Copyright © fotograf

Størsteparten av krisepakkene i forbindelse med pandemien går til store selskaper, mens de som er hardest rammet av krisen i det globale Sør – de fattige, arbeidere i uformell sektor og små bedrifter – faller utenfor, går det fram av en rapport fra Financial Transparency Coalition (FTC). Illustrasjonsfoto: Ken Opprann

Utviklingsland: Flest koronakrisepakker går til store selskaper

63 prosent av koronarelaterte krisepakker i utviklingsland har gått til store aktører i næringslivet i form av skattelettelser, viser ny rapport. Kun 26 prosent har blitt investert i sosiale ordninger.

150 millioner mennesker verden over risikerer å leve i ekstrem fattigdom innen utgangen av 2021. Bekjempelsen av nød og sult har tatt store skritt tilbake under pandemien, og den første omfattende analysen som hittil er gjort på bruk av koronamidler i utviklingsland, indikerer at sosiale hjelpetiltak har blitt nedprioritert.

Undersøkelsen tar for seg ni land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og finner at de i gjennomsnitt har brukt én prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på sosiale ordninger siden pandemien brøt ut. Det er langt under anbefalingen FNs generalsekretær Antonio Guterres ga i mars i fjor, nemlig ti prosent. Til sammenligning bruker Norge om lag 25 prosent, ifølge OECD.

Det er Financial Transparency Coalition (FTC) som har utført undersøkelsen, et samarbeid mellom ti organisasjoner, deriblant Tax Justice Network og Transparency International. FTC støttes av blant andre Norad.

– Dette skjer mens fattigdommen øker, økonomien stagnerer og innsparingstiltakene fortsetter, sier leder i FTC, Matti Kohonen, i en pressemelding.

Verdensøkonomien krympet med 3,3 prosent i fjor, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

 

Selskaper vinnere i afrikanske land

Landene som inkluderes i rapporten er Kenya, Sør-Afrika, Sierra Leone, Bangladesh, India, Nepal, Honduras, Guatemala og El Salvador. Store deler av krisepakkene har tatt form av skatteletter.

Kenya tilegnet 92 prosent av sine koronamidler til store selskaper, Sierra Leone 74 prosent og Sør-Afrika 66 prosent. Skattelettene til Kenyas selskaper gjorde landets skattenivåer til de laveste i Øst-Afrika. I Sierra Leone økte tildelingen til selskaper fra 74 til 92 prosent da de faktiske summene ble talt.

I Nepal mottok store selskaper 68 prosent av midlene i krisepakkene, i Bangladesh var tallet 63 prosent. India lå langt under med 21 prosent, men landet ble analysert for seg selv ettersom myndighetene endret definisjonen av store og små selskaper under pandemien.

 

Guatemala – flere støtteordninger

Guatemala var det eneste landet av de ni som brukte mer enn halvparten av sine koronamidler på sosiale ordninger. Kun 3 prosent av krisepakkene gikk til store selskaper i det mellomamerikanske landet. Guatemalanske myndigheter doblet antallet støtteordninger til husholdninger med lav inntekt gjennom tre måneder under pandemien, som utgjorde 62 prosent av befolkningen.

I nabolandet Honduras gikk også kun 5 prosent til store selskaper, men det ble heller ikke investert særlig i sosiale ordninger. I El Salvador gikk 44 prosent av krisepakkene til store aktører i næringslivet.

– Størsteparten av krisepakkene går til store selskaper, mens de som er hardest rammet av krisen i det globale Sør – de fattige, arbeidere i uformell sektor og små bedrifter – faller utenfor. Det kan gjøre gapet mellom fattige og rike større, og øke landets gjeld, i tillegg til å undergrave helsesektor og sosiale ordninger, sier Kohonen i FTCs pressemelding.

 

Lite til uformell sektor

Noen av dem som har slitt mest i utviklingsland under pandemien, er arbeidere i uformell sektor. Sjåfører, gateselgere, renholdere og andre som har mistet inntekten sin over natten på grunn av portforbud, reiserestriksjoner og økonomisk nedgang. På tross av at denne gruppen er svært sårbar, har kun to prosent av koronamidlene i gjennomsnitt blitt brukt til å sikre den støtte i landene som er undersøkt.

Fire av landene sikret dem ingen midler i det hele tatt – det gjaldt Sør-Afrika, Nepal, Honduras og Bangladesh. Det er selv om flere av landene har brorparten av befolkningen sin sysselsatt i uformell sektor. I Bangladesh gjelder det 87 prosent av befolkningen, i Kenya 83 prosent.

 

Oppfordring til lave skatter

Rapporten trekker fram IMF sine låneavtaler blant årsakene til at næringslivet prioriteres over sosiale ordninger i utviklingsland. Mange av landene mottar støtte til krisepakker gjennom IMF, og avtalene kommer ofte med en forventning om at myndighetene skal innføre innsparingstiltak og restriktiv finanspolitikk.

Ifølge rapporten nevnes ord som «skattemessig disiplin» og «skattemessig konsolidering» i 84 av låneavtalene som ble inngått ut oktober 2020. Rapporten peker også på at Verdensbankens publikasjon «Doing Business» fremholder at næringslivet trives best med lave skatter og lette reguleringer – noe som gir insentiver til skattekutt til selskaper og svake forpliktelser på arbeidsgiversiden.

I tillegg kommer Verdens økonomiske forums Global Competitiveness Report, en rangering som gir høyere pallplassering til dem som skatter selskaper lavt. «Myndigheter som vil tiltrekke seg internasjonale investeringer ser fortsatt på disse indikatorene som målsetninger, og det betyr at de kutter livsnødvendige skatteinntekter som gjør sosiale velferdssystemer mulige», står det i rapporten.

– Nivået på selskapsskatten har vært på vei nedover, særlig i OECD-land, men også i utviklingsland, skriver Kohonen i en e-post til Bistandsaktuelt. Han viser til at noen endringer er kanskje på gang.

– IMF har allerede støttet en midlertidig «solidaritetsskatt» som også gjelder selskaper. De ønsker å se på hvordan den kan innføres rettferdig slik at utviklingsland kan profitere mer fra sine inntekter. Verdensbanken er prinsipielt enige i at en progressiv skattepolitikk er en måte å oppnå bærekraftmålene på, men de publiserer fortsatt sin Doing business-rapport. De burde droppe denne rangeringen som gir land med lavere skatter bedre plassering, skriver han.

 

Vil øke selskapsskatten

Sammen med funnene kommer Financial Transparency Coalition med en rekke økonomiske anbefalinger. De går ut på at nasjonale myndigheter i utviklingsland innfører selskapsskatt på minst 25 prosent nasjonalt, etter forslag fra FNs panel for finansiell gjennomsiktighet, etterrettelighet og integritet (FACTI).

– Om denne skatten kan innføres med global koordinering, vil vi kunne motvirke et kappløp mot bunnen, der hvert land må kutte selskapsskatten for å kunne konkurrere og investere, skriver Kohonen til Bistandsaktuelt.

Koalisjonen anbefaler også å øke skatter på høye personinntekter, lage offentlige registre over aktører som profiterer på krisepakker og sikre større åpenhet i overføringer fra for eksempel Verdensbanken.

I tillegg oppfordrer de Verdensbanken og IMF til å avstå fra å sette betingelser om regressiv skattepolitikk, og heller legge til rette for progressiv skattepolitikk – altså at skatten øker jo mer en tjener. Det er nødvendig for at utviklingslandene skal kunne innføre sosiale velferdsordninger som dekker alle, konkluderer rapporten.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.04.2021 16.36.58 Sist oppdatert: 23.04.2021 16.36.58