Norsk oljeutvinning trekker ned når Norges bidrag til utviklingen i fattige land rangeres av en forskergruppe i Washington. Foto: NTB

Utviklingsrangering: Norge slått av Sverige – norsk jordbrukstoll og oljeutvinning trekker ned

Sverige har en bedre samlet utviklingspolitikk og bidrar mer til å forbedre tilværelsen til mennesker i lavinntektsland enn Norge. I rangeringen til Center for Global Development (CGD) havner Norge på en anstendig tredjeplass etter Sverige og Frankrike.

Norge er sterk på «utviklingsfinansiering» og «migrasjon», men er midt på treet når det gjelder miljø og har en «relativt restriktiv handelspolitikk», heter det i begrunnelsen til tankesmien i Washington som hvert år publiserer rangeringen «Commitment to Development Index».

– Finansielle bidrag som bistand er viktig, men for å forstå utvikling, og ulike lands reelle bidrag til global velstand er det viktig å se det fra flere vinkler, forklarer Ian Mitchell, direktør med ansvar for europeisk utviklingssamarbeid og prosjektleder i CGD.

Hovedområdene som utviklingsbidragene vurderes ut fra er: Utviklingsfinansiering; investering; migrasjon; handel; miljø; helse, sikkerhet og teknologi.  Helse er et nytt element i årets rangering. Rapporten tar for seg 40 G20 og høy-inntektsland.

– Norges svakeste område er handel der de har høye jordbrukssubsidier og høy toll på import. Mens Norge riktignok har tollfritak for de fattigste landene, er jordbruk en nøkkelsektor for lavinntektsland, og de klarer ikke konkurrere på like vilkår, sier Mitchell til Bistandsaktuelt.

– Når det gjelder miljø er Norges adferd blandet og de havner på 17.plass. På den positive siden har de relativt lave utslipp per person og har noen av det mest ambisiøse karbonprisene (som øker prisen med 50 dollar per tonn karbon som slippes ut i atmosfæren). Det trekker imidlertid med at Norge har den høyeste produksjon av fossilt brensel per person av alle landene vi vurderer, og bidrar med betydelige subsidier for å støtte forbrukere og produsenter av fossilt brennstoff, påpeker Mitchell.

Han mener at Norge har plass til forbedringer innen finansiell åpenhet under kategorien "investeringer".

– Det kreves ikke land-for-land rapportering av selskaper som opererer innen dets territorium og Norge kunne ha innført strengere regler for å vise hvem som er de reelle eierne av selskaper.

Norge er ikke best i klassen i noen av kategoriene, men får god uttelling på et bistandsbudsjettet som utgjør en prosent av brutto nasjonalinntekt. Men selv i kategorien utviklingsfinans faller Norge fra andre plass til ellevte når man justerer for landets veldig høye inntektsnivå.

 

På de fem beste plassene finner vi:

  • Sverige
  • Frankrike
  • Norge
  • Australia
  • Storbritannia (bistandskuttene i 2021 er ikke med i beregningen)

 

Dårligst i det totale bildet er (fra 40.plass og oppover)

  • India
  • De forente arabiske emirater
  • Argentina
  • Russland
  • Kina

CGDs hjemland, USA,  havner på 22. plass. Men vurderingene baserer seg nesten utelukkende på politikken ført av Trump-administrasjonen.

India, Brasil og Argentina rangeres som de tre landene som er mest restriktive når det gjelder å importere varer fra lavinntektsland. De opererer med høye tollmurer mot disse landene. Nederland er best i klassen i kategorien handel.

 

Publisert: 14.09.2021 14.40.05 Sist oppdatert: 14.09.2021 14.40.05