Elektrikeren Julias Kiberu (27) ble ifjor bortført og og utsatt for langvarig tortur av ukjente menn. Han er en av hundrevis av mennesker som er blitt utsatt for vold før og etter valget i januar i år.

Uganda-valgets voldsofre: Her forteller de sine historier

Hva skjedde egentlig rundt valget i Uganda i januar i år? Menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert om omfattende vold, trusler, trakassering, bortføringer og drap. Overgrepene rammet opposisjonelle. Vi har snakket med noen av dem, som forteller om brutale torturmetoder og kampen for å komme tilbake til livet.

21. desember 2020, Mukono-distriktet: Klokken er åtte om kvelden og Julias Kiberu (37) og kameratene er samlet for å spille biljard på den åpne plassen ved hovedveien. Like ved friteres det mandazi, afrikanske smultringer. Andre står i kø utenfor den lille kiosken ved siden av biljardbordet. Det er en helt vanlig kveld i landsbyen Kisowera.

Plutselig dukker to ukjente biler opp. Vinduene er mørke og bilene mangler skilt med registreringsnummer. Merket er Toyota Hiace. Disse raske bilene går i Uganda ofte under navnet «droner» og er hyppig brukt av landets sikkerhetsagenter.

Ut kommer menn i sivile klær. De har ansiktsmaske, skyggeluer og våpen.

Tre av mennene stiller seg rundt biljardbordet. En av dem tar et fast grep om livet til Abbey Bagenda, landsbyens formann, som sitter og snakker i telefonen.

De vil arrestere ham, og bruker vold for å få det til. Han prøver å slå seg løs, men mennene holder et fast grep rundt ham og begynner å slå.

– Hvem er dere og hva har han (Bagenda) gjort? roper Kiberu til en av mennene, som svarer med å true ham med våpenet sitt.

I neste øyeblikk kommer flere personer ut fra bilene og begynner å skyte vilt rundt seg. Bagenda klarer å slite seg løs og løper for livet. Men han får et skudd i skulderen i det han forsvinner inn i et smug.

 

Svarer ikke, fortsetter å slå

Kiberu klarer ikke å flykte. Han blir dratt med tilbake til biljardbordet der flere menn begynner å banke løs på ham.

– Hva har jeg gjort dere? skriker han mellom slagene.

Mennene svarer ikke, de bare fortsetter å slå.

Så sleper de Kiberu med inn i en av bilene. En av mennene tar frem en trestokk og slår ham i hodet til blodet fosser. Han får bind for øynene og blir bakbundet med lange rep. Så blir han plassert under et sete der mennene tråkker og sparker ham til han besvimer.

– Dere er opprørere som vil styrte regjeringen! Fortell meg hvor dere gjemmer våpnene, skriker mennene mellom slagene.

Flere andre fra området, deriblant mandazi-selgeren Muhammed, blir også kidnappet denne kvelden. Lite vet de at dette er begynnelsen på et to måneder langt mareritt i et torturkammer på ukjent sted.

 

Noen dager tidligere: Det går folk ut og inn av det lille kontoret til Abbey Bagenda i landsbyen Kisowera. Formannen er opptatt med papirarbeid og forberedelser før valget som venter om cirka fire uker.

Han er medlem av opposisjonspartiet National Unity Platform (NUP), partiet til Robert Kyagulanyi, alias Bobi Wine, men nå mobiliserer han for en valgkampanje for en annen NUP-politiker; advokat og opposisjonspolitiker Abdallah Kiwanuka. Han konkurrerer om et sete i parlamentet ved årets valg.

Abbey Bagenda er formann i området Kisowera i Mukono-distriktet. Han er tilhenger av opposisjonspartiet til musiker og tidligere presidentkandidat Robert Kyagulanyi, alias Bobi Wine. Bagenda forteller om forfølgelse og pågripelser utført av sikkerhetsstyrker og sier at han fortsatt lever i frykt for å bli bortført.

Like før lunsj kommer bevæpnede menn i sivile klær inn på kontoret.

– Kom, du må bli med oss. Han venter på deg, sier en av mennene.

Mannen de snakker om er en sentral politiker i regjeringspartiet National Resistance Movement (NRM). Bagenda får en dårlig magefølelse og prøver å nekte. Det går dårlig. Snart sitter han i bilen sammen med fem kollegaer. De er på vei til politikerens luksusvilla.

– Hvorfor støtter du ikke meg? Hvorfor er du på Bobi Wine og Abdallah (NUP-kandidat) sin side? spør politikeren i det formannen kommer inn i huset.

– Jeg kommer aldri til å støtte deg, og det vet du, svarer Bagenda.

Samtalen fortsetter, og det er nærmest en monolog fra NRM-politikerens side med beordringer og trusler.

Før Bagenda forlater boligen og blir transportert tilbake til kontoret av sikkerhetsvaktene får han noe å tenke på.

– Du vet at jeg er i stand til å gjøre alt for å få det jeg vil! Jeg kan slå, jeg kan drepe og jeg kan utslette hele landsbyen dersom du ikke sørger for at folk stemmer på meg, sier NRM-politikeren og putter 200 000 shilling (rundt 500 kr) i lomma til formannen.

Bagenda vet godt at dette er alvor. Han har ved en rekke tilfeller vært vitne til hva politikeren er i stand til å gjøre.

 

3. desember 2020, rundt kl. 20.00, i Mukono-distriktet: Boogere Abdurahmaan (27) er koordinator for NUP og på vei hjem fra kveldsbønn i moskeen. På veien møter han en konvoi med politikere fra regjeringspartiet NRM.

Boogere Abdurahmaan (27) er koordinator for opposisjonspartiet National Unity Platform (NUP) og har blitt arrestert, truet og mishandlet utallige ganger på grunn av arbeidet sitt. I dag må han ha på seg sjal og briller døgnet rundt på grunn av kronisk migrene som han fikk da han ble mishandlet i forbindelse med valget.

– Der er han, den jævla forræderen! skriker noen gjennom vinduet på en av bilene.

Abdurahmaan rekker å se den samme NRM-politikeren som landsbyformannen Abbey Bagenda senere skal få et ubehagelig møte med, sitte i en av bilene, før han begynner å løpe. Han søker tilflukt i stua til en ukjent familie, men snart står mennene på dørterskelen. De viser våpnene sine og sier at det er best at Abdurahmaan blir med dem.

Han blir plassert i NRM-politikerens bil og tatt med til hans villa. Der begynner flere sivilkledde menn å banke ham med batong. Abdurahmaan sier at NRM-politikeren står et stykke unna og gir dem ordre om hvordan de skal slå.

Mennene slår til det knaser i brystbeinet og han ikke lenger klarer å stå på beina. Han blir kjørt til den lokale politistasjonen der han blir plassert i en celle. Tre dager senere slipper han ut mot kausjon.

 

Valgdagen, 14. januar 2021: Formann Abbey Bagenda har gått fra hjem til hjem for å gjemme seg den siste måneden. Denne dagen står han opp tidlig for å gå til stedet der han skal gi sin stemme til Bobi Wine. Han går gjennom folkemassene og merker snart at han står ved siden av to representanter fra militærpolitiet. Det er flere som står bak ham. Noen av mennene kjenner han igjen fra før.

Bagenda forstår at det venter trøbbel dersom han ikke der og da opptrer smart. Han legger stemmeseddelen i boksen og forsvinner inn i folkemengden. I det han sniker seg ut fra plassen ser han hvordan mennene kommer løpende tilbake til biler som står parkert utenfor og forsvinner i forskjellige retninger.

De neste dagene unngår han å reise hjem. Han gjemmer seg hos venner.

Amnesty om Uganda-valget

“By the government’s own admission, security forces shot dead at least 54 people in just two days in November 2020 in response to widespread protests over the arrest of Robert Kyagulanyi, while he was on the campaign trail. The victims of the government’s response to these protests have yet to receive justice, truth and reparation,” said Deprose Muchena, Amnesty International’s Regional Director for East and Southern Africa.

“Many opposition supporters and leaders arbitrarily arrested during the campaign period still remain behind bars and say they have been tortured in prison. Many others have been detained incommunicado, while some have been charged in military courts - notwithstanding that they are civilians, a situation that flies in the face of international human rights standards to which Uganda is a party. The Ugandan authorities must immediately and unconditionally release anyone detained solely for peacefully exercising their human rights.”

Uttalelse fra Amnesty International, 12. mai 2021

 

– Dumpet i skogen

To dager etter valget utroper den nasjonale valgkommisjonen den sittende presidenten Yoweri Museveni til vinner.

76-åringen, som har sittet ved makten siden 1986, vinner med 58,6 prosent av stemmene, mens opposisjonslederen Bobi Wine får 34,8 prosent. Musevenis seier betyr at han kan fortsette som president helt til han feirer 40 år ved makten i 2026.

Samtidig som Museveni blir erklært som vinner av valget, sitter presidentkandidat Bobi Wine i husarrest. Julias Kiberu og hundrevis av andre opposisjonstilhengere blir utsatt for vold og krenkelser.

Når Bistandsaktuelt møter Kiberu i midten av juni i år har det gått fire måneder siden han kom hjem. Nesten to måneder med kontinuerlig tortur har satt dype spor.

– Vi ble plassert i et rom og var i konstant mørke på grunn av bindet for øynene som aldri ble tatt av. Vi var flere i rommet og de mishandlet oss etter tur, sier Kiberu.

Fingeren hans glir over arret på hodet han fikk etter slagene i bilen som bortførte ham.

– Blodet fosset fra hodet. En av mennene tok av bindet for øynene og lyste meg i ansiktet med en lommelykt. Jeg prøvde å åpne øyene mine, men de var gjenklistret av størknet blod. Så stoppet de for å plukke opp medisinsk personell som sydde såret i hodet, forteller Kiberu.

Han forteller at de kjørte i timer før de ble plassert i et rom der volden fortsatte.

– De spurte oss gang på gang hvorfor vi ønsker å styrte regjeringen, og de brukte forskjellige metoder for å få oss til å gi informasjon om hvor vi oppbevarte våpnene våre.

– Jeg gjentok gang på gang at jeg ikke skjønte hva de snakket om, men det gjorde alt bare verre. Det verste var når de brukte tang og slag med våpen. 

Midt på natten den 14. februar 2021 ble Kiberu dumpet i et skogholt.

Ved dette biljardbordet i området Kisowera ble Julias Kiberu, Abbey Bagenda og andre NUP-tilhengere angrepet 19. desember i fjor. Området er i dag kjent for sine mange opposisjonstilhengere, og mellom november 2020 og februar 2021 har utallige opposisjonsmedlemmer blitt utsatt for angrep, arrestasjoner og bortføringer.

– Vi kjørte lenge. Plutselig stoppet bilen. De la meg på bakken og dekket kroppen min til med blader og gress. «Ikke prøv å beveg deg herfra nå, da blir du drept» sa mennene før de dro fra stedet.

Det ble musestille etter at karene hadde reist. Kiberu lå lenge før han prøvde å bevege seg. Med forbundne øyne og rep rundt armer og bein, brukte han sine siste krefter på å få løs hendene. Med hendene fri klarte han å løpe og kom til slutt frem til hovedveien. Der fortsatte uflaksen og han havnet i hendene på politiet. Så ventet flere døgn i politiarrest før han ble løslatt.

– Hver gang jeg tenker på det som skjedde skjærer det som kniver i brystet. Jeg kan fortsatt ikke skjønne at jeg overlevde. Det er mange som aldri har kommet tilbake, sier han og får tårer i øynene.

 

Internasjonal bekymring

Siden i fjor har flere hundre mennesker blitt kidnappet og bortført i Uganda. I etterkant av valget oppfordret president Museveni folket til å «ignorere samtalene om forsvinninger» og spesifiserte at slike påstander var totalt uakseptable, ifølge regjeringspartiet NRM.

«Vi brakte en spesialstyrke fra Somalia, som tidligere har utslettet ADF-opprørere (The Allied Democratic Forces). Denne kommando-gruppen har raskt beseiret terroristene som ønsket å forstyrre valget. De har drept noen og arrestert flere av terroristene», sa president Museveni i sin tale til folket i midten av februar.

Presidenten sa ikke noe om hvor mange som var blitt drept, men innrømte at 318 «mistenkte terrorister» var blitt arrestert siden november 2020.

Flere internasjonale menneskerettsorganisasjoner har uttrykt bekymring for situasjonen i Uganda. «Ugandiske myndigheter bør innføre umiddelbare tiltak for å avslutte de pågående bortføringene av mistenkte statsagenter og opposisjonelle, og avslutte den ulovlige forvaringen,» sa Human Rights Watch i mars.

Bistandsorganisasjonen «Legal Aid Service Providers Network» dokumenterte 511 tilfeller av «vilkårlige arrestasjoner og ulovlig forvaring» mellom oktober 2020 og januar i år.

 

Bortføringene fortsetter

Musevenis seier har ikke satt noen stopper for bortføringene. I forkant av presidentens innsettelse den 12. mai i år var Kampalas gater fulle av sikkerhetspersonell. Fotpatruljer, snikskyttere på takene og opprørspoliti preget gatebildet mens Bobi Wine satt i husarrest. Politiet og andre uidentifiserte sikkerhetsbyråer arresterte hundrevis i uken før og etter innsettelsen, ifølge flere kilder, deriblant britiske The Guardian.

Flavia Byekwaso, talsperson for hæren (Uganda People's Defense Forces), har sagt at så lenge folk gjør ulovlige ting, vil de bli arrestert. Han sa ifølge en artikkel i the Guardian i juni at de ikke kommer til å slutte å arrestere folk bare fordi Bobi Wine vil snakke om det. 

«Vi vil fortsatt arrestere de som ikke gjør det de skal,» sa Byekwaso, ifølge avisa.

Politiets talsperson Fred Enanga sa at husarresten av Bobi Wine handlet om at han planla en parallell innsettelseseremoni.

«Vi er allerede klar over at en av de tidligere presidentkandidatene (Bobi Wine), som tapte det siste presidentvalget, har planer om å avholde en parallell og falsk innsettelse på et av hotellene i Iganga. Vi vil minne ham og hans tilhengere om at velgernes stemme tydelig ble hørt», sa Enanga til medier i forkant av innsettelsen.

Liket av Bobi Wine-supporter Daniel Apedel ble funnet dumpet ved likhuset til Mulago-sykehuset i Kampala den 22. mai i år. Kroppen hadde tydelige tegn på tortur, ifølge vitner som kom til plassen. En talsmann for politiet sa at 21-åringen hadde blitt slått i hjel av en pøbel og at anklagene om at han hadde blitt myrdet etter arrestasjonen var grunnløse.

– Apedel ble bundet og så drept. Ifølge øyenvitner i nærheten, skal han ha tryglet for sitt liv. Så forsvant han, sier Wine til Bistandsaktuelt i et intervju i hjemmet hans i juni.

Apedel hadde fortalt sine venner at han var under konstant overvåkning av sikkerhetsagenter og at han hadde mottatt trusler etter å ha takket nei til tilbudet om å jobbe for myndighetene.

– Apedel er en i mengden. Vi har en liste på flere hundre bortføringer og tallene fortsetter å stige. Folkene mine blir utsatt for grov tortur. Kvinnene blir voldtatt og mange menn er blitt kastrerte i fangenskap. Etter måneder med tortur blir de ført til en militærdomstol og så blir de varetektsfengslet. Det er spesialstyrkekommandoen, ledet av Musevenis sønn Muhoozi Kainerubaga, som står bak dette, sier Wine.

Tidligere presidentkandidat Robert Kyagulanyi, mest kjent som Bobi Wine, utenfor huset sitt i området Magere i Kampala. Han var president Musevenis sterkeste motstander ved valget i år, og har blitt overvåket og arrestert en rekke ganger siden han ble parlamentsmedlem i 2017.

Det er uvanlig stille i hagen hans. Etter valget i januar gikk han rettens vei for å bevise at det var valgjuks som var årsak til president Musevenis seier. Han trakk seg senere fra rettssaken siden han mente høyesterettdommerne var kjøpt av myndighetene og aldri ville la ham vinne.

– De siste årene har vært et rent helvete for meg og kampen er ikke over. Jeg er fortsatt under overvåking døgnet rundt og huset mitt er omringet av militære i sivile klær, sier Wine.

Museveni, som har hatt makten i 35 år, har lenge blitt oppfattet som en sentral alliert av vestlige makter i Øst-Afrika. USA og flere europeiske land, deriblant Storbritannia har gitt milliarder av dollar i bistand til Uganda de siste årene.

Wine gir Vesten skylden for det som skjer i Uganda.

– Det skjer bare i Uganda – at en president kan beordre en massakre på 150 mennesker, inkludert kvinner og barn, og dagen etter gir IMF (Det internasjonale pengefondet) milliarder i støtte til regjeringen. Ville dette ha skjedd i Europa? Aldri i verden! Så hvorfor lar dere dette skje i Uganda? Slutt å støtte opp om diktaturregimer! sier Wine.

Tiden etter valget har han brukt til å tenke, skrive og kjempe for familiene som har mistet sine nære og kjære.

 

Blodspor i hjemmet

Tilbake i Mukono møter vi Nakato Justine (29). Hun har ikke sett mannen sin, Muhammed Kanatta (42), siden den 23. desember i fjor. Paret hadde planer om å feire jul hos familien ute på landsbygda og i syvtiden på kvelden ventet hun på mannen sin. 

– Han sa at han var forsinket og han ville at jeg skulle dra i forveien, sier Nakato.

Kanatta kom aldri. 

Tobarnsmoren Justine Nakato (29) var gift med NUP-lederen Muhammed Kanatta, som forsvant i desember i fjor. Nakato har meldt mannens forsvinning til både politi og myndigheter, men har ikke fått noen hjelp.

Kl. 03.00 samme natt blir Nakato vekket av telefonen. Når hun svarer er det stille i andre enden. Hun ringer opp igjen og denne gangen er det en ukjent stemme som svarer. Så blir røret lagt på. Dagen etter bestemmer Nakato seg for å reise hjem igjen fra landsbygda.

Når hun ankommer hjemmet står døren åpen og det er blodspor på vegger og gulv. Noen naboer forteller at de så uniformerte menn ta seg inn i hjemmet sent kvelden før. Siden har ingen sett mannen hennes. 

– Jeg visste at noe skulle skje. Vi har levd i frykt lenge og mannen min har mottatt flere truende samtaler om at han skulle bli bortført, sier Nakato og begynner å strigråte.

– Jeg vet han er død!

Tobarnsmoren er lærer til vanlig, men koronakrisen i landet og skolenedstengingen har gjort henne arbeidsledig. Det er mannen hennes som har forsørget familien på inntekten han får for tillitsverv i NUP. Nå lever Nakato og barna på det lille de dyrker i hagen.

Dagen før Bistandsaktuelts møte med Nakato ble syv av mannens venner løslatt etter nesten et halvt år i fengsel.

– Det lille håpet jeg hadde om at han er i live forsvant i går når han ikke kom tilbake. Jeg vet at han er død, jeg bare vet det, sier hun og hulker.

Trusler er ikke noe nytt. Det har vært innbrudd i hjemmet flere ganger. Det er kulehull i vegger og tak. Nakato peker på samme NRM-politiker som truet landsbyformannen Abbey Bagenda og beordret vold mot NUP-koordinator Boogere Abdurahmaan som den ansvarlige.

– Han lovet mannen min en luksusbil dersom han ikke stemte på Abdallah, men mannen min nektet. Muhammed nektet også å ta på seg gul t-skjorte og omregistere seg til NRM-medlem, slik så mange ble tvunget til. De visste at de ikke kunne tvinge ham til å endre standpunkt. Det kostet ham livet, sier Nakato.

Når Bistandsaktuelt møter henne i hjemmet er det nesten et halvt år siden mannen forsvant og hun har søkt hjelp hos både politiet, retten og myndighetene (Mukono Resident District Commissioner - RDC) flere ganger uten hell.

– Det er ingen som tar ansvar for å hjelpe og de kaller meg løgner. Hos politiet har de sagt at de ikke kan registere saken min og RDC har ikke hjulpet meg i det hele tatt.

 

Benekter bortføringene

Resident District Commissioner (RDC), Fatumah Ndisaba, har kontor i en stor hage i utkanten av Mukono. Vi ber om et møte for å høre hva hun har å si om bortføringene i distriktet.

– Vi jobber med en sak om bortføringene av opposisjonsmedlemmer i Uganda og har snakket med flere i Mukono som har blitt bortført, torturert. Noen familier savner fortsatt sine kjære.

– Bortført hvor? Hva snakker du om? Når skal dette ha skjedd?

– Noen av hendelsene skjedde før valget i november.

– Men herlighet, dette er jo gamle hendelser! Jeg trodde vi skulle snakke om korona. Skal vi virkelig dra opp disse gamle hendelsene nå?

– Det er fortsatt smertefullt for mange.

– Hvordan da?

– Mange har fortsatt ikke kommet tilbake og er savnet av sine nære.

– Hvor? I Mukono? Det er ikke RDC sin jobb å grave i dette. Jeg har ikke hørt om noen (som har blitt bortført) i Mukono som ikke har blitt løslatt. Noen folk har sine egne familieproblemer.

– Så du kjenner altså til bortføringene av opposisjonsmedlemmer her i Mukono?

– Jeg var ikke RDC før valget så jeg kan ikke kommentere noe av det som skjedde før valget. Dessuten kan jeg ikke gi informasjon som skal publiseres utenfor Uganda. Slik info kan ikke komme fra RDC.

– Hva med alt som har skjedd i etterkant av valget da, når det gjelder tortur og kidnappinger? Hva har du å si til det?

– Alt jeg vet er at alle er løslatt nå. Det er ingen som savner noen her i distriktet!

Gleden var stor da at 18 personer fra NUP ble løslatt den 14. juni etter et halvt år i fengsel. De ble i desember 2020 arrestert sammen med Wine og hele hans team (tilsammen 126 personer) under en valgkampanje på øya Kalangala.

NUP-koordinatoren Boogere Abdurahmaan møter Bistandsaktuelt i hjemmet i Mukono i midten av juni. Fra november i fjor og frem til valget ble han utsatt for vold og arrestert flere ganger. I dag får han behandling for hodeskadene.

– Jeg har kronisk migrene og må gå med sjal og solbriller hele døgnet. Jeg lever med konstant frykt. Kidnappinger kan skje når som helst. Vær så snill å fortelle verden om det som skjer i Uganda, sier Abdurahmaan.

Julias Kiberu prøver å komme tilbake til hverdagen igjen, men elektrikerjobben han hadde tidligere kan han ikke fortsette med på grunn av dårlig helse.

– Jeg sliter både fysisk og psykisk etter hendelsen og er i dag arbeidsledig. Den fysiske smerten etter tortur er vanskelig å leve med, men det verste av alt er at jeg ikke kunne stemme ved valget. Det smerter at jeg ikke kunne stemme for endring som dette landet så sårt trenger!

Noen av de mange bildene av drepte opposisjonsmedlemmer som henger på en vegg i partilokalene til NUP i kampala.

  • Reportasjen er basert på samtaler og intervjuer med titalls mennesker, både i og utenfor opposisjonen. Fortellingene og bildene i saken er delt med tillatelse. Bistandsaktuelt kan ikke uavhengig bekrefte påstandene fra opposisjonsmedlemmer om tortur. Dette er fortellinger fra de rammede. Fortellingene deres samsvarer med rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner. Vi har prøvd å komme i kontakt med politikeren som er utpekt som ansvarlig for flere av hendelsene i Mukono-distriktet, men så langt har han ikke svart på henvendelsene.
Publisert: 14.07.2021 14.20.28 Sist oppdatert: 14.07.2021 14.20.28