NYAN ZAY HTET

Yangon 10. februar 2021: De siste dagene har det vært store anti-kupp-demonstrasjoner i en rekke byer i Myanmar. Telenor har vært engasjert i landet siden 2013. Men dersom selskapet, med den norske stat på eiersiden, fortsatt vil betjene 18 millioner myanmarere, må Telenorledelsen framover samarbeide med et juntastyre. Foto: Nyan Zay Htet

Myanmar: Vil generalene få tilgang til Telenor-kunders brukerdata?

Amnesty frykter at Telenor kan ende opp som et verktøy for militærjuntaen. Men selskapet vil verken svare på om burmesisk militær-etterretning har fått tilgang til Telenorkunders mobiltrafikk, eller om brukerdata vil bli utlevert om det kommer en anmodning fra landets telekom-myndigheter. – Dette er ikke tidspunktet for tvetydighet fra Telenor, sier analytiker David Scott Mathiesen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 12.02.2021 11.00.05

– Situasjonen er svært uoversiktlig, sier Hanne Knudsen, kommunikasjonssjef i Telenor Group – halvannen uke etter at et militærkupp snudde alt på hodet i landet der den norske telegiganten har nær 10 prosent av alle sine mobilkunder.

Før sola var oppe, banket fem soldater på Mya Ayes dør i sentrum av Yangon sist mandag. Arrestasjonen skjedde i det stille, men menneskerettighetsaktivisten var ikke den eneste. Minst 220 personer er nå anholdt, ifølge AAPP Burma. Og mens hundretusener har protestert på gater og i sosiale medier, har det vært hektiske dager for Telenorledelsen i Oslo.

Det nye regimet er nemlig i ferd med å stramme grepet, med en ny cyberlov. Telenor kan allerede idag pålegges å utlevere egne kunders brukerdata etter en domsavgjørelse. Men dersom junta-loven blir vedtatt, må telegiganten dele sensitiv data – også uten en rettslig kjennelse. Og tilgang på slike data vil gi militæret enda bedre muligheter til å overvåke opposisjonen.

– I en situasjon med militærkupp og unntakstilstand, er vi først og fremst opptatt av å ivareta sikkerheten til våre ansatte, mens vi samtidig sikrer et fungerende mobilnett, sier Knudsen.

NZHPHOTO/09250111993

Yangon, 9. februar 2021: Hundretusener trosset mandag militærets advarsler og gikk ut i gatene for å protestere. Ved University Avenue i Yangon stod demonstrantene i timesvis i en slags stand-off med politiet. Det hele gikk rolig for seg. Foto: Nyan Zay Htet

Da Telenor gikk inn i Myanmar, engasjerte selskapet seg i et land med enorme muligheter, og et vepsebol av utfordringer. Syv år senere er 8000 mobilmaster reist og vel 16 millioner kunder regner med gode og sikre mobiltjenester fra telegiganten.

Men kan Telenor ivareta kundenes personvern i et militærdiktatur?

Bistandsaktuelt har stilt en rekke spørsmål om hvordan selskapet vil forholde seg til kuppmakerne, men Telenor har ikke villet svare på om militærets etterretningstjeneste allerede har tilgang til Telenor-kunders brukerdata, eller om selskapet vil utlevere slike dersom det kommer et direktiv eller en anmodning fra Myanmars telekom-myndigheter.

– Vi følger våre normale prosedyrer for personvern for kundene, også i dagens uregelmessige situasjon, sier Knudsen.

Men kan du avkrefte at militæret har, eller kan få, tilgang til brukerdata fra Telenor?

– Vi har prosedyrer for å sikre kundenes personvern. Direktivene vi har mottatt siden kuppet, har vært fokusert på midlertidig nedstenging av internett og blokkering av tjenester. I alle markedene vi er til stede er det lover som, under gitte omstendigheter, krever at vi må utlevere kundedata til myndighetene. Dette kan være til etterforskning av kriminalitet, terrorisme eller forsvinningssaker. Vi har etablerte prosedyrer for å håndtere kundenes personvern i slike tilfeller.

– Dersom dere mottar et direktiv om utlevering av data, vil Telenor prøve dette for en dommer, om ikke annet for å tydeliggjøre for Telenor-kunders personvern er viktig?

I de tilfellene der vi vurderer at vi ikke har noe annet valg enn å etterkomme krav, søker vi dialog med myndigheter og sivilsamfunn for å redusere negative konsekvenser. Vi tror på kommunikasjon og er klare på at ytringsfrihet gjennom tilgang til mobiltjenester bør opprettholdes av hensyn til menneskerettighetene, særlig i en konfliktsituasjon, sier Knudsen.

 

Ny junta-lov truer personvernet

Det nye regimet strammer nå grepet om online-dialogen i landet, blant annet med et forslag til ny Cyber Security Bill, som ble sendt teleoperatører og internettleverandører sist lørdag – ironisk nok, mens internett var nedstengt. I lovforslaget som nå er lekket, fremkommer det at loven, dersom den vedtas, vil forplikte telekom-operatører til å lagre brukernavn, IP-adresser, telefonnumre, ID-kortopplysninger, adresse og brukeroppføringer i opptil tre år.

Og; slike opplysninger må overleveres myndighetene ved en anmodning.

Knudsen bekrefter at Telenor har mottatt en henvendelse der burmesiske myndigheter ber om en tilbakemelding på forslaget, men vil ikke svare på hvordan selskapet stiller seg til utformingen av loven, eller om Telenor i det hele tatt vil svare.

NYAN ZAY HTET

Yangon, 10 februar 2021: For femte dag på rad var det landsdekkende demonstrasjoner mot militærjuntaen. I noen byer ble det brukt vannkanoner, tåregass og gummikuler, og det ble også meldt om skuddskader, men i Yangon fikk demonstrasjonen fortsette uten at det er meldt vold. Foto: Nyan Zay Htet

På spørsmål om det er mulig for Telenor å overholde FNs og OECD retningslinjer for ansvarlig næringsliv i Myanmar nå, sier Knudsen at unntakstilstanden militæret har innført gir Telenor store dilemmaer.

Vi tar vårt samfunnsansvar svært alvorlig, også i denne situasjonen, og gir klare innsigelser når vi får ordre om å stenge ned nettet fordi tilgang til kommunikasjon og informasjon er spesielt viktig i en konfliktsituasjon. Vi ønsker å være åpne både overfor Myanmars befolkning og resten av verden når vi får slike krav, sier Knudsen.

Ulike former for mobil- og nett-blokkering er brudd på menneskerettighetene, ifølge Advocates for Justice and Human Rights. I en fersk uttalelse fra Global Network Initiative (som blant annet representerer selskaper som Facebook og Google), heter det at slike blokkeringer påvirker folks ytrings- og forsamlingsfrihet, selv under normale omstendigheter. Men under pandemien, med det burmesiske «militærets anti-demokratiske handlinger, er det desto viktigere å beskytte tilgangen til Internett og en fri informasjonsflyt». Bistandsaktuelt spør Knudsen om Telenor nå iverksetter nye tiltak for å sikre at bruk av Telenor-infrastruktur ikke bidrar til rettighetsbrudd.

Telenor

Hanne Knudsen, kommunikasjonssjef i Telenor Group.

– Når myndigheter beordrer operatører om å stenge ned nettverk, tjenester eller websider har vi etablerte prosedyrer for dette. Siden vi gikk inn i Myanmar, har vi vært åpne om hvordan vi jobber for å redusere risiko. Vi står nå overfor krevende utfordringer og følger anbefalingene fra FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter, sier Knudsen.

Med militærets totalkontroll over Ministry of Transport and Communication (MoTC) har Telenor allerede måtte stenge ned mobilnettet én gang, men Knudsen vil ikke svare på om situasjonen kan føre til at selskapet vil trekke seg helt ut av det juntastyrte landet. Knudsen har selv vært kommunikasjonsdirektør i Telenor Myanmar og fremholder at det norske selskapets satsing har hatt en positiv utviklingseffekt de siste årene.

– Da jeg jobbet i Myanmar, hadde under 10 prosent av befolkningen tilgang til mobiltjenester. Jeg har sett den positive effekten vi og andre utenlandske investorer har hatt på demokratiseringen. Tilgang til kommunikasjonsteknologi kan bidra til å utjevne forskjeller og til inkluderende vekst. I dag er mobiltelefon tilgjengelig for alle og Telenor har 18 millioner kunder som nå har tilgang til et hav av nye tjenester. Hva som skjer fremover går vi ikke inn på nå, sier Knudsen.

 

– Kan ende opp som medskyldige

David Scott Mathiesen blir ikke imponert når han får høre at Telenor ikke vil avkrefte at brukerdata kan ha nådd militæret.

– Dette er ikke tiden for tvetydighet fra Telenor om deling av brukerdata med sikkerhetsstyrkene, sier Myanmarkjenneren.

Scott Mathiesen har fulgt burmesisk politikk gjennom en årrekke, jobber nå som uavhengig analytiker, men har tidligere jobbet for menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch – i Myanmar. Han mener Telenor «har balansert hårfint mellom selskapsansvarlighet og lukrative inntekter» siden selskapet vant mobil-lisensen i Myanmar i 2013.

– Nå må Telenor gjøre det soleklart at de fordømmer kuppet, sier Scott Mathiesen:

– Sikkerhet for folk i Myanmar er nå mye viktigere enn kontraktsforpliktelser.

NYAN ZAY HTET

Yangon, 10. februar 2021: Protestene de siste dagene skal være de største siden «safranrevolusjonen» i 2007. Demonstrasjonen har pågått til tross for at tilgangen til internett, Facebook og Twitter har vært svært begrenset. – Jeg avskyr militærkuppet, sier studenten Kyi Phyu Kyaw (20) til nyhetsbyrået AFP. Foto: Nyan Zay Htet

Dersom det deles noen form for informasjon om Telenorkunder til militæret, under et statskupp – mens det er store demonstrasjoner, kan selskapet ende opp som medskyldige i at kuppet lykkes, fremholder analytikeren.

– Telenor må si tydelig nei om de mottar slike anmodninger.

Scott Mathiesen mener forslaget til ny cyberlov er ekstremt problematisk. Han sier Telenor vil bidra til rettighetsbrudd dersom militæret får tilgang til brukerdata, og spør om norske myndigheter kan tillate at Telenor samarbeider med et juntastyre.

– Omdømmerisikoen ved å tjene penger i et diktatur blir bare enda større dersom loven blir vedtatt. Om Telenor skal tilby mobiltjenester i et land med en slik lovgivning, vil de bli direkte medskyldig i å undertrykke befolkningen.

– Telenorledelsen står i ekstreme dilemmaer nå, men når må de trekke en strek, si at nok er nok – og trekke seg ut?

– Jeg tror de sitter og vurderer dette nå. Om befolkningen utsettes for grove menneskerettighetsbrudd eller vold, må de være forberedt på å dra. Men dette må selvfølgelig veies opp mot den viktige rollen teleoperatører har, og Telenors nettverk er ekstremt viktig for folk flest. Dersom de klarer å spille en positiv rolle, der de støtter opp om folket, kan det være riktig å bli.

Han påpeker at avtalen Telenor underskrev med burmesiske myndigheter nå i praksis er overført til kuppmakerne.

– De må heretter samarbeide med et militærdiktatur. Og det gir naturligvis Telenorledelsen ekstremt mange dilemmaer, men utlevering av brukerdata burde ikke være et av dem. For det finnes bare et svar på en slik henvendelse: Et selskap med den norske stat på eiersiden kan ikke bidra til menneskerettighetsbrudd, sier Scott Mathiesen.

 

– Et instrument for autoritære regimer

Generalsekretæren i Amnesty Norge mener Telenor har vært forbilledlig åpne om sitt Myanmar-engasjement – fram til nå.

– Våre rapporter tyder også på at de har vært aktive i dialogen med Myanmars nye myndigheter etter kuppet. Men jeg skulle gjerne hørt selskapsledelsen si enda klarere ifra om at de nå står hardt på for egne kunders personvern. Telesektoren er et stadig viktigere instrument for autoritære regimers overvåkning. Telenor må derfor vurdere om de kan fortsette å spille en positiv rolle, eller om de står i fare for å ende opp som et verktøy for et undertrykkende regime, sier John Peder Egenæs.

Myanmarkjenner David Scott Mathiesen, generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs og tidligere leder i Burmakomiteen Audun Aagre.

Dersom Telenor mottar et direktiv eller pålegg om utlevering av brukerdata, mener Egenæs selskapet må prøve dette rettslig.

– Selv om de nok ikke vil nå frem i det burmesiske rettssystemet med en slik innsigelse nå, ville det tydeliggjøre overfor kundene at Telenor-tjenester ikke er en trygg kommunikasjonsplattform, og at Telenor-kunders personvern er viktig.

Telenor uttryker bekymring for egne ansattes sikkerhet, men er det ikke folkets rettigheter som er mest truet nå?

– Dersom de nå er i forhandlinger med de nye styresmaktene om løsninger som er mindre brutale for egne kunder, er det forståelig at de uttrykker seg med en viss varsomhet. Det er forståelig at de tar de ansattes sikkerhet på alvor, men de må selvfølgelig også sørge for at kuppmakerne ikke bruker Telenor-infrastruktur for å kneble eller overvåke egen befolkning. Dersom de ikke er sikre på at det ikke skjer, eller ser seg nødt til å etterkomme henvendelser fra regimet om utlevering av brukerdata, bør Telenor sterkt vurdere om det forsvarlig å fortsette å tilby mobiltjenester i Myanmar, sier Egenæs.

 

Et juntastyre med demokratiske tendenser?

Også Audun Aagre, tidligere leder Burmakomiteen, mener Telenor må være åpne på om egne kunders brukerdata.

– Om Telenor ikke kan garantere for kundenes personvern, at sensitive data ikke vil utleveres, må de umiddelbart orientere om det, slik at kundene selv kan vurdere risikoen ved å bruke Telenors tjenester, sier Aagre.

Ifølge Myanmars telekom-lovgivning kan Telenor, basert på en rettslig kjennelse, pålegges å utlevere sensitive data.

– Loven har, så vidt jeg vet, ikke som forutsetning at myndighetene er lovlig valgt. Jeg tror ikke militæret har prioritert å kreve tilgang på data etter kuppet, så spørsmålet er om Telenor vil utlevere data hvis de får en anmodning om en uke, eller tre.

Dersom loven går gjennom, vil Telenor kunne pålegges å dele sensitiv data med militæret, også uten en rettslig kjennelse.

– Spørsmålet Telenor nå må besvare, er hvordan de vil forholde seg til et pålegg som strider med menneskerettighetene.

Myanmarkjenneren sier selskapet ikke kan gå med på å utlevere data som i verste fall fører til tortur eller drap.

– Telenor er utsatt for et voldsomt press. Det er viktig at de fortsetter å operere i landet, men det bør være uaktuelt å bidra til å sende uskyldige folk i fengsel. Det ville være tragisk – også for omdømmet til Telenor og Norge.

– Hva tenker du om at regimet har sendt det nye lovforslaget på høring: Et juntastyre som følger demokratiske spilleregler?

– Juntaens forsøk på å lage et ferniss av lovlighet er komisk, men det er ikke vi som er målgruppe for dette budskapet. Et av militærets viktigste oppdrag er å sikre grunnloven. Da er det viktig for diktatoren, Min Aung Hlaing, å fortelle menigheten at kuppet er lovlig, slik fengslingen av Aung San Suu Kyi var koblet til ulovlig oppbevaring av en walkie-talkie. At militæret nå sender en dystopisk cyber-lov på høring, er enda et penselstrøk i dette bildet, sie Aagre.

– Så hva bør Telenor gjøre med henvendelsen?

– Militæret åpner jo for innspill, og da står Telenor helt fritt til å motsette seg en lov med dypt problematiske målsetninger. Det er kommersielle, juridiske og etiske grunner til at Telenor nå må kjempe for sin selvstendighet – og for kundenes personvern. Om loven innføres, vil det bli svært vanskelig for Telenor å fortsette sitt engasjement i Myanmar, sier Aagre.

NYAN ZAY HTET

Yangon, 10 februar 2021: En demonstrant passerer et Telenor-utsalgssted i Myanmars største by, etter at enda en dag med protester endte uten vold i Yangon. Mange spør seg nå hvor lenge generalene vil tillate massedemonstrasjoner. Foto: Nyan Zay Htet

Publisert: 12.02.2021 11.00.05 Sist oppdatert: 12.02.2021 11.00.05