Niels Christian Vilmann / Ritzau Scanpix / NTB

Ser mot nord: Danmarks statsminister Mette Frederiksen og integreringsminister Mattias Tesfaye vil har Norge med på å opprette asylmottak i Afrika. Foto: Niels Christian Vilmann/Ritzau Scanpix/NTB

Danskene vil ha bistandsfinansierte asylmottak i Afrika – ber om hjelp fra Norge

Danmark vil opprette asylmottak i tredjeland som del av landets nye utviklingspolitikk. Og ser mot Norge og Storbritannia etter hjelp. Et møte om tematikken finner sted i nær framtid.

Av Pål Vello Sist oppdatert: 11.02.2021 15.06.33

Ambisjonene om å etablere asylmottak utenfor Europas grenser er langt fra ny for Socialdemokratiet, partiet som i snart to år har styrt Danmark alene.

Men nylig, da danskene satte i gang utformingen av en ny utviklingspolitisk strategi, fikk det høyprofilerte valgkampløftet på ny søkelyset rettet mot seg. Regjeringen vil nemlig bake inn forslaget som del av bistandsarbeidet, ifølge danske medier.

Samtidig sa landets statsminister Mette Frederiksen til Folketinget at regjeringens mål «er null asylsøkere» – uten at hun ville kategorisere det som en lovnad.

Budskapet ble gjentatt samme dag av landets utlendings- og integreringsminister Mattias Tesfaye til avisen Politiken. Der forklarte Tesfaye at Danmark vil motta et årlig antall kvoteflyktninger dersom «man kunne banke antallet av spontane asylsøkere ned til null».

– Den beste måten å nå ned til null, er å etablere et mottakssenter utenfor Europa, sa ministeren.

 

– Forræderi mot bistanden

Det setter Danmarks nye utviklingsminister i sentrum av et viktig mål for den sosialdemokratiske regjeringen: Flemming Møller Mortensen rår over landets 23 milliarder bistandskroner, pengesekken som skal lokke tredjeland i Afrika eller Midtøsten til å huse et asylmottak under dansk jurisdiksjon. 

Lars Engberg-Pedersen, forskningsleder og bistandsekspert ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), reagerer sterkt på forslaget. Han kaller det et «forræderi mot bistanden».

– Hvis man forstår «forræderi» som et svik mot verdier bygget opp over lang tid, mener jeg å ha dekning for bruken av ordet, sier Engberg-Pedersen til Bistandsaktuelt.

Han mener bistanden har alltid vært brukt til å fremme danske interesser, som for eksempel kommersielle muligheter, antiradikalisering og sikkerhet, men at en genuin innsats for å fremme utvikling i fattige land alltid har ligget til grunn.

– Det kan jeg ikke se at dette forslaget gjør. Det er vanskelig å se en sammenheng med formålet som bistanden har etter loven, blant annet som en integrert del av Danmarks utenrikspolitikk, fortsetter han.

Dette vil nemlig være første gang en «ren innenrikspolitisk dagsorden fullstendig bestemmer bruken av utviklingsmidler», skrev Engberg-Pedersen i en kronikk i det danske bistandsmagasinet Globalnyt nylig.

– I stedet for å være et verktøy i utenrikspolitikken, blir bistanden sett på som en pose penger vi kan bruke på noe annet. Det er en markant kursendring hvis den nå skal brukes på asylsentre i tredjeland, sier han.

 

Ser til Norge

Ideen om asylmottak i tredjeland går helt tilbake til 80-tallet. Siden har ulike varianter svevd rundt i asyldebatten med varierende styrke i ulike land.

Den danske regjeringen foreslår en modell som vil sende asylsøkere på dansk jord i fly til et senter utenfor Europas grenser. Det skal være et oppholdssted mens asylbehandlingen foregår. En person som får innvilget asyl, vil da bli flydd tilbake til Danmark. Det ble kjent denne uken, da et lovforslag ble sendt i høring fra regjeringspartiet.

Der fremgår det også at Danmark vil etablere en overvåkingsmekanisme som sikrer at tredjelandet overholder avtalen, uten at det foreligger konkrete detaljer om hvordan dette skal utformes. Lovforslaget presiserer heller ikke hvilket land, om det er Danmark eller tredjelandet, som skal stå for den daglige driften.

Ifølge en spørreundersøkelse foretatt av Epinion på vegne det danske mediet Altinget, støtter halvparten av den danske befolkningen en slik modell. Det gjør imidlertid ikke EUs migrasjonskommisær Ylva Johansson, som med en iskald skulder i høst avslo at dette var veien videre for et mer rettferdig og humant asylsystem.

Til Altinget sa hun i september at den beste måten å reformere asylsystemet er gjennom ordningen med kvoteflyktninger.

– Men vi kommer aldri til å eksportere retten til asyl. Det er en grunnleggende rettighet at man kan søke asyl når man befinner seg på et lands territorium. Og den rettigheten skal forsvares, uttalte Johansson.

Ettersom EU-retten forbyr Danmark å utforme en egen asylpolitikk med andre sympatiserende enkelt-land i unionen, har regjeringen sett mot Norge og Storbritannia om et samarbeid.

 

Møte mellom Norge og Danmark

Avisen Jyllands-Posten, som brakte saken i slutten av januar, tok da kontakt med «flere personer i det norske regjeringsparti Høyre» som ikke kunne bekrefte opplysningene. Det kan imidlertid Hilde Barstad (H), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Til Bistandsaktuelt avviser hun at det er aktuelt med en slik politikk for Norge nå, men sier at de vil avholde et møte med danske myndigheter om planen innen «nær fremtid»:

– Danmark har på embetsnivå bedt om et møte for å orientere om deres prosess i forbindelse med samarbeid med tredjeland om asylsøkere», opplyser hun i en e-post.

– Norge følger med på diskusjonene i EU om asyl og innvandring, og deltar der vi har anledning, fortsetter hun.

 

– Vil avskrekke

Men hvorfor er Danmarks planer tilsynelatende så vanskelige å gjennomføre? Terje Einarsen, ekspert på asylrett og professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, skisserer opp flere juridiske hindre:

– Det er egentlig ikke en avtale med et tredjeland som er problemet. Det er fullt mulig, og innenfor folkerettens bestemmelser, at danske tjenestemenn kan behandle asylprosedyrer i samarbeid med et afrikansk land, sier han til Bistandsaktuelt.

En slik avtale må for eksempel inneholde klare juridiske rammer for hvem som har ansvaret dersom en asylsøker skulle bli alvorlig syk, mishandlet eller drept.

– Problemet ligger i å flytte selve asylbehandlingen til utlandet, fortsetter Einarsen.

For eksempel, forteller han, vil en person som er i Danmark for å søke asyl være beskyttet under Flyktningkonvensjonen. Personen vil da ha krav på å få behandlet sin søknad uten å bli sendt ut av landet. Et unntak er hvis personen har oppholdt seg en viss tid i et land der man kunne ha søkt om asyl.

– Da kan man sende personen til det landet. Men det er noe annet, Danmark vil jo med dette sende asylsøkere til land de tidligere ikke har vært i, sier Einarsen.

 

– Høyst kritikkverdig

Og de som først er sendt et til et slikt asylmottak i tredjeland, må også fritt kunne forlate sentrene, ettersom Flyktningkonvensjonen sikrer bevegelsesfrihet mens saksbehandlingen pågår.

– Hvis ikke blir dette en form for internering. Flyktningkonvensjonen sier man ikke kan fengsles for å søke asyl uten helt særskilte grunner, sier Einarsen.

At Danmark kan gå alenegang på asylområdet tross medlemskap i EU, skyldes en sær-ordning der landet ikke deltar unionens asylsamarbeid. Han mener landet nå forsøker å utnytte at det ikke eksisterer en internasjonal domstol som kan håndheve Flyktningkonvensjonen.

– Det er høyst kritikkverdig. Hvis saken hadde kommet opp for en internasjonal domstol, er det helt opplagt at denne modellen hadde blitt underkjent, sier Einarsen og fortsetter:

– Det danske forslaget gir kun politisk mening hvis hensikten er å avskrekke asylsøkere fra å komme til Danmark. Dette er ment å signalisere at uansett vil de ikke få saken sin behandlet innenfor Danmarks grenser.

 

I stedet for å være et verktøy i utenrikspolitikken, blir bistanden sett på som en pose penger vi kan bruke på noe annet. Det er en markant kursendring hvis den nå skal brukes på asylsentre i tredjeland,

Lars Engberg-Pedersen, forskningsleder ved Dansk Institut for Internationale Studier

Asylsøkere

  • Danmark mottok 1.547 asylsøkere i 2020, det laveste tallet siden målingene begynte i 1998.
  • I løpet av rekordåret 2015 søkte 21.316 asyl i landet.
  • Også i Norge var antallet asylsøkere i 2020 rekordlavt. Totalt kom 1.386 personer.
  • Årsaken til de lave tallene i år er primært koronapandemien.

Publisert: 11.02.2021 15.06.33 Sist oppdatert: 11.02.2021 15.06.33