STRINGER / EPA / NTB

UD frykter for sikkerheten til partnere som har mottatt bistand. Også norske organisasjoner er bekymret for sine ansatte i Afghanistan. Foto: NTB

Frykter for sikkerheten til partnere, UD har stengt ned databaser

Etter henstilling fra OECD har Utenriksdepartementet midlertidig stengt flere databaser hvor man kan finne informasjon om norske bistandsmottakere i Afghanistan. Norske organisasjoner er også bekymret for sine lokalt ansatte.

«Norsk bistand i tall», "Tilskuddsportalen" og "Resultatportalen" er tre norske offentlige databaser hvor du kan finne svært detaljert informasjon og statistikk om norsk bistand. Men ikke nå.

Fredag i forrige ble de offentlige databasene, som blant annet viser hvem som mottar norske bistandskroner, stengt ned.  Årsaken er at norske myndigheter har valgt å følge en henstilling fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om å stenge ned databasene inntil videre.

Dette er synet som møter deg hvis du prøver å gå inn på en av de offentlige databasene som gir detaljert informasjon om blant annet mottakere av norsk bistand. UD har stengt databasene imidlertidig etter henstilling fra OECD.

I en epost skriver statssekretær Jens Frølich Holte (H) følgende:

«Etter oppfordring fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har vi midlertidig stengt portalene våre med åpent tilgjengelig informasjon om norsk bistand. Det gjør vi for å fjerne informasjon om konkrete afghanske mottakere av norsk støtte. Situasjonen i Afghanistan nå er kaotisk og tidvis farlig. Portalene blir åpne igjen så snart detaljene om våre partnere i Afghanistan er skjermet. Dette er et eksepsjonelt tiltak, og alle data beholdes i vårt eget system

Det er ikke bare OECD som er bekymret for sikkerheten til lokale partnere. Det er også bekymring i bistandsbransjen for at Taliban kan gå etter bistandsarbeidere som har jobbet for utenlandske organisasjoner.  

 

Folkehjelpa: - Uavklart situasjon

 40 år med krig har resultert i at Afghanistan er et av landene i verden med flest miner. Norsk Folkehjelp, som har spisskompetanse på minerydding, har i flere år hatt ansvaret for å kvalitetssikre mineryddingsarbeidet andre organisasjoner gjør i landet. Folkehjelpa har 18 ansatte i Afghanistan, 6 internasjonale og 12 afghanere. De internasjonale er evakuert, men de nasjonalt ansatte er fortsatt i landet.

– Det er klart vi er bekymret, vi har kontakt med våre ansatte i Afghanistan minst en gang om dagen Og de er redde, det tror jeg alle afghanere som jobbet for utenlandske organisasjoner er, sier Henriette Westhrin som er generalsekretær i Norsk Folkehjelp

– Har de eller dere mottatt konkrete trusler fra Taliban?

– Vi har ikke mottatt konkrete trusler. Minerydding er jo en form for bistand som Taliban i utgangspunktet støtter. Men situasjonen er fortsatt meget uavklart og våre ansatte er som sagt veldig bekymret.

Westhrin forteller at siden dette prosjektet er finansiert av amerikanske myndigheter så har den norske organisasjonen tett dialog både med amerikanske og norske myndigheter.

– Har dere bedt norske eller amerikanske myndigheter om hjelp til å få de lokalt ansette ut av landet?

–  Jeg ønsker ikke gå i detaljer om dialogen med myndighetene, dette er selvsagt veldig sensitivt. Men jeg kan si at vi har en god og tett dialog både med norske og amerikanske myndigheter, sier Westhrin.

 

Flyktninghjelpen: Tett dialog med ansatte

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med flere norske organisasjoner for å høre om de har bedt norske myndigheter gi opphold i Norge til lokale afghanske hjelpearbeidere. Ingen ønsker for øyeblikket å svare på dette spørsmålet.

– Vi er i dialog med alle parter i konflikten - noe som er viktig for våre ansattes sikkerhet - og vi har fått forsikringer fra Taliban om at vi er ønsket. Vi er i tett dialog med de ansatte og mange av våre nasjonalt ansatte kollegaer er bekymret og usikre på fremtiden. Mange steder er de nasjonalt ansatte foreløpig hjemme på grunn av den uavklarte sikkerhetssituasjonen, skriver  Laila Matar, direktør for medie- og påvirkningsarbeid i en epost til Bistandsaktuelt. 

Både Afghanistankomiteen og Flyktninghjelpen, de to norske organisasjonene med flest ansatte i Afghanistan, nærmere 2500 til sammen, har tidligere gitt utrykk for at det fortsatt er mulig å drive hjelpearbeid i Afghanistan. Begge organisasjoner har allerede lang erfaring med å jobbe i områder styrt av Taliban. Talibans ledelse har offetlig gitt utrykk for at de ønsker at hjelpeorganisasjoner skal fortsette å jobbe i landet og at de ansatte i organisasjonene ikke har noe å frykte fra Taliban.

 

Frykter for profilerte jenter

Men mange spør seg om man virkelig kan stole på dette. Og det gjelder særlig organisasjoner som har jobber med tematikk som kan virke provoserende på Taliban.

– Vi er dypt bekymret for våre 6 prosjektkoordinatorer samt sju jenter som har vært særlig profilerte, sier Birgitte Ryningen. Hun er leder for Judo for fred, en komité under Norges Judoforbund. Siden 2003 har de gitt afghanske barn opplæring i judo. De har særlig fokusert på jenter, gatebarn og barnehjemsbarn. Prosjektet har gjennom en årrekke fått støtte fra Norad og fikk 500 000 kroner i støtte i 2020. Totalt har prosjektet mottatt rundt sju millioner kroner i støtte fra Norge.  

Ryningen forteller at flere av koordinatorene har markert seg som forkjempere for barns og kvinners rettigheter, ikke bare til å drive idrett, men også til å være trenere, dommere og idrettsledere. De har vært svært synlige i media og sosiale medier.

–  Vi holder kontakten med dem og de er veldig redde for hva som kan skje. De forteller at Taliban har blant annet har vært i lokalene til det afghanske judoforbundet og lette etter lister over ansatte og Taliban også har ransaket kontoret til en organisasjon som jobber for gatebarns rettigheter.

–  Har det kommet konkrete trusler eller aksjoner mot ansatte? Taliban sier jo at organisasjoner ikke har noe å frykte.

–  Nei, vi har ikke fått rapporter om det. Men vi frykter jo at Taliban holder seg rolige så lenge det er internasjonalt tilstedeværelse og fokus på Afghanistan. Flere av de som jobber for oss har hatt muligheter til å komme seg ut av Afghanistan tidligere, men har ikke gjort det. Når de nå er så redde at de vil ut av landet sier det mye om situasjonen, sier Ryningen.

Hun forteller at Judo for fred har tatt kontakt med norske myndigheter og bedt om hjelp til å få hjelp til å evakuere de 6 koordinatorene og de 7 jentene, men fått til svar at man fra norsk side vil prioritere menneskerettighetsforkjempere.

–  Vi mener at våre folk har jobbet nettopp med menneskerettigheter og at det er derfor de er utsatte nå, sier Ryningen.

Situasjonen for lokale hjelpearbeidere og aktivister var et av temaene som ble diskutert på et møte mellom politisk ledelse i UD og en rekke norske organisasjoner på onsdag denne uken. Verken UD eller organisasjonene ønsker å si noen detaljert om diskusjonene på møtet.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.08.2021 11.35.47 Sist oppdatert: 27.08.2021 11.35.47