STEPHEN MORRISON / EPA / NTB

– Land i det globale nord, som Norge, må stille seg selv noen ubehagelige spørsmål. Hva er det egentlig støtten bidrar til? spør Olusoji Adeyi. Foto: Privat og NTB

Tidligere Verdensbanken-topp: – Afrika bør si nei til rike lands helsebistand

INTERVJUET: Afrikanske ledere gjør seg avhengige av «fremmedes godhet», mener Olusoji Adeyi. Han er ekspert på global helse, jobbet tidligere med helse og ernæring i Verdensbanken og oppfordrer nå giverland til å stoppe finansieringen av medisiner, myggnetting og vaksiner.

Kan rike land leve uten sin «selvopptatte veldedighet»? Vil afrikanske ledere vokse fra sin «ny-avhengighet»? Spørsmålene stilles av Olusoji Adeyi,

I jobben som direktør for helse og ernæring i Verdensbanken hadde han ansvar for støtten til en rekke offentlige helseprogrammer i Øst- og Sør-Afrika, og tok nylig et oppgjør med det globale bistandssystemet i en hardtslående tekst publisert i Development Today.

Adeyi er særlig opptatt av hvordan bistand former helsesektorene i afrikanske land, og mener den hindrer politikerne i å sikre befolkningen sin tilstrekkelige tilbud, ettersom de vet at «om de ikke gjør noen ting, vil velmenende aktører fra det globale nord holde prangende investeringsmøter for å samle penger som skal redde livene til fotogene, brune barn».

Ifølge ham er helsebistanden preget av rike lands narsissisme, som hindrer ledere i å ta kontroll over egne budsjetter, og ofte brukes til å tvinge gjennom formynderiske forretningsmodeller.

– Jeg mener det trengs en grunnleggende omstrukturering av bistandssystemet, der donorer lar være å diktere utviklingen i afrikanske land, sier Olusoji Adeyi til Bistandsaktuelt.

– Jeg sier ikke at all bistand er ille, men at systemet slik det er i dag opprettholder destruktive maktstrukturer, sier han.

 

Vil ha pengestopp

Adeyi tar til orde for at donorer i rike land slutter å finansiere grunnleggende helseutstyr- og tjenester som medisiner, barnevaksiner, myggnetting mot malaria og oppfølgingsprogrammer for mødre. Han mener at afrikanske ledere bør begynne å si nei til denne typen bistand, og ta større ansvar for disse tjenestene selv. Adeyi ser for seg en overgangsperiode på åtte år – fram til 2030 – slik at prosessen sammenfaller med FNs mål om universell helsedekning.

– Helsebistanden hjelper mange mennesker slik situasjonen er nå. Men den systemiske konsekvensen er at afrikanske ledere ikke blir holdt ansvarlige for helsesituasjonen i landet sitt. Det er skadelig på sikt.

 

Langtidsperspektiv

Adeyi tror at det å trappe ned bistanden vil hjelpe afrikanske velgere til å kreve robuste helsesektorer av sine ledere, ettersom veien til makten vil bli kortere enn hvis de egentlige beslutningstakerne sitter i Genève eller Washington.

– Sånn som det er nå, blir lederne heller avhengige av fremmedes godhet. Og er det noe pandemien har vist afrikanske land, er at de ikke kan stole på at denne godheten.

Han peker på den skjeve vaksinefordelingen globalt sett, og rike lands uvilje mot å fjerne patentbeskyttelser på vaksineoppskrifter.

Han trekker også fram manglende investeringer i teknologioverføring og oppskalering av produksjonskapasitet på det afrikanske kontinentet. Det er slik pengestøtte han mener er nyttig, og som det trengs mer av. For eksempel til folkehelsebyrået Africa Centers for Disease Control and Prevention (CDC), oppbygging av produksjonsfasiliteter eller subsidiering av medisiner og vaksiner som produseres i afrikanske land. Adeyi er skeptisk til finansieringsmodeller der donorer innfører tekniske tilbydere fra deres egne land.

– De må la afrikanske ledere velge løsninger selv, og ikke tvinge nye, tekniske anretninger på dem. Det er viktig for at institusjonen skal kunne styrkes. Det gjør de ikke med nåværende systemet, sier han.

 

Etterlyser kritisk søkelys

Olusoji Adeyi er tilknyttet det amerikanske universitetet Johns Hopkins og har nettopp gitt ut boka Global Health in Practice. Der fremholder han at det ikke er nykolonialisme som er hovedproblemet i bistandssystemet, men «ny-avhengighet». Denne «ny-avhengigheten» mener han kommer til uttrykk gjennom afrikanske lands tette bånd til institusjoner som Gavi, USAID og forskjellige utviklingsbanker.

– Europas og Nord-Amerikas rikdom er bygget på plyndringen av afrikanske rikdommer, og der ligger det en historisk gjeld som bør tilbakebetales. Spørsmålet er om giverne nå gjør dette på en måte som kan jevne ut maktbalansen. Jeg kan ikke se at det skjer, sier Adeyi.

– Land i det globale nord, som Norge, må stille seg selv noen ubehagelige spørsmål. Hva er det egentlig støtten bidrar til?

Adeyi har selv lang fartstid i systemet han kritiserer. I tillegg til å ha vært helsedirektør i Verdensbanken, var Adeyi også med å stifte Affordable Medicines Facility i det Bill Gates-støttede Global Fund, en finansieringsmekanisme som skal bedre tilgangen til malariamedisin.

– Jeg føler meg heldig som har kunnet bidra i organisasjoner som er fulle av folk som vil gjøre verden til et bedre sted. Jeg tviler ikke på at intensjonene er gode, og jeg mener ikke at denne støtten er iboende ond. Men erfaringene mine har fått meg til å forstå at dette systemet er ødelagt, og vil ikke fungere på sikt. Vi må endre det. Og det er fullt mulig, sier han.

Publisert: 14.01.2022 07.15.04 Sist oppdatert: 14.01.2022 07.15.04