Joesephine Namayanja (med ryggen til) vaksineres av sykepleier Caroline Ikiring under en vaksineringskampanje av helsearbeidere i Uganda. Landet har så langt satt 300 000 vaksinedoser mot covid-19, men ligger i likhet med mange andre afrikanske land milevis bak Nord-Amerika og Europa i vaksinedekning. Gapet i tilgang på vaksiner mellom rike og fattige land vil vare ved ut hele 2021. Foto: Sofi Lundin.

Vaksinegapet i verden vil fortsette å øke

Rike land med 16 prosent av verdens befolkning har inngått kontrakter om kjøp av 50 prosent av verdens covid-19-vaksiner. Verden vil ikke få nok til alle i 2021. Vaksinegapet vil bare øke.

I forrige måned fikk Josephine Namayanja, som arbeider i administrasjonen på Sseremba specialised hospital i Kampala, sin første vaksine mot covid-19.
 
– Dette er en farlig sykdom som dreper, så jeg anbefaler alle å ta vaksinen. Den er gratis for oss helsearbeidere, og jeg føler meg heldig som har fått den, sa 46-åringen.
 
Namayanja, som trosset rykter om at vaksinen var farlig, sa at de har hatt mange pasienter med korona på sykehuset der hun arbeider. Hun hadde vært bekymret for å gå på jobb på grunn av smittefaren, men slo fast hun ikke hadde noe valg. Eneste mulighet hadde vært å ta vitaminer og følge andre råd for å styrke immunforsvaret, samt å følge smittevernrådene.
 
– Med denne vaksinen har jeg tro på at vi er på riktig vei, sa Namayanja.
 
Uganda startet vaksinering i første halvdel av mars, takket være leveranser av AstraZeneca-vaksinen gjennom det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax. Hittil er det imidlertid bare satt vel 300 000 doser, tilsvarende 0,7 prosent av befolkningen i landet.
 
Mer enn en milliard vaksinedoser er satt verden over etter at Pfizer-BioNTech-vaksinen som en av de første ble tatt i bruk i desember i fjor. Siden den gang har alle verdens regioner fått vaksiner, men ulikhetene i tilgang og utrulling er enorme.
 
28. april var fordelingen slik, ifølge nettstedet Our World in Data:
  • I USA har 43 prosent av befolkningen fått minst én dose.
  • I EU: 23 prosent.
  • I Sør-Amerika: 12 prosent.
  • I India: 9 prosent.
  • I Afrika: 1 prosent.

 

– Bildet er dystert

Andrea Taylor er forsker ved Duke Global Health Innovation Center, et forskningssenter ved Duke University i USA. Hun har fulgt fordelingen av vaksiner verden over siden de første kontraktene ble inngått i fjor.
 
– Bildet ser ganske dystert ut. Vi begynte å følge med på avtalene om kjøp av covid-19-vaksiner på seinsommeren 2020. Vi så umiddelbart store ulikheter mellom fattige og rike land, og snarere enn å jevne seg ut har ulikhetene bare fortsatt å øke, sier Taylor.
 
– En overveiende del av antall vaksinedoser som vil bli produsert i 2021, vil gå til rike land, sier hun.
 
Den skjeve fordelingen vil vare ved fordi en stor del av verdens produksjonskapasitet innen vaksiner allerede er kjøpt opp. Analyser utført at Taylor og hennes kollegaer viser at mellominntektsland er de store taperne. Med 75 prosent av verdens befolkning har de kun avtaler om kjøp av 25 prosent av verdens covid-19-vaksiner.
 
 
Kartet viser antall vaksinedoser mot covid-19 som er satt for hvert land, per 100 innbyggere. Hver dose teller som én, uavhengig av om det er en type vaksine skal gis en eller to ganger for å oppnå full effekt. Kilde: Our World in Data, basert på offentlige tall fra det enkelte land.
 
Rike land inngikk tidlig i 2020 omfattende avtaler med en rekke vaksineprodusenter. Store offentlige investeringer i forskning og utvikling fulgte med. Det er disse investeringene vi kan takke for at vi i dag har en rekke effektive vaksiner, utviklet på rekordfart og godkjent etter strenge standarder.
 
Baksida av medaljen er at de store pengene, sammen med tidlige innkjøpsavtaler, ga rike land forrett til leveranser.
 
Generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus i Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt situasjonen «sjokkerende», og advart mot at skjevfordelingen kan føre til at pandemien forlenges unødvendig. Han har sammenlignet med å prøve å slukke en brann ved å pøse vann på bare deler av flammene.
 
Norges utviklingsminister Dag-Inge Ulstein har gitt uttrykk for det samme.
 
– Det går for sakte med å fordele vaksinene rettferdig. Faren ved at verdens land ikke investerer nok i å bekjempe pandemien globalt nå, er at vi får nye mutasjoner som kan true effektiviteten av vaksinene mot covid-19. Dermed kan vi bli tvunget til å stenge ned på ny, sa Ulstein (KrF) nylig i en kommentar til NTB.
 

Ingen bedring før slutten av året

Flere velstående land, med USA i spissen, forventer å ha vaksinert en stor del av sin befolkning allerede i sommer. Det trenger ikke å bety at tilgangen til vaksiner for lav- og mellominntektsland umiddelbart blir bedre.
 
– Jeg håper jeg tar feil, men jeg har en sterk mistanke om at de vil ønske å bygge opp lagre av vaksiner og dessuten bruke sin produksjonskapasitet til å utvikle vaksiner som er målrettet de ulike variantene av viruset, sier Andrea Taylor ved Duke University.
 
Andrea Taylor, Duke University

Andrea Taylor, forsker ved Duke University i USA, har fulgt kontraktene som ulike land har inngått for å sikre seg vaksiner mot covid-19. Hun slår fast at mønsteret som har utviklet seg under pandemien er preget av global ulikhet.

 
Hun viser til mønsteret som har utviklet seg til nå under pandemien. Norge og Frankrike var tidlig ute med løfter om å gi bort vaksinedoser allerede før egen befolkning er fullvaksinert. Taylor påpeker imidlertid at tilsvarende forpliktelser mangler fra mange andre høyinntektsland. Hennes spådom er at lav- og mellominntektsland må vente til slutten av 2021 før tilgangen på vaksiner vil bedre seg.
 
 
Mot slutten av året kan det imidlertid også dukke opp nye utfordringer. Vi vet i dag ikke hvor lenge vaksinene sikrer immunitet, og om det vil trenges ytterligere vaksinedoser for sikre langvarig effekt. Det kan bety større behov i rike land, og færre doser til resten av verden.
 
– Det er et åpent spørsmål om rike land mot slutten av 2021 ønsker en ny runde vaksinering. I så fall må vi kaste alle beregninger over bord og vi er tilbake der vi er i dag, advarer Taylor.
 

Mangler råvarer for å produsere

Pandemien har lært oss at det ikke er likegyldig hvor i verden produsenter av legemidler holder til. Fra ulike hold tas det til orde for overføring av kompetanse og oppbygging av produksjonskapasitet i regioner som mangler det i dag. Afrikaunionen (AU) vil ha mer vaksineproduksjon i Afrika. 
 
Taylor mener at det også bør bygges opp nye knutepunkter for produksjon i Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Stillehavsregionen.
 
Det vil imidlertid ta tid. På kort sikt må den kapasiteten som finnes i dag brukes på best mulig måte. Et viktig tiltak i dagens situasjon vil være å få tatt i bruk ubenyttet produksjonskapasitet i legemiddelindustrien i mellominntektsland. India og Sør-Afrika har pekt på patenter som et problem, og reist saken i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Taylor mener derimot manglende tilgang på råvarer og innsatsfaktorer i produksjonen er det kritiske punktet nå.
 
– Akkurat nå er det mye kapasitet som ikke blir utnyttet fordi de ikke har alt de trenger for å produsere vaksinene. I Brasil har de mye produksjonskapasitet og de har produksjonskontrakter med minst tre covid-19-vaksineprodusenter. Det er veldig frustrerende å se at den kapasiteten ikke er fullt utnyttet når de er midt inne i en så alvorlig krise, sier Taylor.
 

Verden mangler koordinering

Fredrik Kristensen er nestleder for Den globale koalisjonen for forebygging av pandemier og epidemier (Cepi), som har hovedkontor i Oslo. Cepi har som hovedoppgave å bidra til utvikling av vaksiner og gi tilgang til disse til folk som trenger dem. En rekke av selskapene som har utviklet covid-19-vaksiner har fått støtte fra Cepi.
 
Utviklingen så langt under pandemien har gjort at Cepi har hevet blikket fra bare å støtte forskning og utvikling til også å se hva som kan gjøres for å øke den samlede globale produksjonskapasiteten for covid-19-vaksiner.
 
– Det er antagelig betydelig ledig kapasitet der ute. Derfor er det viktig å få koblet sammen de ulike aktørene i ulike deler av produksjonskjeden, sier Kristensen.
 
Cepi prøver på frivillig basis å hjelpe produsenter og leverandører i ulike land med å finne hverandre. Hvor er de ledige fabrikklokalene? Hvem har råvarene som trengs? Om én fabrikk har mulighet til å fylle hetteglass med vaksiner, hvilken produsent kan levere innholdet?
 
Behovet for å produsere så mange vaksinedoser som mulig gjør at produsentene må finne nye samarbeidspartnere som de kanskje ikke kjenner fra før. Kristensen sier at pandemien har vist at det er et stort tomrom når det gjelder internasjonal koordinering av vaksineproduksjon, og at Cepi har fått godkjenning av sine eiere til å ta noe av denne rollen.
 
– Dette dreier seg om teknologi og kompetanse, men også mye om politikk, sier Kristensen.
 

Vaksiner når ut til mange deler av verden, men ikke raskt nok. Her vaksineres en helsearbeider i Marajupena i delstaten Para i Brasil tidligere i år. Marajupena er et såkalt quilombo-samfunn med røtter til slavetiden, uten tilgang til strøm. Foto: Tarso Sarraf / AFP / NTB

 

Advarer mot eksportrestriksjoner

Flere land har tatt i bruk eksportrestriksjoner og andre virkemidler for å begrense eksporten av vaksiner og viktige råvarer og innsatsfaktorer til vaksineproduksjon. Dette kan gjøre det mye vanskeligere å ta i bruk uutnyttet kapasitet globalt.
 
EU har innført tiltak for å kontrollere eksport av AstraZeneca-vaksinen. I USA har president Joe Biden tatt fram en lov vedtatt under den kalde krigen, Defence Production Act, for å kontrollere eksport av råvarer til vaksineproduksjon. I mars vedtok indiske myndigheter å begrense eksporten av vaksiner for å møte den kraftige smittebølgen landet er rammet av.
 
John-Arne Røttingen, ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet, advarer mot eksportrestriksjoner. Han mener dette særlig kan ramme vaksinene som produseres på tradisjonell måte med dyrking av virus, som AstraZeneca-vaksinen og Johnson & Johnsons vaksine.
 
– Det er viktig å sikre tilgangen på vaksiner og utstyr, alle komponentene som trengs for å produsere vaksiner, og at dette ikke stopper opp. Vi ser at restriksjoner og kontroll med vareflyt skaper hindringer, sier han.
 

Rammer globalt samarbeid

Indias eksportbegrensinger har rammet Covax, det globale innkjøpssamarbeidet for vaksiner som ledes av WHO, Cepi og Vaksinealliansen Gavi. Covax er det viktigste verktøyet verden har for å sikre en mer rettferdig fordeling av covid-19-vaksiner globalt. Målsettingen er å kjøpe inn og distribuere to milliarder vaksinedoser innen utgangen av året.
 
Avtalen med den indiske vaksineprodusenten Serum Institute, som produserer AstraZeneca-vaksinen, er Covax’ viktigste enkeltavtale. Covax har også avtale om mulig produksjon av den ennå ikke godkjente vaksinen til selskapet Novavax.
 
Vaksinealliansen Gavi, som står for innkjøpsavtalene til Covax, har holdt kortene tett til brystet og sagt lite om hvor hardt kravene fra indiske myndigheter vil ramme. De planlagte leveransene fra Serum Institute var 40 millioner doser i mars og 50 millioner doser i april. Norge har bidratt med 1,3 milliarder kroner til Covax’ innkjøp av vaksiner.
 
I tillegg til kravene fra indiske myndigheter, skal også delvis svikt i produksjonen hos Serum Institute være en årsak til reduserte leveranser til Covax.
 

Vanskelig vaksine-dilemma

Helseambassadør John-Arne Røttingen sier at de indiske eksportrestriksjonene utgjør en vanskelig utfordring. Han mener at redusert kapasitet for leveranser hos Serum Institute prinsipielt burde betydd reduserte leveranser til både Covax og indiske myndigheter. Samtidig er ikke bildet så enkelt.
 
– Dette er en krevende situasjon. Sett fra Covax’ og Gavis side mener jeg dette er uheldig. Når det er en reduksjon i produksjonen i forhold til hva de hadde forventet, så burde de negative konsekvensene vært fordelt på alle som skal ha leveranser. Slik sett mener jeg at det er galt at Serum Institute endrer fordelingen av vaksinene på denne måten. Samtidig er det vanskelig når man står i en europeisk kontekst å kritisere indiske myndigheter som i praksis gjør det samme som Nord-Amerika og Europa også har gjort, altså primært sikre egen befolkning, sier Røttingen.
 
Dette til tross for at konsekvensene er at land og regioner uten egen produksjon rammes hardt.
 
– Det er noen dilemmaer i dette som det er viktig å være åpne og ærlige om, sier Røttingen.
 
Covax forhandler med en rekke vaksineprodusenter, men det er uklart om noen har kapasitet til å dekke opp bortfall fra India.
 
Røttingen mener det er for tidlig å si hva konsekvensene blir for Covax og distribusjonen av vaksiner på litt lengre sikt. Covax har gjort en betydelig nedjustering av anslaget for levering av vaksiner fram til sommeren. Det nye målet er 380 millioner doser innen utgangen av juni. Målet om en kraftig oppskalering etter sommeren ligger fast.
 

Arbeidere i vaksineproduksjonen ved Serum Institute of India i delstaten Maharasthra. Selskapet, som er verdens største vaksineprodusent, er tiltenkt en nøkkelrolle i leveransen av vaksiner til lav- og mellominntektsland. Siden i mars har imidlertid indiske myndigheter krevd at en økt andel av vaksinene skal gå til egen befolkning. Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB

 
 

Inngåtte avtaler om leveranser av vaksiner

Søylene viser volum på inngåtte avtaler i milliarder vaksinedoser. Rike land med 16 prosent av verdens befolkning har gjennom disse avtalene sikret seg halvparten av verdens vaksinedoser i månedene som kommer.

 
Publisert: 30.04.2021 07.15.35 Sist oppdatert: 30.04.2021 07.15.35