Forskere i USA har utviklet en patentfri vaksine mot covid-19. Det indiske selskapet Biological E Ltd skal produsere 100 millioner doser i måneden, og har lovet Indias regjering at de skal overlevere 300 millioner doser av vaksinen. Selskapet planlegger også å produsere over en milliard doser til resten av verden. Foto: Karma Sonam Bhutia / Zuma Press / NTB

Ny patent-fri vaksine mot koronaviruset

Amerikanske forskere har utviklet en ny vaksine mot covid-19. Dette er den første vaksinen som tilbys patentfritt, slik at alle selskap som vil kan produsere den. ­Norske bistandsarbeidere håper dette vil hjelpe fattige land i kappløpet om vaksinene.

Til nå har mange lavinntektsland vært avhengig av almisser fra rike land for å få tak i vaksiner. Kanskje kan denne nye vaksinen endre dette?

Vaksinen heter Corbevax og er utviklet av et forskerteam ved Texas Childrens' Hospital og Baylor College of Medicine i USA. Den er laget ved tradisjonell proteinbasert teknologi og er ikke en mNRA-vaksine (vaksiner som får kroppen til å lage utvalgte deler av viruset, for deretter å produsere antistoffer, red. anm.) som Biontech/Pfizer og Moderna sin. Vaksinen fokuserer på spike-proteinet fra koronaviruset og forsyner kroppen med laboratoriedyrkede piggproteiner, skriver Norsk Helseinformatikk.

Studier på mennesker har vist at vaksinen er sikker og effektiv. Vaksinen fikk i desember 2021 såkalt nød-godkjenning av indiske helsemyndigheter. Det indiske selskapet Biological E Ltd skal produsere mer enn 100 millioner doser i måneden og har lovet den indiske regjeringen å levere 300 millioner doser. Selskapet planlegger i tillegg å produsere mer enn en milliard doser til resten av verden.

De amerikanske forskerne gikk på slutten av 2020 sammen med det indiske legemiddelselskapet Biological E og startet kliniske studier og fikk i gang produksjonskapasiteten.

Det amerikanske nyhetsstedet NPR viser til en upublisert studie utført i India med 3000 frivillige, som viste at vaksinen er 90 prosent effektiv når det gjelder å forhindre sykdom forårsaket av den opprinnelige covid-19-virusstammen, og 80 prosent effektiv til å forhindre sykdom mot delta-varianten. Det testes fortsatt for hvor effektiv den er mot omikron, men man antar at Corbevax har samme effekt mot omikron-varianten som de andre vaksinene på markedet.

 

Egnet i fattige land

Denne nye covid-vaksinen har flere egenskaper som gjør den spesielt egnet for bruk i fattige land: den er trygg, effektiv, kan produseres lokalt i svært store mengder og kan lagres i vanlig kjøleskap. Corbevax er også rimelig. Ifølge Peter Hotez, professor ved Baylor College of Medicine og en av forskerne bak vaksinen, koster vaksinen 1,50 dollar per dose. Et mål for utviklerne og produsentene av vaksinen er at den skal kunne brukes i lav- og mellominntektsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. I disse landene har det generelt vært dårlig tilgang på vaksiner.

Corbevax er utviklet med minimal offentlig støtte og er nesten utelukkende finansiert av private filantroper.  Nå søkes det om støtte fra føderale myndigheter i USA og fra G7-landene for å kunne akselerere produksjon og distribusjon av vaksinen, og planen skal være å inngå partnerskap med Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre FN-organisasjoner.

– Våre forskere ved Texas Childrens Hospital og Baylor College of Medicine er begeistret over å kunne hjelpe til med å utvikle denne vaksinen, som antakelig er den første vaksinen som er spesielt designet med tanke på global helse, sier doktor Peter Hotez i en pressemelding fra Biological E Ltd.

 

– Norge vil støtte et patentfritak

–  Dette er vi veldig glade for, sier Erlend Grønningen som er lege og feltarbeider i Leger Uten Grenser. Han sier at deres holdning er på linje med viktige land som Sør-Afrika og India.

I Verdens handelsorganisasjon (WTO) har de to landene krevd at vaksiner og annet materiell mot covid-19, burde vært unntatt fra patentreglene. Over 100 andre av verdens land støtter dette. Mens EU, Storbritannia og Sveits har satt seg imot.

– Norske myndigheter var lenge et av landene som var mot et patentfritak i WTO, men Støre-regjeringen valgte å skifte posisjon rett før jul.

Grønningen sier at Norge har tatt en slags mellomposisjon.

– Norge har sagt at man vil støtte et patentfritak på vaksiner. De har lagt seg på en amerikansk linje, der man ikke krever patentfritak på medisiner, medisinsk utstyr, diagnostiske tester og slike ting.

– Det er svært gledelig at det nå kommer selskaper som ser betydningen av at vaksiner må være oppfinnelser som tilhører menneskeheten, sier Erlend Grønningen i Leger Uten Grenser. Foto: Ryan Rodrick Beiler / Leger Uten Grenser

– Tilhører menneskeheten

–  Det er svært gledelig at det nå kommer selskaper som ser betydningen av at vaksiner må være oppfinnelser som tilhører menneskeheten. Det vi ser med pandemien nå er at vi har fått nye mutasjoner, og at det kan være behov for å gjøre tilpasninger av vaksinene underveis. Da er det viktig at alle land har mulighet til å bruke forskjellige vaksiner. En tydelig flaskehals når det gjelder vaksiner så langt, har vært at svært mange produsenter i lav- og mellom-inntekstland ikke har fått lov til å produsere vaksiner. Vi vet at det for eksempel finnes mange medisin-produsenter i mellominntekts-land, som kunne produsert mNRA-vaksiner som ikke har fått lov, sier Grønningen og peker på land som Sør-Afrika, Senegal og Bangladesh.

Den erfarne feltarbeideren har tro på at det også kommer nye medisiner mot covid-19, og at produsentene skjønner at patentbeskyttelsen også må oppheves for disse. ­

– Forskerne bak Corbevax sier de er av avhengige av samarbeid med WHO og FN. Det er avgjørende at folkevalgte får mulighet til å ta beslutninger på vegne av egen befolkning. Det betyr at man må kunne produsere egne vaksiner også i fattige deler av verden. Tidligere har det vært slik at man gjennom vaksinesamarbeidet Covax, har satset på at rike land skal gi vaksiner til fattige. Men det alene er ikke nok. Samtidig må vi tenke på at vi gjennom måten vi løser denne pandemien på, også bygger opp motstandsdyktighet mot framtidige pandemier. Da er det betydningsfullt at man også produserer vaksiner i det globale sør.

Grønningen mener det er maktpåliggende å gi patentfritak for hele teknologikjeden. ­– I vesten bruker vi alt fra vaksiner til diagnostiske tester og medisiner. Det er naivt å tro at man i verdens fattige land kan klare seg med bare vaksiner.

 

Vil ikke ha et A- og B-lag

Julie Rødje er leder i Spire som er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. Hun er veldig glad for den nye vaksinen.

– Det er veldig positivt at Corbevax ikke hemmeligholder utviklingen av vaksinene ved bruk av patenter, skriver Julie Rødje i en e-post til Bistandsaktuelt.

– Vi håper så klart denne vaksinen er av god kvalitet, og de har vist noen lovende resultater fra tidligere runder som gir håp. Likevel er det noen utfordringer knyttet til mangelfulle offentlig data om fase tre i evalueringen av vaksinens effekt. Det er avgjørende at også nye vaksiner blir grundig kontrollert for både effekt og mulige bivirkninger for å unngå et nytt A- og et B-lag blant vaksinene og dermed menneskers helse, skriver Rødje som understreker at det ikke bør være slik at fattige land får de vaksinene som er usikre når det gjelder effekt eller bivirkninger.

Julie Rødje, leder i Spire, mener Corbevax ikke må være en hvilepute eller en unnskyldning for å ikke inngå et patentunntak i WTO. Foto: Spire

Rødje peker på at at Corbevax ikke må være en hvilepute eller en unnskyldning for å ikke inngå et patentunntak i WTO.

– Kun halvparten av verdens befolkning er vaksinert med to doser, så vi trenger fortsatt flere milliarder doser, i tillegg til annet medisinsk utstyr og tester for å ha kontroll over situasjonen. Det er på høy tid Norge snur sin blokkering av patentunntaket i WTO.

–  Utenriksminister Anniken Huitfeldt pekte på at Norge vil inngå et kompromiss i debatten om vaksinedistribusjon og at Norge bidrar økonomisk til håndtering av pandemien globalt. Selv om dette er viktige bidrag, bidrar det ikke til den nødvendige oppskaleringen i produksjon av vaksiner og medisinsk utstyr.

Rødje skriver at for at land og selskaper skal kunne produsere nok utstyr må de være trygge på å ikke bli møtt med søksmål.

Fakta om vaksinen:

Corbevax er basert på tradisjonell proteinbasert teknologi, omtrent som den nyere Novavax. I likhet med andre vaksiner fokuserer den nye covid-19 vaksinen på spikeproteinet fra koronavirus, men i stedet for å bruke mRNA for å lede cellene til å lage disse piggproteinene internt, forsyner vaksinen kroppen med laboratoriedyrkede piggproteiner. Utviklerne av Corbevax brukte et gen som koder for et protein som produseres av en gjærsopp. Etter «rensing» av proteinet, ble det tilsatt en adjuvant – et stoff som bidrar til å forsterke immunresponsen.

I følge Legemiddelverket inneholder slike vaksiner biter av covid-19-viruset. Virusbiten gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette dersom man senere blir smittet.

Denne teknologien brukes også i vaksine mot hepatitt B og noen influensavaksiner.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og legemiddelverket

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.01.2022 11.01.58 Sist oppdatert: 11.01.2022 11.01.58