Tyrann eller demokrat?

Statsminister Meles Zenawi er en varm tilhenger av demokratisering. Så lenge det gjøres på hans måte.

Av SYNNØVE ASPELUND Sist oppdatert: 19.04.2015 19.04.20

Meles Zenawi fikk seg en overraskelse under valget i mai, da opposisjonen tok en kraftig jafs av stemmene. For første gang i Etiopias historie ble den sittende regjeringen utfordret i et valg. Statsministeren, som har fremstått som en talsmann for et mer demokratisk Etiopia, ble beskyldt for valgfusk. Gatedemonstrasjonene lot ikke vente på seg og endte i et blodbad med drap og arrestasjoner.
De siste par ukene har det samme gjentatt seg. I kjølvannet av demonstrasjoner for demokrati er minst 40 mennesker blitt drept, mens titusener fengslet av sikkerhetsstyrkene.
- Vi beklager dødsfallene, men dette var ikke noen normal demonstrasjon. Jeg ønsker ikke å rettferdiggjøre at politimenn får panikk, men jeg kan jo skjønne at det kan skje når folk kaster håndgranater og bruker våpen, var Meles Zenawis kommentar.
Meles - som er navnet han går under i Etiopia - mener det er opposisjonspolitikere som har oppildnet demonstrantene. Hele ledelsen i opposisjonspartiet CUD (Coalition for Unity and Democracy), samt fagforeningsledere og avisredaktører, sitter derfor fengslet. Og Meles vil ha dem på tiltalebenken for forræderi.
- De vil ikke bli frigitt og de er tiltalt for å ha deltatt i opprør. De vil få sin dag i retten, sier Meles.

Lenge ved makten. Hvem er så denne mannen, som sjarmerer verdens statsledere den ene dagen og nådeløst kaster politiske motstandere i fengsel den neste? Han har vært Etiopias sterke mann siden 1991, da han som leder for frigjøringsbevegelsen TPLF (Tigray People´s Liberation Front) nedkjempet diktatoren Mengistu Haile Mariam etter 17 års geriljakrig. Han gikk for å være en hardbarket kommunist, med Enver Hoxhas´ Albania som forbilde. Observatører spøkte med at da TPLF tok makten fra Mengistu i ulike byer, markerte de det ved å skifte ut bilder av Marx, Lenin og Engels med enda større bilder av de tre kommunistlederne. Men under hans ledelse har regjeringskoalisjonen EPRDF (Ethiopian People´s Revolutionary Democratic Front) beveget seg bort fra kommunisme og i en mer liberal retning. Etiopia har gått fra å være sterkt sentralisert til å bli organisert etter prinsippet om såkalt «etnisk føderalisme» (desentralisering). Meles kan smykke seg med å ha sittet like lenge ved makten som Mengistu - til tross for sterke interne stridigheter i TPLF, som blant annet beskyldte han for å være for «myk» overfor Eritrea.

Hyllet av omverdenen. Tross anklagene om tyranni-styre på hjemmebane, er Meles blitt tatt inn i varmen hos vestlige ledere. Han var med i Tony Blairs Afrika-kommisjon og har mottatt en lang rekke internasjonale priser. I september var han i Norge og mottok en pris fra gjødseleksportøren Yara for sin innsats for matproduksjon og fattigdomsbekjempelse i Etiopia, riktignok til sterke protester fra ulike miljøer.
At han nyter respekt internasjonalt knyttes til det faktum at Etiopia er et strategisk viktig land. Det er Afrikas tredje mest folkerike land, og det som skjer i Etiopia er avgjørende for en fredelig utvikling på Afrikas Horn. Krigen mellom Eritrea og Etiopia 1998-2000 står i fare for å blusse opp igjen, og det siste verdens ledere ønsker seg er et nytt Somalia.
Enkelte hevder dette gir Meles litt friere tøyler i forhold til demokratiseringsprosessen på hjemmebane. Hans noe særegne definisjon av begrepet demokrati, kom for eksempel fram under et møte i sentralkomiteen i TPLF i 2001. Tema for møtet var demokratiutviklingen i Etiopia, og diskusjonen ble så opphetet at 12 av sentralkomiteens 28 medlemmer reiste seg og forlot møtet i protest mot statsminister Meles.
Meles svarte med å suspendere de 12 fra sine verv og stillinger i partiet. De resterende 15 medlemmene i komiteen vedtok en uttalelse som slo fast at korrupsjon og udemokratiske tendenser er den største trusselen for Etiopias sikkerhet.

Publisert: 16.11.2005 20.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 19.04.20