme utfordringer med fattigdom. Bevilgningene til skole og helsevesen var blant de laveste i verden, samtidig som vel 40 prosent av statens inntekter ble brukt til en av verdens største armeer, med om lag 400 000 soldater. Protestene ble brutalt slått ned av militæret.
  • 2008: Syklonen Nargis volder store ødeleggelser i deltaområdet sør i landet. Minst 150 000 omkommer og flere millioner blir hjemløse. Med «veikart til et disiplinblomstrende demokrati» og ny grunnlov signaliserer generalene et ønske om demokrati.
  • 2010: Regimepartiet Union Solidarity and Development Party (USDP) vinner et «Ikke fritt valg», der NLD heller ikke deltok.
  • 2011: En sivil regjering blir etablert med tidligere general Thein Sein som leder. Til manges overraskelse begynte han å løsne opp restriksjoner på ytringsfrihet og åpne økonomien. Han valgte også ganske uventet en av Aung San Suu Kyis tidligere partifeller som en av sine nærmeste rådgivere. Tross for at grunnloven fra 2008 gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer, svarte «verdenssamfunnet» med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
  • 2013: Telenor vinner en lisenskonkurranse og blir en av tre tilbydere av mobiltjenester. Også flere andre norske selskaper engasjerer seg i landet.
  • 2014: Norge intensiverer utviklingssamarbeidet med Myanmar, blant annet med støtte til fredsprosessen og myndighetenes fressenter – Myanmar peace Center. Et Myanmar-nettverk etableres på Stortinget.
  • 2015: Det holdes valg i Myanmar. NLD vinner overlegent, men fortsatt kontrollerer militæret 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene. Aung San Suu Kyi blir landets nye State Councellor (fordi grunnloven forby henne å bli president). Den nyopprettede stillingen gjør henne til de-facto statsleder i Myanmar.
  • 2017: Mer enn 700 000 rohingya flykter til nabolandet Bangladesh etter omfattende overgrep fra det burmesiske militæret. Myanmar får sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske minoriteten. I en omfattende rapport konkluderte FN-etterforskere med at rohingyaene er utsatt for folkemord. Aung San Suu Kyi avviste i FN-domstolen ICJ i 2019 at Myanmar har begått folkemord og etnisk rensing mot rohingyaene. I 2020 beordret FN-domstolen Myanmar til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord på rohingya-folket.
  • 2020: NLD vinner igjen overlegent valget, men militæret – som fortsatt kontrollerer 25 prosent av setene i parlamentet og tre viktige departementer – hevder, uten å fremlegge bevis, at de har avdekket omfattende valgjuks.
  • 2021: Etter vel ti år med reformer og en positiv demokratisk utvikling, tar Tatmadaw, det burmesiske militæret, igjen makten ved et kupp.
  • Myanmar: har anslagsvis 55 millioner innbyggere. Landet grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India. Hovedstad er Naypyitaw, største by er Yangon. Offisielt anerkjennes 135 etniske grupper, men antallet og kategoriseringen er omstridt. Burmanere, som har dominert landet politisk siden uavhengigheten, utgjør om lag 68 prosent av befolkningen. Uoverensstemmelser om autonomi og selvstyre mellom den burmanske majoriteten og etniske minoriteter har ført til en rekke langvarige væpnede konflikter.

Kilder: Store norske leksikon, Bistandsaktuelt, Den norske Burmakomité, NTB

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.03.2021 08.33.53 Sist oppdatert: 30.03.2021 08.33.53