UiO-professor Dan Banik mener Norge bør søke samarbeid med Kina om utviklingsprosjekter, blant annet innen fornybar energi og matsikkerhet. Støre-regjeringen har i sin plattform varslet et ønske om samarbeid med Kina. Banik mener bistand kan være et godt område for samarbeid.

UiO-professor: Norge og Kina kan være en god match innen samarbeid om bistand

Norge bør undersøke mulighetene for å starte bistandsprosjekter i utviklingsland i samarbeid med Kina. Det er rådet fra UiO-professor Dan Banik til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Banik mener Norge og Kina vil være en god match.

Støre-regjeringen blinker i Hurdalsplattformen ut fornybar energi og matsikkerhet som to sentrale prioriteringer i utviklingspolitikken de neste fire åra. Samtidig heter det i plattformen at Norge skal samarbeide med Kina om «felles interesser, langs en nordisk og europeisk linje».

Et slikt samarbeidsområde kan være bistand, mener professor og utviklingsekspert Dan Banik ved Universitetet i Oslo (UiO). Banik, som leder Oslo SDG Initiative ved UiOs Senter for utvikling og miljø, har omfattende kunnskap på feltet.

Han har forsket på Kinas rolle i Afrika, har lang erfaring fra flere afrikanske land og er gjesteprofessor ved flere universiteter i Beijing.

Fornybar energi er ett mulig område for samarbeid, mener Banik.

– Om vi i Norge kan bidra med finansiering, og skape muligheter for at Kina kan være med og støtte fornybar energi, vil det være en vinn-vinn-situasjon, sier han.

 

Mener Norge og Kina kan være en god match

Han mener Norge og Kina kan være en god match som samarbeidspartnere innen bistandsprosjekter.

Banik understreker at det haster for afrikanske land, der det er et skrikende behov for investeringer i fornybar energi.

– Spørsmålet er, hvor lenge må Afrika vente? Hvis jeg var den norske utviklingsministeren ville jeg tenkt på ulike alternativer for hvordan man kan realisere dette, sier Banik, som tror at utprøving av samarbeid med Kina vil være en fruktbar mulighet.

 

Kinesiske selskaper med store prosjekter

UiO-professoren viser til at kinesiske selskaper nå har omfattende praktisk erfaring med å gjennomføre store prosjekter innen energi og infrastruktur i Afrika, Latin-Amerika og Asia, ofte under vanskelige forhold.

– De har bygget jernbaner, bruer og hoteller. Store damprosjekter og kullkraftverk. Om det er noen som kan igangsette store prosjekter, så er det kineserne. De har gang på gang vist at de leverer, sier Banik.

 

NTB_fWJRNRIRlag.jpg

Kinesiske arbeidere under arbeid på det som skal bli Egypts nye adminstrative hovedstad. Kinesiske selskaper og banker har stått for omfattende infrastruktur-prosjekter i en rekke utviklingsland. Kina har samtidig blitt kritisert for å finansiere prestisjeprosjekter og lytte lite til kritiske røster. Foto: Amr Abdallah Dalsh / Reuters / NTB

– Noe av kritikken de siste åra har vært at de har satset på kull. Politikken kineserne har stått for har vært tvetydig. På den ene siden har de sagt at de er for fornybar energi, på den annen side har de bygd kullprosjekter, sier Banik.

– Dette har nå dramatisk endret seg de siste månedene. Det kulminerte i september på FNs generalforsamling da president Xi Jinping annonserte at Kina ikke skal bygge flere kullkraftverk i Afrika, men i stedet satse på alternativ energi, sier han videre.

Banik slår fast at en mulig hindring for samarbeid dermed er borte.

 

Stor interesse i Kina for å lære

Kina har inntil ganske nylig gått sin egen vei i internasjonal bistand. Men Banik forklarer at landet nå i økende grad er interessert i å lære av vestlige erfaringer.

– Når jeg har truffet ambassadører fra Kina, eller ansatte på ambassadene, og når jeg snakker med folk i Kina når jeg underviser der, er det alltid stor interesse for å lære hvordan Vesten gjør det. Jeg opplever alltid at det er stor etterspørsel etter kunnskap om andre måter å drive bistand og investeringer på, sier han.

Det kinesiske utviklingsdirektoratet CIDCA har en nøkkelrolle. CIDCA ble opprettet for bare tre år siden, med oppgave å koordinere Kinas bistand.

– Siden etableringen har CIDCA fått økt makt og innflytelse. Ut fra det jeg har sett, er det stor interesse i CIDCA og ulike miljøer i Kina for å inngå samarbeid med tredjeland, sier Banik.

Slike samarbeidsmodeller kalles trilateralt samarbeid, og er gjerne om mindre prosjekter. Kina har inngått flere slike, blant annet med Australia og Papua Ny Guinea om bekjempelse av malaria, og med New Zealand og stillehavsnasjonen Cookøyene om rent vann.

Kina har også samarbeidet med britene om mor- og barnhelse i Etiopia og Myanmar.

 

Foreslår små samarbeidsprosjekter etter mottagernes behov

Banik understreker at det går an å gjennomføre samarbeidsprosjekter uten å være enige om ett og alt. Norge kan komme med sine erfaringer og synspunkter, Kina med sine.

Utgangspunktet må dessuten være behovene i mottagerlandene. Banik ser for seg ulike fremgangsmåter i ulike settinger. Små pilot-prosjekter kan være en begynnelse.

Banik peker på at vestlige land i sin måte å drive bistand på i økende grad har lagt vekt på å inkludere privat sektor. Det er noe kineserne har gjort lenge. Samtidig har den kinesiske modellen endret seg noen hakk i vestlig retning.

– Kineserne gjør ting litt annerledes nå, og litt mer i tråd med hvordan vestlige land gjør det, for eksempel med litt mer konsultasjon på lokalt nivå, og de har muligens forstått at en ovenfra-og-ned-holdning kan være problematisk. De er litt mer villighet til å snakke med representanter for sivilsamfunnet, sier Banik.

 

NTB_gih0HJof5J0.jpg

Et kinesisk selskap, China Jiangxi, har stått for byggingen av et av Øst-Afrikas største solenergianlegg i Garissa i Kenya, med en installert kapasitet på 55 MW. UiO-professor Dan Banik mener at Norge og Kina kan finne samarbeidsprosjekter om fornybar energi i utviklingsland. Foto: Xie Han / Zuma Press / NTB

Resultatet er at den vestlige bistandsmodellen og den kinesiske bistandsmodellen nærmer seg hverandre. Det kan også gjøre samarbeid enklere.

 

G7-initiativ med brodd mot Kina

Den internasjonale trenden går ikke i retning av økt samarbeid mellom vestlige land og Kina. Flere initiativer kretser rundt Kina og det man oppfatter som en for sterk kinesisk innflytelse globalt, med utviklingsland som arena for konkurranse.

G7-landene lanserte i sommer sitt «Build Back Better World», eller B3W, som svar på Kinas «Belt and Road»-initiativ. G7-landene lover gjennom B3W store investeringer i infrastruktur innen 2035.

EU har også lansert et program for økte investeringer i utviklingsland, kjent som «Global Gateway».

– Det som er pussig er at både det USA-ledede G7-initiativet B3W og EUs initiativ begge har et eksplisitt mål om å bekjempe Kinas økte innflytelse. I stedet for å selge disse store initiativene ute i verden ved å si til utviklingsland at «vi er interessert i deres utvikling, og vi skal hjelpe dere med penger og teknologi», så virker det som om USA og EU er mer opptatt av å bekjempe Kina, sier Banik.

– Det virker mindre troverdig i utviklingsland, som sier OK, dere er ikke egentlig interessert i å hjelpe oss. Dere skal konkurrere med Kina, legger han til.

 

Kina og India har styrket seg

Norge kan velge å ta et annet utgangspunkt, og i stedet vektlegge samarbeid for å fremme globale utvikling, påpeker Banik.

Generelt mener han at Kina, og også India, har fått styrket sin posisjon i mange utviklingsland i løpet av covid-19-pandemien.

– Jeg får stadig høre frustrasjon over hvordan Vesten har vært så egoistisk under pandemien. Det kan hende at vi i den nærmeste framtid ser økt sør-sør-samarbeid. India og Kina har allerede posisjonert seg veldig bra med sitt vaksinediplomati, sier UiO-professoren.

I tillegg til fornybar energi, mener Banik at også matsikkerhet er et område der Norge og Kina kan ha et fruktbart samarbeid. Kina har i flere tiår drevet utviklingsprosjekter knyttet til landbruk i afrikanske land.

Det har særlig vært satset på demonstrasjonssentre for overføring av kunnskap om ny teknologi og metoder i landbruket.

 

Dan Banik er medlem i Bistandsaktuelts styre. Styret har ikke innflytelse over publikasjonens redaksjonelle innhold, som utformes i henhold til Redaktørplakaten.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.11.2021 09.20.13 Sist oppdatert: 19.11.2021 20.18.20