THOMAS MUKOYA / Reuters / NTB

En konduktør fra Kenya Railways girsignal til lokføreren av et tog på Standard Gauge Railway (SGR)-linjen på Mai Mahiu-stasjonen. Toglinjen er konstruert av China Road and Bridge Corporation (CRBC) og finansiert av kinesiske myndigheter. Foto:Thomas Mukoya / Reuters / NTB

Kina sier de ikke lurer afrikanske land

Kina avviser påstander om at de lurer afrikanske land inn i gjeldsfeller ved å tilby enorme lån.

Utenriksminister Wang Yi, som besøkte det afrikanske kontinentet denne uken, sier det er et «narrativ» som stammer fra motstandere av fattigdomsbekjempelse.

Uttalelsen kom på tur til Kenya, der Wang var for å se på store infrastrukturprosjekter, som Kina har finansiert gjennom lån. Etter Verdensbanken er kineserne Kenyas største långiver.

De dyre infrastrukturprosjektene har ført til bekymring for at regjeringen i Nairobi tar opp mer gjeld enn det landet kan betjene.

 

– Et felles gode

Men Kinas mange lån til Afrika er «et felles gode», og ikke en bevisst strategi for å skaffe seg diplomatiske og handelsrelaterte innrømmelser, ifølge Wang.

CHINE NOUVELLE/SIPA/Shutterstock / Shutterstock editorial / NTB  TERMINAL, MINISTER, 06, STATE, CHINESE, CHINESEBUILT, L, AWAITS, YI, MOMBASA, FOREIGN, CEREMONY, 107534536, KENYATTA, COUNCILOR, XINHUA, PORT, CHINA, 2022, UHURU, WANG, 220106, OIL, AT, JAN, 6, PRESIDENT, COMPLETION, KENYA, KENYAN

Kenyas president Uhuru Kenyatta og Kinas utenriksminister Wang Yi møttes for samtaler ved den kinesiskbygde oljeterminalen i Mombasa denne uken. Foto: Chine Nouvelle / SIPA / NTB

– Det er rett og slett ikke sant. Det er spekulasjon som fremmes av enkelte med skjulte motiver, sa han til journalister i kystbyen Mombasa.

– Dette narrativet er skapt av dem som ikke ønsker å se utvikling i Afrika. Om det finnes en felle, handler det om fattigdom og underutvikling, la utenriksministeren til.

Wangs besøk til Eritrea, Kenya og Komorene kommer etter at USAs utenriksminister Antony Blinken besøkte Afrika i november, til dels med mål om å utfordre Kinas økende innflytelse på kontinentet.

Beijing er Afrikas største handelspartner, med direkte handel for mer enn 170 milliarder euro, drøyt 1.700 milliarder kroner etter dagens kurs, i 2019.

 

Vestlig kritikk

Kinas omfattende silkevei-prosjekt blir ofte karakterisert som en skjult gjeldsfelle, som har formålet å hjelpe kinesiske selskaper.

Kina investerer massivt i jernbaner, havneanlegg, veier og annen infrastruktur i en rekke land for å gjenopprette den gamle handelsveien til Europa. Prosjektet har greinet seg ut i Afrika, Asia, den indopasifiske regionen, og også EU.

Blant annet eier kinesiske Cosco to tredeler av den viktige konteinerhavnen i Piraeus i Hellas, og kineserne har også finansiert store deler av en sentral bro i Kroatia, over til halvøya Pelješac. Broen gjør at man fra sommeren 2022 kan kjøre gjennom hele Kroatia uten å passere grensen til Bosnia-Hercegovina.

Vesten har kritisert Beijing for å lokke voksende økonomier til å ta på seg for mye gjeld, og hevder at prosessen åpner opp for korrupsjon.

Kina sier de respekterer landenes suverenitet og at lånene er til gode for felles prosjekter, mens kritikere sier at vilkårene i kontraktene overser grove brudd på arbeideres rettigheter og skadevirkninger for miljøet.

 

Konkurrerende prosjekt

EU la i desember fram den såkalte Global Gateway-pakken, som har som mål på sikre inntil 300 milliarder euro i private og offentlige investeringer for å møte den kinesiske konkurransen.

– Vi vil vise at en demokratisk og verdibasert framgang kan levere og leve opp til lokale behov og takle globale utfordringer, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på en pressekonferanse i forbindelse med pakken.

Hun understreket at investeringene skal fremme EUs prioriteringer, blant annet innenfor klima og det digitale området.

– Landene har bruk for troverdige partnere til å utvikle prosjekter som er bærekraftige og holdbare, sa hun, med klar adresse til Kina.

Publisert: 07.01.2022 09.41.11 Sist oppdatert: 07.01.2022 09.41.11