Unge mennesker i Yangon protesterer mot militærjuntaen sist lørdag. Foto: AP / NTB

Volden øker i Myanmar – prisen for sivile kan bli høy

Væpnede grupper i Myanmar trapper opp kampen mot militærjuntaen, og utviklingen blir stadig mer voldelig. Det kan koste dyrt for sivilbefolkningen.

De nye militsene påberoper seg retten til selvforsvar etter at generalene avsatte landets sivile leder Aung San Suu Kyi og tok makten i et kupp i februar.

Tenketanken International Crisis Group (ICG) skriver i en ny rapport at de menneskelige omkostningene kan bli enorme hvis regimet fortsetter å bruke rå militærmakt for å slå ned all motstand.

– Når de står overfor et væpnet opprør, kan vi vente at militæret bruker sin militære makt mot sivile. Prisen vil bli høy for menneskene, spesielt for kvinner, barn og eldre, som lider mest under vold og fordrivelse, skriver ICG i rapporten, som ble publisert mandag.

Over 880 mennesker er drept av landets sikkerhetsstyrker i det som stort sett har vært fredelige protester mot juntaen. Men motstanden blir i økende grad militarisert. Det er nå dannet en rekke såkalte selvforsvarsgrupper rundt omkring i landet. Flere av dem er utstyrt med geværer og andre våpen laget i provisoriske fabrikker i jungelen.

 

Mange bilder

Jenny Hedström, som er lektor i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, har fulgt utviklingen i Myanmar i 20 år. Hun mener det nå skjer en delvis militarisering av befolkningen.

Hun viser til at det den siste tiden har kommet mange bilder av folk med våpen.

– Det finnes absolutt en væpnet motstand. Spørsmålet er hvor store gruppene er og hvor mye våpen de råder over, sier hun til nyhetsbyrået TT.

Men kunnskapen om hvor mye våpen gruppene har, er mangelfull.

– Et stort problem for den væpnede motstanden er nettopp tilgangen på våpen. Mange av de nye rekruttene oppgis å trene med tregevær. De våpnene som finnes, blir enten kjøpt på svartebørsen og smugles inn i landet, de er egenprodusert, eller de tas fra hæren i forbindelse med angrep, sier Hedström.

 

Kamphelikoptre

Militæret har svart med å angripe flere utkantområder med kamphelikoptre og artilleri. Slike angrep er gjennomført både i delstaten Chin nordvest i landet og langs grensen mot Thailand i øst.

Den siste tiden er det meldt om sammenstøt i områder der det ikke har vært væpnet konflikt på flere tiår, noe som har fått hjelpeorganisasjoner til å etablere nye operasjoner og forsyningslinjer i all hast.

Anslagsvis 230.000 mennesker er allerede fordrevet som følge av kampene og den utrygge situasjonen, opplyste FN i forrige uke.

 

Mer komplisert

Allerede før kuppet var over 20 etniske opprørsgrupper i konflikt med Myanmars sentrale myndigheter. De nye selvforsvarsgruppene gjør bildet enda mer komplisert.

ICG advarer også om at de nye militsene forsøker å finne nye inntektskilder utover gavene fra ulike lokalsamfunn som de til nå har levd på.

Analytikerne mener dessuten at Myanmars nye skyggeregjering, bestående av ministre fra Suu Kyis tidligere regjering, neppe vil greie å få kontroll over gruppene, slik at de alle kan kjempe en felles kamp mot juntaen.

Til nå har sammenstøtene mellom militsene og militæret stort sett foregått på landsbygda. Men i forrige uke ble minst seks mennesker drept i en skuddveksling mellom sikkerhetsstyrker og en milits i landets nest største by Mandalay.

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.06.2021 08.35.53 Sist oppdatert: 29.06.2021 08.35.53