Wilfred Kajese.  Albono, HIV AIDS, left behind, HIV positive, spiritual healers.

Zinna Kelly fletter håret til en kollega. De har begge flyttet inn hos Albino Charity Organization of Zimbabwe av frykt for den økende volden mot kvinner med albinisme. Deres største frykt er å bli hiv-smittet. Foto: Wilfred Kajese

Zimbabwe: Kvinner med albinisme frykter voldtekt og hiv-smitte

Trebarnsmoren Nelia Mukaro (39) er albino. I tillegg har hun i flere år levd med hiv, sammen med sine tre døtre på 16, 14 og 10 år. Gammel overtro bidrar til at albino-kvinner er særlig utsatt for hiv-smitte. Noen av kvinnene søker beskyttelse på et krisesenter.

Mannen hennes bukket under for aids i 2015, og siden da er det ingen som har besøkt henne og hennes syke døtre, forteller Makuro. Ektemannens slektninger har forbudt henne å fortelle noen om hennes og døtrenes hiv-status, for ikke å vanære mannens familienavn, sier hun. Mannen hadde ikke albinisme, en medfødt tilstand der hud, hår og øyne mangler pigmentet melanin.

 

Klinikken er et fristed

Makuro opplever diskriminering på grunn av sin albinisme. Hennes og døtrenes hiv-status kommer i tillegg, og resulterer i dobbel diskriminering. De tre døtrene er hennes eneste virkelige venner, forteller hun. Klinikken der hun og døtrene henter sine antiretrovirale medisiner er blitt det eneste fristedet deres.

Wilfred Kajese.  Albono, HIV AIDS, left behind, HIV positive, spiritual healers.

Loveness Mainato, grunnleggeren av Albino Charity Organization in Zimbabwe har to døtre med albinisme. Her sammen med hennes datter Lynn Madondo. Foto: Wilfred Kajese

– På klinikken møter vi bare snille og hyggelige sykepleiere og andre helsearbeidere. Hjemme er det ingen som kommer for å treffe oss. Mine egne foreldre døde for mange år siden, sier Mukaro til Bistandsaktuelt.

Makuro er trolig en av mange med albinisme i Zimbabwe som også kjemper med hiv. Men det finnes ingen egen oversikt over hiv-smitte hos folk med albinisme.

– Vi har ingen separat statistikk over hiv-tilfeller for mennesker med albinisme. Det eneste jeg kan si er at mer enn 1,4 millioner zimbabwere lever med hiv, og blant dem er det også folk med albinisme, sier Monalisa Hamandishe fra Zimbabwes helsedepartement til Bistandsaktuelt.

Men flere kan fortelle historier som tyder på at kvinner med albinisme er spesielt utsatt for hiv-smitte. En av dem er 19 år gamle Jane Ndamba, som selv er albino.

 

Vanskelig å beskytte seg

– Jeg ble voldtatt av min søsters mann da jeg var 14 år gammel, og han fortsette å voldta med til jeg var 17, for da ble jeg gravid. Han slo meg og gjemte meg unna så ingen skulle se meg. Jeg tok nylig en hiv-test, og den var negativ. Men jeg er ikke trygg på at jeg får det samme resultatet om jeg tester igjen, sier Ndamba til Bistandsaktuelt.

Gwen Mushonga er direktør for organisasjonen Alive Albinism Initiative, og forteller at det kan være vanskelig for kvinner med albinisme å beskytte seg mot hiv og aids.

– En kvinne med albinisme var modig nok til å stå fram og fortelle oss hva som hadde skjedd. Mannen hennes visste at han var hiv-positiv, men han fortalte det ikke til henne. Nå er hun død av aids. Det er en trist historie, sier Mushonga til Bistandsaktuelt.

 

Myter og overtro

Tradisjonelle myter bidrar også til å gjøre kvinner med albinisme spesielt utsatt. Overtroiske mennesker har lenge trodd på myter om at mennesker med albinisme har egenskaper som kan helbrede hiv og aids. Derfor blir albinokvinner voldtatt og hiv-smittet av menn som tror at de dermed kan kvitte seg med sykdommen.

– Mange menn i Afrika, og særlig i Zimbabwe, tror på en myte om at de kan bli kurert for seksuelle sykdommer som hiv og aids dersom de har sex med en albino-kvinne. Det er selvsagt ren løgn, men det øker albinokvinners risiko for å bli hiv-smittet, sier Mushonga.

Myten spres av tradisjonelle healere, som lyver til hiv-positive menn og forteller at de kan bli kvitt smitten om de har seksuell omgang med albinokvinner. Fordi de ofte lever isolert, er det mange mennesker med albinisme som finner ut av sin hiv/aids-status etter at de er blitt alvorlig syke, som betyr at de risikerer å dø før de får behandling, sier Mushonga.

– Det er vanskelig for hiv-positive personer med albinisme å stå åpent fram. De er i utgangspunktet stigmatisert på grunn av sin albinisme. Om de i tillegg blir hiv-positive, vil de møte dobbelt diskriminering, sier hun.

 

Vanskelig å stole på menn

Mushonga lever selv med albinisme. Hun forteller at det for kvinner som henne er blitt vanskeligere å finne en ordentlig kjæreste, fordi de ikke kan stole på intensjonene til menn som dater dem.

– Når menn kommer til oss kvinner med albinisme, kan vi ikke være sikre på om de søker ekte kjærlighet, eller om de bare er ute etter å kvitte seg med hiv-sykdommen sin. Det er en vanskelig situasjon for kvinner med albinisme, som vil beskytte seg selv mot sykdommer som hiv, sier Mushonga.

Loveness Mainato er grunnlegger og leder av Albino Charity Organization of Zimbabwe. To av hennes fire barn har albinisme. Hun bekrefter at det ikke er lett for mennesker med albinisme å være åpne om sin hiv-status. De er blitt stigmatisert fra fødselen av, og frykter å få et hiv-stigma i tillegg.

– Men noen kvinner med albinisme gir likevel etter for menns seksuelle tilnærmelser. De føler at de ikke vil ødelegge sjansen til et frieri, derfor har de ikke mot til å kreve at en mann skal hiv-teste seg først, sier Mainato til Bistandsaktuelt.

Resultatet blir at faren for å bli hiv-smittet er høyere for mennesker med albinisme, sier hun.

I hennes organisasjon er den hyppigste dødsårsaken for mennesker med albinisme hiv og kreft, forteller hun.

– Vi har mistet sju personer med albinisme fra vår organisasjon på grunn av kreft og hiv-relaterte sykdommer de siste to-tre årene, sier Mainato.

 

 

Publisert: 26.05.2021 08.10.09 Sist oppdatert: 26.05.2021 08.10.09