UNDP håper giverne vil gå med på å flytte midler ment brukt på å lønne afghansk politi, til å støtte sårbare lokalsamfunn, jenter og kvinner, i en krevende tid. Foto: UNDP

Vet ikke hva som har skjedd med 135 000 politibetjenter. Nå vil FN bruke politibistand til å hjelpe sårbare kvinner

FNs utviklingsprogram (UNDP) advarer mot skyhøy fattigdom i Afghanistan, og vil omdisponere norske bistandsmidler ment til å styrke politisektoren. – Om vi ikke handler nå, er det stor risiko for at alle framskrittene fra det siste tiåret går tapt, sier UNDP-topp Abdallah Al Dardari.

– Vi er klare til å levere, dersom vi får den nødvendige tilgangen.

Bistandsaktuelt snakker med Abdallah Al Dardari på telefon. Afghanistan-landsjefen for FNs utviklingsprogram (UNDP) er forsiktig optimist. Nå venter han på grønt lys fra Norge og andre givere, for å få tilpasse UNDPs programmer til en ny virkelighet i Afghanistan.

FN arrangerer mandag en konferanse om den humanitære situasjonen i landet.

Som Bistandsaktuelt har omtalt, har Norge og andre givere brukt om lag 100 milliarder dollar på å bygge opp et afghansk politi de siste 20 årene. Men etter at Taliban inntok Kabul, kan ingen av de Bistandsaktuelt har intervjuet, fortelle hvor det er blitt av de rundt 135 000 politifolkene som inntil nylig fikk lønn fra Law and Order Trust fund for Afghanistan (Lotfa).

Heller ikke UNDP, som administrerte det norskstøttede Lotfa-fondet, kan gi noen forklaring på hva som har skjedd med Afghan National Police (ANA) etter Talibans maktovertagelse 15. august.

– Vi vet ikke hva som har skjedd med politistyrken, sier Dardari til Bistandsaktuelt.

FN-toppen håper nå å bruke midler fra det frossede Lotfa-fondet til fattigdomsbekjempelse.

 

Usikker framtid – men fortsatt håp

Situasjonen i landet var prekær allerede før Taliban tok makten. Fattigdommen er massiv og Verdensbanken anslår at over 70 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen.

Samtidig er det oppnådd en rekke fremskritt de to siste tiårene. Ifølge FNs Human Development Index (HDI) har Afghanistan løftet seg vesentlig på en rekke utviklingsindikatorer siden 2001.

Gjennomsnittlig levealder har økt fra 55 år til 64 år, brutto nasjonalinntekt per innbygger har doblet seg. Og både helsetjenester og utdanning er langt mer tilgjengelig i dag. Eksempelvis var det forventet at et barn fikk under seks år på skolebenken i 2001. I dag er gjennomsnittet 10 år. Dardari håper å kunne ta vare på alt som er oppnådd.

Abdallah Al Dardari, UNDPs landsjef i Afghanistan.

– Jeg kunne gitt deg en lang liste. Forbedringene har vært massive. Men om jeg skal trekke fram et knippe, ville jeg si at de viktigste framskrittene har skjedd innen utdanning og i helsesektoren, pluss på institusjonell kapasitetsbygging.

 

– Framskritt kan gå tapt

Men nå kan alle framskrittene gå tapt, advarer FN-toppen.

Som Bistandsaktuelt tidligere har beskrevet, har store internasjonale institusjoner som Verdensbanken og IMF frosset bistanden etter at Taliban tok makten. Det rammer helse- og utdanningssektoren hardt. Lammelsen av statlige institusjoner kan rett og slett utslette to tiår med utvikling, mener Dardari, som nå ber giverne om tillatelse til å omdisponere midler, blant annet ment for å lønne afghansk politi. Han forklarer hvorfor det haster:

– Skolegang for jenter og gutter, fra barneskolen til universitetet, har skapt en ny virkelighet i Afghanistan. Sammen med de som har studert i utlandet, har unge afghanere blitt ryggraden i nasjonale institusjoner. De har bygd helsesystemer, infrastruktur, en ny økonomi.

Dardari, som selv er fra Syria, overtok ledelsen for FNs utviklingsprograms Afghanistan-team vel to år siden. Sammen med 50 andre internasjonalt UNDP-ansatte, ble han evakuert fra Kabul for noen uker siden. Bistandsaktuelt snakker derfor med FN-toppen på telefon fra Istanbul, hvor han nå leder UNDPs programarbeid og rundt 300 lokalt ansatte som fortsatt befinner seg i Afghanistan. Dardari forteller at ledelsen er i daglig dialog med alle ansatte, for å forsikre at de har det ok. Men i et blogginnlegg publisert på UNDPs nettsider beskriver en av Dardaris lokalt ansatte den usikkerheten mange i Kabul nå føler på.

«Når jeg ser ut av vinduet eller går ut for å handle, er det en annen stemning i byen. Folk er tause; du kan se tristheten i ansiktene deres», forteller vedkommende som er anonymisert av sikkerhetshensyn. Han påpeker at han ser færre kvinner på gata, at det er vanskelig å fokusere på alt det viktige arbeidet som gjenstår, når man ikke vet hva fremtiden vil bringe. «Men vi afghanere er tilpasningsdyktige. Det er fortsatt håp», skriver han og fremholder at han tror det er mulig å fortsette hjelpe- og utviklingsarbeidet, også under Taliban-styret:

«Vi jobber for det afghanske folk, uavhengig av hvem som sitter med makten».

Abdallah Al Dardari er enig med sin afghanske kollega; sier han håper å returnere snart:

– Jeg skal være på det første mulige flyet tilbake til Kabul.


Frykter «en altomfattende fattigdom»

Afghanistan står nå overfor det UNDP omtaler som «altomfattende fattigdom», der spådommen er at 97 prosent av befolkningen vil havne under fattigdomsgrensen innen sommeren 2022 – dersom det internasjonale samfunnet ikke intensiverer hjelpeinnsatsen.

Ifølge undersøkelsene UNDPs landkontor selv har utført, kan Afghanistans bruttonasjonalprodukt i verste fall krympe med vel 13 prosent i et worst-case-scenario.

Dardari og hans team har brukt de best tilgjengelige dataene og sett hvordan utviklingen vil bli på en rekke parametere dersom det i et tenkt scenario blir et to måneders opphold i handel, en fire prosents nedgang i folks pengebruk, samt brudd på forsyningslinjer og kommunikasjon. Ifølge UNDPs spådommer, kan en kombinasjon av disse faktorene, sende fattigdomsraten, som før Talibans maktovertagelse var på 72 prosent, «til himmels».

FN-organisasjonen påpeker at de politiske omveltningene og deres påvirkning på BNP, kommer i tillegg til at Afghanistan er hardt rammet av både tørke og korona. Derfor foreslår UNDP nå en pakke med tiltak som skal hjelpe til med å forbedre levekårene for de mest sårbare, der kvinners og jenters rettigheter prioriteres. Abdallah Al Dardari forklarer at alle UNDPs programmer som har blitt implementert i samarbeid med afghanske myndigheter er satt på hold – mens andre programmer i samarbeid med NGOer fortsetter som før.

Samtidig pågår nå arbeidet med å tilpasse UNDPs eksisterende og nye programmering til det Dardari omtaler som «en desentralisert, områdebasert tilnærming».

Den nye programpakken «Area-based Programme for Local Socioeconomic Recovery and Community Resilience» er, ifølge FN-toppen, designet for å utfylle det humanitære arbeidet, bevare og styrke lokale virksomheter, og redusere sårbarhet i lokalsamfunn. Det er til dette programmet UNDP nå ber om å få omdisponere midler giverne allerede har mottatt.

– Vi planlegger å støtte 60 000 kvinner som har egne virksomheter. I tillegg planlegger vi å støtte lokalsamfunn direkte; de eldste, barn og funksjonshemmede, alle de som ikke har en inntekt. Disse menneskene kan ikke vente på at en fungerende regjering, de trenger hjelp nå.


Vil omdisponere politibistand

Dardari oppfordrer nå giverne til å gi grønt lys for å bruke midler som allerede er tilgjengelige for UNDP i dette nye programmet. Han forklarer at det UNDP-styrte Lotfa-fondet, som blant annet har sørget for lønninger til 135 000 afghanske politimenn og -kvinner, er satt på vent.

– Lotfa-fondet er frosset til giverne bestemmer seg for hvordan de skal bruke pengene sine. Vi ber derfor nå giverne om å få omdisponere disse midlene, omtrent 200 millioner dollar, til vårt nye program for å bygge motstandskraft i lokalsamfunn, sier Dardari.

– Betyr det at Lotfa har sluttet å betale lønn til ansatte i Afghan National Police (ANP)?

– Ja. Augustlønna til 135 000 politifolk ble ikke utbetalt.

– Hvordan påvirker dette disse menneskenes muligheter til å forsørge familien?

– De vil definitivt bli påvirket, sier Dardari.

– Men har UNDP kjennskap til situasjonen for ANP-personell som fikk lønn gjennom fondet? Hvor er de 135 000 politifolkene nå?

– Nei, vi er ikke sikre på hva som har skjedd, hvor de er, siden det er et myndighetsvakuum i Afghanistan. Vi jobber med å få klarhet i dette, men kilder forteller oss at noen har forlatt landet, at en del rett og slett er hjemme, mens andre har sluttet seg til Taliban. Jeg antar at du har sett bilder fra Kabul av trafikkpoliti som fremdeles dirigerer trafikken.

AA/ABACA / Abaca / NTB

Taliban-krigere i en politibil fra AfghNa National Police (ANA) som Norge og andre givere har bygget opp gjennom mlliardstøtte de siste to tiårene. Foto: Haroon Sabawoon / Anadolu / Abaca / NTB

Dardari kan heller ikke svare på om hva som har skjedd med politi-utstyr – biler, uniformer – som givere som Norge har finansiert. Det eneste han kan si er at UNDP «ikke har fått en formell henvendelse om at Innenriksdepartementet er avviklet fra det sittende regimet».

Dardari vil heller se framover, og sier at UNDP er i dialog med givere, som Norge, om å få bruke allerede overførte midler på det nye programmet.

– Giverne har vist stor interesse for det nye programmet, men har indikert at det er for tidlig å gi et endelig svar på om de vil la oss omdisponere, ettersom situasjonen er så uavklart.


Kvinner – en drivkraft i økonomien

Han sier han håper å kunne starte opp i løpet av september fordi situasjon er så prekær.

– Ja, 135 000 politifolk vil ikke få lønna si, men med det nye programmet vil vi nå mer enn ni millioner afghanere, noen av de mest sårbare. Det er avgjørende at vi injiserer disse ressursene i det afghanske samfunnet nå, og timingen her er avgjørende: Det vi kan gjøre i dag, vil ha langt større effekt enn om vi gjør dette om et halvt år. Hvis vi venter, vil mange se etter alternativer til å tjene penger, for eksempel ved ulovlig handel med våpen eller narkotika.

– Har du hatt dialog med Taliban om tilgang til de områdene dere vil bruke Lotfa-midlene?

– Nei, men de fleste av våre partnere er i daglig kontakt med Taliban.

– Men hvordan kan UNDP arbeide under et nytt regime i Kabul?

– Inntil den politiske situasjonen blir mer avklart, er dette i det blå. Det jeg kan si, som er viktig akkurat nå, er at vi må sørge for at den humanitære hjelpen opprettholdes, samtidig som vi må tenke langsiktig. Vi må redde livsgrunnlaget til det afghanske folk.

– Verdensbanken og IMF har fryst essensielle bistandsmidler. Hva forteller det?

– Jeg kan ikke snakke på deres vegne. Men vi er mer enn villige til å gå i dialog med Verdensbanken om hva vi kan gjøre sammen for å støtte den afghanske helsesektoren.

Dardari sier han er bekymret for om alle bistandsprogrammene - som helse- og utdanningssektoren er så avhengige - av kan gjenopptas. Men han er aller mest opptatt av at kvinner ikke må ekskluderes. FN-toppen peker mot handelssektoren – han kaller handel en drivkraft i Afghanistans økonomi og sier kvinner har spilt en ekstremt viktig rolle det siste tiåret.

– La meg gi ett eksempel: 70 prosent av økonomien er uformell, og kvinner står for 70 prosent av denne uformelle økonomien. Hvis kvinners muligheter begrenses under det nye regimet, hvis de blir ekskludert fra servicesektoren, fra produksjon og handel – i tillegg til utdannings- og helsesektoren, selvfølgelig – vil det være et stort tap for Afghanistan. Kvinners rolle i den afghanske økonomien kan ikke undervurderes, sier Dardari.

  • Bistandsaktuelt har spurt Utenriksdepatementet om det er aktuelt for norske myndigheter å gi grønt lys til omdisponering av midler ment brukt på å styrke det afghanske politiet (ANP): «Norges andel av midler (om lag 124 millioner kroner; journ.anm) i Lotfa vil enten bli tilbakebetalt eller omdisponert, gitt at de ikke lengre kan benyttes til det tiltenkte formålet. Vi vil i denne sammenheng også vurdere UNDPs forslag om alternativt formål for fondet», skriver statssekretær Audun Halvorsen i en e-post.

 

Publisert: 13.09.2021 07.40.15 Sist oppdatert: 14.09.2021 09.59.01