Regjeringen skjerper kampen mot kullkraft. En ekstrabevilgning skal bidra til å få i gang et nytt klimafond for ren energi. Bildet er fra India, et land der bruk av kullkraft må kraftig ned dersom det skal bli reelle utslippskutt i verden. Foto: NTB

Over 40 milliarder til bistand og to milliarder ekstra til klimafond

To milliarder ekstra til et nytt klimafond for ren energi, og en økning av bistandsbudsjettet på 3,1 milliarder. En knapp uke før valget kommer denne budsjettlekkasjen fra utviklingsministeren.

Fondet, som etter hvert skal ha en ramme på 10 milliarder kroner, ble lansert i sommer for å fremme ren energi. Tanken er å bidra til at utviklingsland kan bli mindre avhengig av kullkraft. Ideen er at det bare i begrenset grad skal hente penger fra bistandsbudsjettet, men hovedfinansieres med tilleggsmidler. Pengene vil trolig i hovedsak brukes i mellominntektsland som India og Sør-Afrika.

Copyright © Norad_ tlf. 23980237

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein er spent på om Stortinget vil støtte opp om det nye klimafondet med ekstra bevilgninger.

– Jeg er spent på det nye klimafondet. Helt uavhengig av regjering, er det viktig at Stortinget støtter fondet, og at man ikke tapper bistandsbudsjettet for investeringer i fornybar energi mellominntektsland – noe som kan være fristende, sier Dag-Inge Ulstein til Bistandsaktuelt.

 

Over 40 milliarder til bistand

Det er Vårt Land som brakte nyheten om regjeringen vil øke bistandsbudsjettet med 3,1 milliarder kroner for å nå målet om at 1 prosent av bruttonasjonalinntekt brukes på bistand. Dette er i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget. Det bli foreslått et bistandsbudsjett vil for første gang bli på over 40 milliarder norske kroner.

Det nye er at det i tillegg settes det av 2 milliarder til et nytt klimafond som skal støtte omlegging til fornybar energi i utviklingsland. Dette ble varslet da fondet ble lansert i sommer.

– Det er to ting her – det ene er at norsk økonomi går bedre. Vi har vært tydelig på at bistanden skal være på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. I tillegg setter vi av midler utenfor bistandsbudsjettet til et klimafond for fornybar energi i utviklingsland, forklarer utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) til Vårt Land.

Plan International Norge har allerede lansert et forslag om at en milliard av budsjettøkningen skal øremerkes tiltak for å fremme jenters rettigheter.

 

Underfinansiert

Nina Langslet, leder for politikk og samfunn internasjonalt i Redd Barna, berømmer regjeringen for å vise globalt lederskap ved å holde løftet om minst 1 prosent til bistand i en tid hvor innfrielsen av barns rettigheter trues av både global pandemi, økonomisk krise, og et stadig sterkere press mot sivile og politiske rettigheter.

– Det er veldig positivt å se at klimainnsatsen styrkes, og vi håper at budsjettet som legges frem også inneholder betydelig styrking av Norges støtte til klimatilpasning. Dette er område som dessverre er underfinansiert, samtidig som vi vet at det virkelig når de fattigste og mest sårbare som rammes hardest av klimaendringene, sier Langslet.

 

Oppfordrer til støtte

Kirkens Nødhjelp mener også det er positivt at Regjeringen holder bistandsnivået på 1 prosent og at de i tillegg etablerer et klimafond for utviklingsland.

Om Klimafondet

Det nye fondet skal rette seg mot land med store utslipp fra kullkraftverk, og bidra til å utløse økte investeringer i fornybar energi i disse landene.

Det vil si at det særlig er mellominntektsland som vil nyte godt av investeringene. En rekke land i Asia trenger betydelige investeringer i sin energisektor for å bremse veksten i utslipp av klimagasser.

Norfund skal forvalte fondet.

Regjeringen ønsker at det skal settes av 10 milliarder kroner over fem år. Det skal bygges opp med to milliarder kroner i året. Én milliard kroner skal hentes fra statsbudsjettet, og én milliard fra Norfund.

Les tidligere saker:

Setter av 10 milliarder til klimainvesteringsfond

Nytt klimafond – nye dilemmaer

 

– Vi oppfordrer partiene på Stortinget til å gi støtte til dette, sier Lisa Sivertsen, leder for politikk og kommunikasjon i Kirkens Nødhjelp i en uttalelse.

Hun mener korona-pandemien, en rekke konflikter og klimakrisen rammer verdens fattigste svært hardt og behov for bistand og nødhjelp øker dramatisk. Samtidig påpeker hun at flere land som Storbritannia kutter andre land i bistanden.

– Klimakrisen vil ha store kostnader i årene fremover. Norge og andre rike land, med store utslipp, må øke klimafinansieringen dramatisk de neste årene. Det nye klimafondet er et viktig grep i riktig retning. Uavhengig av hvem som danner regjering etter valget, forventer vi å se en økt prioritering av klimafinansiering, sier Sivertsen i pressemelding.

 

Ønsker økt ramme

– Vi er glade for at regjeringen nå bekrefter at det er avsatt midler til det nye klimainvesteringsfondet, som vil ha utløsende effekt for økte investeringer der det trengs og haster aller mest for klimaet, sier nestleder i Miljøstiftelsen ZERO Dagfrid Forberg i en skriftelig kommentar til Bistandsaktuelt.
– Dette internasjonale bidraget er noe av det viktigste Norge kan gjøre for klimaet i tillegg til å redusere egne utslipp. Vi håper og tror Stortinget vil vedta etableringen av fondet. Regjeringen bør jobbe aktivt for å utløse lignende satsinger fra andre land frem mot klimatoppmøtet i november.
– Utbygging av ren energi for å fase ut kullkraft er svært kapitalkrevende. ZERO foreslår å øke rammen på investeringskapital til 25 milliarder kroner over fem år, i tillegg til en forutsigbar og solid satsing på fornybarbistand, garantier og prosjektmidler i Norad og Norfund, sier Dagfrid Forberg.

Publisert: 08.09.2021 08.43.35 Sist oppdatert: 08.09.2021 08.43.35