En helsearbeider i Indonesia får vaksine mot covid-19

En helsearbeider i Indonesia får vaksine mot covid-19. Globalt vil vaksinegapet mellom rike og fattige land vare ved ut hele 2021. Foto: Binsar Bakkara / AP / NTB

Vaksinegapet mellom fattig og rik vil vare ut hele 2021

Gapet i vaksinedekning mellom fattige og rike land vil vare ut hele 2021. – Kinesiske, russiske og indiske vaksiner er en joker, sier helseambassadør John-Arne Røttingen. På Noradkonferansen refser WHO-direktør Tedros Adhanom den skjeve fordelingen av vaksiner.

105 millioner doser av covid-19-vaksiner levert til de 92 fattigste landene i verden ved utgangen av mars, og 485 millioner doser vil etter planen være mottatt i løpet av juni. Det er de siste prognosene fra Covax-samarbeidet, som skulle bidra til jevnere fordeling av vaksiner mellom rike og fattige land. 

De nye tallene ble lagt fram i forrige uke. Se lenke (åpnes som pdf).

De tilsvarer en vaksinedekning målt som andel av befolkningen på kun sju prosent i verdens fattigste land ved inngangen til sommeren, viser en beregning Bistandsaktuelt har gjort.

I tillegg kommer doser levert gjennom regionale avtaler og nasjonale innkjøp. Afrikaunionen (AU) har for eksempel inngått avtale om 270 millioner doser fordelt på alle afrikanske land, men det er ikke klart når disse vaksinene kan bli levert.

 

900 millioner i løpet av året? 

Covax-samarbeidet ledes av Verdens helseorganisasjon (WHO), Vaksinealliansen Gavi og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI). Det er verdenssamfunnets viktigste virkemiddel for å nå også fattige land med covid-19-vaksiner.

Tallene fra Covax betyr at gapet i vaksinedekning mellom rike og fattige land vil være stort i hele første halvår i år, og at det også vil være et vesentlig gap ved utgangen av 2021.

Covax vil starte distribusjon av vaksiner i neste måned. Vaksinesamarbeidet regner nå med å distribuere 1,8 milliarder doser til de 92 fattigste landene i verden i løpet av året. Det vil bety at 900 millioner mennesker, eller 27 prosent av befolkningen i disse landene, kan nås med de nødvendige to dosene innen utgangen av desember.

Til sammenligning har Norge regnet det som realistisk å vaksinere 25 prosent av befolkningen innen utgangen av mars, mens EU mål er å nå 70 prosent av befolkningen innen sommeren.

 

Økt produksjonskapasitet kan tette gap

Norge har vært tungt involvert i arbeidet med Covax. Vaksineekspert og global helseambassadør i Utenriksdepartementet, John-Arne Røttingen, sier at det første målet for Covax var at mennesker i risikogrupper og helsearbeidere i alle land skal være vaksinert i løpet av 2021. Det målet vil bli nådd.

Samtidig medgir han at vaksinegapet mellom rike land i Vesten og resten av verden vil være stort i året som kommer.

– Ved utgangen av 2021 vil vi ha dekket alle land, i hvert fall med risikogrupper og helsepersonell. Men det vil fortsatt være et relativt omfattende gap i vaksinedekningsnivå om man ser på den totale befolkningen. Så det er en realitet, sier Røttingen.

Han understreker at det er viktig med fortsatt innsats for å øke produksjonskapasiteten for vaksiner internasjonalt. Røttingen peker også på behovet for å støtte utviklingsbanker og andre flernasjonale långivere som har en viktig rolle i å finansiere vaksinekjøp i lav- og mellominntektsland.

– En ekstra joker i dette systemet er de kinesiske, russiske og indiske vaksinene. Dersom også de kan inngå som en del av den felles internasjonale vaksinepoolen vil vi få en høyere internasjonal vaksinedekning, sier Røttingen.

 

Vaksineekspert og helseambassadør John-Arne Røttingen sier at tilbudet av kinesiske, russiske og indiske vaksiner kan bli en joker i den globale vaksinedekningen. Arkivfoto: Berit Roald / NTB

 

For å bli tatt i bruk av Covax, kreves det forhåndsgodkjenning av fra WHO. Det betyr at legemiddelselskapene må søke, og dernest dele alle nødvendige data. To kinesiskutviklede vaksiner er nå under vurdering av WHO. En av disse, fra produsenten Sinovac Biotec, er allerede bestilt av Brasil, Indonesia og andre mellominntektsland.

Den russiske Sputnik V, utviklet av Gamaleya, er lenger unna WHO-godkjenning, men har fått nødgodkjenning for bruk i en rekke land.

Også i India foregår det vaksineutvikling, påpeker Røttingen. Indiske myndigheter har åpnet for bruk av en vaksine utviklet av firmaet Bharat Biotec. Dette kommer i tillegg til at indiske Serum Institute får en sentral rolle med å kraftig oppskalere produksjonen av vaksinene som er utviklet av AstraZeneca og Oxford University.

 

Stiller bak i køen

I forrige uke sa president Joe Bidens helserådgiver Anthony Fauci at USA formelt vil slutte seg til Covax-samarbeidet. Kongressen i USA vedtok allerede i desember i fjor, som del av en større krisepakke mot pandemien, å bidra med fire milliarder dollar til Gavis arbeid med covid-19-vaksiner. Dette er forventet å gå til Covax.

Mange av avtalene Covax nå håper skal gi rask opptrapping av tilbudet av vaksiner, ble inngått i fjor før en eneste vaksine var ferdig utviklet. Covax har måttet stille bak i køen når det gjelder å inngå forhåndsavtaler om levering av vaksiner.

Covax har hatt som mål å levere 1,3 milliarder doser til de 92 fattigste landene i verden innen utgangen av 2021. De nye prognosene er mer positive, og sier at Covax sannsynligvis kan levere 1,8 milliarder doser i samme periode. Dette er foreløpig ikke dekket fullt ut med inngåtte kontrakter

Det er lavinntektsland og såkalte lavere mellominntektsland (brutto nasjonalinntekt per innbygger under 4000 dollar) som omfattes av denne ordningen, der landene betaler en mindre egenandel per dose.

I tillegg skal Covax også levere til det rikere sjiktet av mellominntektsland, samt høyinntektsland. Disse landene betaler selv de fulle kostnadene for vaksinene sine. Prognosen sier at denne gruppa av land kan få 485 millioner doser innen utgangen av året.

 

AstraZeneca-vaksine blir avgjørende

Covax har avtaler med flere leverandører, men det som blir mest avgjørende i første omgang er vaksinen som er utviklet av svensk-britiske AstraZeneca i samarbeid med Universitetet i Oxford. Denne vaksinen skal produseres for Covax hos verdens største vaksineprodusent, indiske Serum Institute, samt hos en produsent i Sør-Korea.

Den indiskproduserte AstraZeneca er godkjent for bruk i India og noen andre land. Covax venter nå på en godkjenning av denne vaksinen fra WHO før den kan distribueres av Covax.

– Når kan vi starte med å levere doser? Vi er tett på, sa Gavi-sjef Seth Berkley på en internasjonal pressekonferanse fredag.

Berkley sa at de ulike landene snart vil få vite når de kan regne med å få de første dosene.

 

Seth Berkley, leder for Vaksinealliansen Gavi. Foto: Marta Perez / EFE / NTB  

 

Håpet er en WHO-godkjenning av AstraZeneca-vaksinen produsert i India kan komme i midten av februar. AstraZeneca-vaksine produsert i Storbritannia er allerede hastegodkjent for bruk i Storbritannia gjennom en nødprosedyre.

AstraZenecas godkjenning for bruk i EU og Norge kan komme om få dager. Samtidig går ikke alt på skinner for selskapet, som har varslet EU om betydelig reduksjon i produksjonskapasitet og leveranser i oppstarten.

AstraZeneca-vaksinen kan oppbevares i vanlig kjøleskap og trenger ikke superkald kjøling som vaksinen fra Pfizer/BioNTech som nå distribueres i Norge. Den er også mye billigere.

Covax håper også å kunne ta i bruk en vaksine fra produsenten Johnson & Johnson. Denne krever heller ikke ekstremt lave temperaturer i leveringskjeden og har dessuten den ekstra fordelen at den baseres seg på at én dose er nok per person for å oppnå immunitet.

Det forventes at Johnson & Johnson kan levere sine testresultater til godkjenning i neste måned.

 

Kan gi bort vaksiner til humanitære kriser

For å bøte på mangelen på vaksiner i lav- og mellominntektsland har utviklingsminister Dag-Inge Ulstein varslet at det kan bli aktuelt for Norge å gi bort overskuddsdoser av vaksiner. Flere andre land har sagt det samme. Det er ikke klart når dette kan bli aktuelt.

Helseambassadør John-Arne Røttingen sier at det kan være aktuelt å gi bort doser for blant annet å nå sårbare grupper og helsepersonell i humanitære krisesituasjoner. Han gjør det klart at dette kan skje mens vaksineringsprogrammet fortsatt pågår i Norge.

– Når kan Norge begynne å gi bort doser, kan det være allerede før 70 prosent av den norske befolkningen er vaksinert?

– Ja. Det vil være på et begrenset nivå, men man vil begynne å ta ut andeler. Det kan være aktuelt i humanitære settinger blant annet, slik at sårbare grupper nås tidlig, sier Røttingen.

Han kan ikke si noe mer konkret om når Norge kan begynne å gi bort doser, og sier at mye vil avhenge av hvilke produsenter som får sine vaksiner godkjent og hvilke volumer de greier å levere.

– Snakker vi her om noen tusen doser eller flere millioner?

– Det er ikke reelt besluttet om antall. Det vil avhenge av hvor raskt man får ordninger, sier Røttingen.

I praskis vil donasjon av vaksiner skje ved at vaksinene sendes rett fra fabrikken og til landet der de skal brukes, uten å gå veien om Norge først. Covax er i ferd med å sette opp mekanismer for å distribuere vaksiner som gis bort på denne måten.

Norad-konferansen: Tedros ber vaksine-produsenter prioritere WHO

WHO kritiserer vaksineprodusenter for ikke å sende inn dokumentasjon på effekten av vaksinene sine slik at de kan godkjennes for bruk i fattige land.

Av Asle Olav Rønning

Tedros Adhanom Ghebreyesus, som leder Verdens helseorganisasjon (WHO), advarte på Noradkonferansen i dag om at de kommende ukene kan bli viktige for om verden lykkes med en rettferdig fordeling av vaksiner mot covidpandemien eller ikke.

– Det er forståelig at myndighetene i det enkelte land ønsker å prioritere sine egne helsearbeidere og eldre først. Men det er ikke rett at yngre, friske voksne i rike land blir vaksinert før helsearbeidere og eldre mennesker i fattige land, sa WHO-sjefen.

WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus advarte på Noradkonferansen om at det globale vaksinesamarbeidet er i en kritisk fase. Arkivfoto: Salvatore Di Nolfi / AP / NTB

Han viste til den store skjevheten som ligger i at det nesten kun er rike land som har startet massevaksinering mot covid-19, mens svært få fattige land har fått tilgang på vaksiner så langt.

– Akkurat nå rulles vaksiner ut i rike land, mens fattige land ser på og venter. For hver dag som går blir skillet større, sa Tedros.

 

–  Helsesystemer er viktige

Han sa at verden nå har lagt et godt grunnlag for rettferdig fordeling av vaksiner, legemidler og styrking av helsesystemer for å møte pandemien, takket være det arbeidet som er lagt ned gjennom ACT-A-samarbeidet (ACT-A står for Access to COVID-19 Tools Accelerator).

ACT-A er ledet av Norge og Sør-Afrika. Vaksinesamarbeidet Covax er en del av ACT-A.

Han roste Norge for å vektlegge det å styrke helsesystemer i fattige land. Et fungerende helsevesen er avgjørende for å få satt en eneste vaksine.

– Det er vaksiner som får overskriftene, men det er vaksinering som redder liv, sa Tedros.

 

Tvinges til å konkurrere

Samtidig advarte han om at et stigende antall avtaler mellom enkeltland og vaksineprodusenter kan sette fellesløsningene i fare.

– Minst 56 bilaterale avtaler er inngått, noe som splitter opp markedet, tvinger land til å konkurrere med hverandre og driver opp prisene, sa WHO-sjefen.

Han ønsker at legemiddelfirmaene skal prioritere å søke WHO om godkjenning av sine vaksiner. Slik godkjenning har betydning for hvilke lande de ulike vaksinene kan distribueres i.

– Situasjonen forverres av at de fleste produsentene har prioritert å få godkjenning i rike land der profitten er høyest, i stedet for å sende inn sin dokumentasjon til WHO. Vi oppfordrer alle produsenter som møter kravene om sikkerhet, effekt og kvalitet til å prioritere innsending til WHO for nødgodkjenning, sa Tedros.

 

 

Covax og Act-A

- Covax er internasjonalt vaksinesamarbeid som skal kjøpe inn og distribuere vaksiner mot covid-19. Det er et viktig verktøy for å hjelpe lavinntetksland og mellominntektsland som ellers ikke har kunnet inngå forhåndsavtaler om kjøp av vaksiner direkte med legemiddelprodusentene.

- Covax ledes av Verdens helseorganisasjon (WHO), Vaksinealliansen Gavi og Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI).

- Covax er en del av ACT Accelerator. Covax er vaksinedelen av dette samarbeidet, som også har til oppgave å framskynde leveranser av tester mot covid-19, legemidler for å behandle covid-19-syke og styrking av helsesystemer. ACT Acellerator er ledet av Norge og Sør-Afrika.

Vaksine for land med 3,5 milliarder innbyggere

- Covax-samarbeidet skal sørge for gratis eller rimelige vaksiner til subsidiert pris til de 92 fattigste landene i verden, med til sammen 3,5 milliarder innbyggere.

- Det omfatter både lavinntektsland og halvparten av mellominntektslandene i verden. De 92 landene omfatter alle land som har under 4000 dollar i brutto nasjonalinntekt (BNI) per innbygger. 

- Til disse landene regner Covax nå med å kunne levere 1,8 milliarder doser i løpet av 2021. 

- De mer velstående mellominntektslandene som Sør-Afrika og Indonesia, inngår i gruppen av land som drar nytte av felles innkjøp gjennom Covax. Disse må betale kostnadene med vaksinene fullt ut selv.

- Også rike land som Norge deltar i Covax-samarbeidet, og kan velge å gi fra seg vaksiner de har delvis forhåndsbetalt for gjennom opsjonsavtaler, om de ikke ønsker å bruke disse.

- Til de selvfinansierende landene regner Covax med å kunne levere 485 millioner doser innen utgangen av 2021.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 26.01.2021 11.47.46 Sist oppdatert: 26.01.2021 11.47.46