Disse CNDP-soldater i DR Kongo var FNs fiende for ni måneder siden, nå er de allierte. Men de er nok det forskeren kaller "voldsentreprenører".Foto: Jan Speed

- Vesten overser voldsentreprenørene

Utviklingen i flere områder i verden styres av entreprenører av vold. Utviklingsmodellene til vestlige giverland tar ikke høyde for dette, mener forsker.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 16.33.33

Forsker Richard Cornwell som er tilknyttet Institute for Stategic Studies i Pretoria, Sør-Afrika bruker begrepet ”voldsentreprenører” for å beskrive de lokale politiske makthaverne, geriljagrupper og hæravdelinger som herjer i områder der statsmakten er ineffektiv eller har trukket seg ut – slik man ser i blant annet det østlige DR Kongo, deler av Sudan, Afghanistan og Somalia. Nylig deltok han på et seminar i Oslo organisert av Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Maktmenneskene i slike områder er entreprenører av vold. De er en del av den globaliserte handelen. De passer ikke inn i Vestens verdensbilde eller statsviternes teorier om statsdannelse.

Tyr til vold

- Når statsapparatet er ineffektivt får man kvasi-stater. Ulike tjenester blir overtatt av ikke-statlige aktører. For å være en økonomisk aktør i et slikt område må man kunne ty til vold, sier Richard Cornwell.

Øst-Kongo er et godt eksempel. Der er det tinnmalm, kobolt, diamanter og gullgruver. Væpnede grupper, som hutuopprørerne FDLR eller Mai-mai og ulike hæravdelinger med tilknytning til lokale maktmenn, kjemper om enten kontroll over gruvene eller mulighetene til å sette opp veisperringer og ”skattelegge” lastebiler. Mineraler eksporteres både lovlig og ulovlig via nabolandene, og brukes i mobiltelefoner og annen elektronikk.

- Globaliseringen har gjort at disse økonomiene som er basert på vold er en del av verdenshandelen. Det er ikke bare krigsherrene som tjener på dette, men også firmaene og landene som lar det skje. Og Vesten velger å se en annen vei, mener Cornwell. Han har ingen løsning, men er opptatt av å beskrive situasjonen. Samtidig mener han at det er merkelig at kun en person i Europa er blitt dømt for å ha handlet med en afrikansk krigsherre – når alle vet at dette skjer til stadighet.

- Dette dreier seg tross alt om grupper som plyndrer et land for ressurser, sier Cornwell.

Statsdannelse

I områder med voldsbaserte økonomier er heller ikke statsgrensene faste. I østlige DR Kongo er det også samhandel mellom fiender. Mineraler fra områder kontrollert av den hutudominerte FDLR-geriljaen blir ofte eksportert gjennom Rwanda – landet som sier at de skal vil utrydde FDLR. Soldater skifter stadig allianser eller brukes i ulike sammenhenger avhengig av hva den lokale politiske eliten mener tjener deres mål om gode inntekter.

Internasjonale utviklingstiltak i en slik sammenheng blir lett kortsiktige. I DR Kongo støtter nå FNs fredsoperasjon (Monuc) militæroffensiven til regjeringshæren mot hutuopprørerne i FDLR. Problemet er at de delene av regjeringshæren som fører an i kampene er avdelinger som for bare ni måneder siden tilhørte en annen Rwanda-støttet opprørsgruppe, CNDP. Da den kongolesiske tutsilederen Laurent Nkunda ble ”arrestert” av Rwanda, ble CNDP en del av den kongolesiske regjeringshæren. De gikk fra å være FNs fiende til å bli en alliert. Men når de ikke får betalt av myndighetene i Kinshasa, setter de igjen opp veisperringer eller skattelegger gruvearbeidere.   FN behandler dem som om de er en del av et fungerende statsapparat, mens de i realiteten agerer som voldsentreprenører.

- Så lenge et lands ressurser kontrollers av folk i en skjult økonomi, blir den ikke skattelagt og bidrar ikke til statskassen, påpeker Cornwell. Han mener at i en slik situasjon kommer vestlige modeller for å styrke staten til kort. Han mener at vestlige politikere ofte tror at politikerkollegane i mottager landene deler en oppfatning om at utviklingstiltak skal komme landet som helhet til gode.

-  Volden etter valget i Kenya var et slag i ansiktet til de som trodde på dette, sier Cornwell.

Han påpeker at dersom man snakker om å gjenoppbygge staten, forutsetter det at det faktisk er en stat.

- Det vi egentlig snakker om mange steder er å skape en ny stat, statsdannelse. Når jeg påpeker dette overfor diplomater blir de ofte forarget. De vil så gjerne tro på statsgrensene som ble definert etter 1946. Å arbeide med statsdannelse krever langsiktighet.

25 år

Cornwell mener at FN-operasjonen i DR Kongo vil måtte være der i over 25 år. Samtidig vil det kreve en helt annen vilje både til å bruke vold for å beskytte sivile enn tilfelle er i dag og økt forståelse for lokale forhold.

- FN tror at en størrelse passer alle konflikter. De tror at det kan bli utvikling ved at noen blir sendt ut for ett eller to år om gangen, og at man kan bla opp og finne løsningen i en slags manual, ”Peace Keeping for Dummies”, sier Cornwell.

Han konstaterer at det er langt fra sikkert at det blir nyvalg i Kongo i 2011.

- President Kabila er svekket. Han har ikke penger. Ved å inngå en militærallianse med Rwanda i kampen mot FDLR har han mistet oppslutning blant sine velgere i øst. Det er ingen som liker ham i Kinshasa. Til og med kineserne er i ferd med å trekke seg mer ut av Kongo. Dette lover ikke godt for et demokratisk valg, sier Cornwell, og legger til:

-  Det vil være nok et slag for den internasjonale gjenoppbyggingsprosjektet.

Afrika funker

Likevel konstaterer Cornwell at hjulene går rundt selv i områder med krig og konflikt. Afrika er full av entreprenører og handelsfolk.

- Afrika fungerer. Vi vet bare ikke helt hvordan. Vi liker å fremstille afrikanere som ofre. Mediene og bistandsorganisasjoner er spesielt flinke til det. Vi betrakter ikke dem som aktører. Vi klarer ikke å forstå systemer som ikke stemmer med våre egne utviklingsmodeller, sier Cornwell.

 

 

Publisert: 12.10.2009 06.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.33.33