STEEVE JORDAN / AFP / NTB  Horizontal

Forskere fra CIRMF, (Centre Interdisciplinaire Medical de Recherches de Franceville) samler inn prøver fra flaggermus i en grotte i Gabon. Foto: Steeve Jordan / AFP / NTB  

Virusjegere leter etter den neste trusselen i jungelen i Gabon

I det som minner om en dystopisk film, drar seks menn i beskyttelsesdrakter inn i en grotte i jungelen i Gabon, på jakt etter den neste virustrusselen.

Av NTB /AFP Sist oppdatert: 01.01.2021 12.51.14

Forskernes mål er en flaggermuskoloni på innsiden av grotten, der de skal skaffe ny informasjon om hvordan patogener som koronaviruset smitter fra dyr til mennesker.

– Jobben vår er å se etter patogener som kan sette mennesker i fare, og forstå hvordan overføringer skjer mellom arter, sier Gael Maganga, som er professor ved Universitetet i Franceville i Gabon.

Flaggermus kan være bærere av virus som ikke er skadelige for dem, men som kan være det for mennesker. De kan smitte via andre dyr før de når mennesker.

Koronaviruset som herjer verden nå, er den siste mikroben som man antar har blitt overført fra dyr til mennesker. Andre velkjente eksempler er mers i 2012, sars i 2003, fugleinfluensaviruset H5N1 i 1997 og ebola i 1976. Det samme gjelder aids-viruset hiv, som man antar ble overført fra sjimpanser til mennesker for rundt hundre år siden, muligens gjennom jegere som håndterte bedervet kjøtt.

 

Hardt arbeid

Det er vanskelig å komme seg inn til grotten i jungelen i Gabon. Gruppen må tråkke gjennom tjukk jord, og det er varmt og fuktig. For mennesker er det tøft, men for virus er det perfekte forhold.

Litt etter litt gir duften av fuktig jord etter for lukten av flaggermusskitt. Bier og sølvfargede sommerfugler svirrer rundt hodene til virusjegerne, som er dryppende våte av svette under beskyttelsesbrillene. Plutselig dukker grotteåpningen opp, og en strøm av flaggermus flyr ut i flokk.

Maganga ber gruppen feste et nett over grotteåpningen, og flaggermusene, tilsynelatende oppmerksomme på menneskenes tilstedeværelse, flyr inn i grotten. Men en av forskerne beveger seg framover og lyser med en brennende fakkel på innsiden. Flaggermus flyr ut og blir fanget i nettet.

 

Kontakt

Det er nå det vitenskapelig arbeidet begynner. Forskerne tar fram sterile vattpinner og tar prøver fra munn og endetarm på flaggermusene. Disse blir lagret på en sikker måte og vil bli fraktet tilbake til laboratoriet der de skal analyseres.

Menneskelig inngrep i dyrenes leveområder har ifølge forskerne ført de to pattedyrartene nærmere hverandre, en risikofylt nærhet.

– Menneskelig atferd er ofte årsaken til nye virus. I dag, med befolkningspress og intensivert jordbruk og jakt, er kontakten mellom mennesker og dyr hyppigere, sier Maganga.

 

Mange virus

En rapport utgitt i oktober av FNs naturpanel (IPBES) fastslo at det var opptil 850.000 virus som finnes hos dyr, som kan smitte mennesker. 70 prosent av nye sykdommer sirkulerer hos dyr før de hopper til mennesker, og hvert år bryter det ut fem nye sykdommer blant mennesker.

Pauline Grentzinger, veterinær ved naturreservatet Lekedi i nærheten av Franceville, advarer mot tankegangen om at noe som rammer dyr, ikke har konsekvenser for mennesker.

– I helsemessig forstand har det som skjer med en art, innvirkning på andre arter. Å beskytte naturlig fauna, er å beskytte mennesker, sier hun.

 

Jegere avskrekkes ikke

I Gabon har hvert utbrudd av ebola skjedd i Zadie-området, som ligger nær grensen til Kongo. Forskere har funnet prøver av ebolavirus blant flaggermus, som bekrefter at de flygende pattedyrene var verten.

Maganga har også avdekket flere tilfeller av koronavirus som sirkulerer blant flaggermus, inkludert noen som ligner på koronaviruset og kan påvirke mennesker.

Til tross for risikoen fortsetter jegere å dra til området for å jakte på blant annet antiloper, gaseller, aper og flaggermus. Det ble i april lagt ned et forbud mot salg av flaggermus og pangoliner. Landsbybeboere som bor nær grottene, sier de fortsatt ikke har sett noe til noe koronavirus. For mange av dem gjør fattigdom at de trosser farene som er knyttet til jakt.

– På en natt kan jeg tjene penger for en måned, sier den 43 år gamle jegeren Aristride Roux, som viser fram en død gaselle på en trestubbe ved siden av veien.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.01.2021 12.51.14 Sist oppdatert: 01.01.2021 12.51.14