En pasient trilles inn på Kenyatta National Hospital, Kenya. Medisinsk personell med oksygen.

En pasient rulles inn på Kenyatta National Hospital i Kenya, Nairobi. Koronapandemien har satt helsevesenet i en rekke land under høyt press. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / NTB

Ulstein advarer mot å glemme de andre helsekrisene

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein ber verden om å ikke glemme de andre helsekrisene i utviklingsland i kjølvannet av covid-19-pandemien. Sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Unicef vil Norge ha økt innsats for mental helse og mot ikke-smittsomme sykdommer.

– Pandemien har på veldig mange måter gitt oss en klar påminnelse om ulikhetene i helsetjenestene i verden, sier Ulstein til Bistandsaktuelt.

Han tar til orde for at verden nå trenger økt innsats mot ikke-smittsomme sykdommer. Ulstein viser til at mennesker som fra før har diabetes og hjerte- karsykdommer rammes hardere av pandemien enn andre. I tillegg er en helsevesenet i en rekke land i ferd med å sige i kne under vekten av pandemien, noe som gjør at mange med kroniske lidelser ikke får nødvendig behandling.

Utviklingsministeren mener at tilgangen på helsetilbud er grunnleggende urettferdig fordelt, og at denne skjeve fordelingen er en viktig årsak til fattigdom.

– Det er ikke tvil om at urettferdig fordeling av helsetilbud bidrar til at mange forblir i fattigdom, og at det også driver mange inn i fattigdom, sier Ulstein.

 

Felles utspill til verdens statsledere

I et felles utspill med tre internasjonale organisasjoner ber Ulstein på Norges vegne om større investeringer i global helse. Målet er at verden etter pandemien skal være bedre rustet enn i dag. Les brevet her.

Generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus i WHO, Unicef-sjef Henrietta Fore og Todd Harper, leder for NCD Alliance, en internasjonal sammenslutning som arbeider for økt innsats mot ikke-smittsomme sykdommer, har sammen med Ulstein skrevet under på brevet.

I brevet, som er rettet til verdens statsledere, tas det til orde for mer ressurser til ikke-smittsomme sykdommer som kroniske luftveissykdommer, diabetes, kreft og hjerte- karsykdommer, samt mer til mental helse.

Norge vedtok i 2019 en strategi for innsats mot ikke-smittsomme sykdommer i norsk bistand.

– Håpet er at flere land engasjerer seg, og ser at vi har en mulighet nå under pandemien, sier Ulstein.

 

Mener krisehjelp må peke framover

Han understreker at ressursene som under pandemien brukes på helse i utviklingsland bør investeres på en slik måte at det kan øke evnen til å møte også de langsiktige utfordringene.

Ifølge Ulstein går i dag kun én til to prosent av verdens helsebistand til å møte utfordringene fra ikke-smittsomme sykdommer. Paradokset er at disse sykdommene står for brorparten av sykdom og tidlig død i utviklingsland.

I brevet til verdens statsledere heter det at ikke-smittsomme sykdommer utgjør den største og mest underfinansierte utfordringen for global folkehelse.

Et eksempel er at bare en tredel av verdens land kan tilby legemidler og behandling for å forebygge hjerteinfarkt og slag. At én av fem mennesker verden over lever med en eller flere ikke-smittsomme sykdommer er et resultat av lang tid med underfinansiering, heter det.

 

Mental helse

Ulstein peker på psykisk helse som en viktig utfordring der behovet for å bygge opp kunnskap og behandlingstilbud er svært stort. I norsk bistand ønsker han å legge dette inn som en del av eksiterende bistandsprogrammer innen blant annet utdanning og bistand rettet mot sårbare grupper.

Pandemien kan i seg selv forsterke behovet, mener han:

– Vi kjenner jo også fra Norge til at pandemien forsterker utfordringer og lidelser knyttet til isolasjon. I mange land kan ikke helsevesenet fange opp psykiske lidelser. Da vil også lettere psykiske lidelser kunne utvikle seg til mer kronisk sykdom.

– Omfanget av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsland er så stort og voksende, at det kan virke overveldende for mange?

– Det kan man si, men da er det desto viktigere at vi setter inn innsats og investerer der det er størst uhelse. Det dør 41 000 mennesker hver dag av sykdom knyttet til luftveislidelser, kreft, hjerte- karsykdommer og psykiske lidelser. Det er jo et forsterket argument for å vri innsatsen dit den har størst effekt, sier Ulstein.

 

Vaksinering, ikke vaksiner

Også i selve pandemibekjempelsen er det viktig å helsesystemer som fungerer. Norge fikk på Noradkonferansen i forrige uke ros fra WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus for å legge vekt på robuste helsesystemer i arbeidet i den såkalte Access to Covid-19 Tools Accelerator (ACT-A), som skal bidra til internasjonal koordinering av pandemiinnsatsen.

Dette er en koordineringsoppgave Norge deler med Sør-Afrika.

Det er ikke nok å telle antall vaksinedoser et land kan sikre seg. De skal også fordeles på en effektiv måte til de i befolkningen som trenger dem mest.

– Nå er omtrent all oppmerksomhet knyttet til hvor mange vaksinekandidater som finnes, og når de kommer. Men det er klart at det handler ikke om å få vaksiner, men om å få folk vaksinert. I stor grad er dette avhengig av kapasiteten i helsevesenet, sier Ulstein.

Publisert: 03.02.2021 16.46.31 Sist oppdatert: 03.02.2021 16.46.31