KRITISERER: Oberst Rune Solberg, nylig avgått sjef for PRTen i Faryab, mener bistandsorganisasjonene bidrar til en skjevfordeling mellom folkegrupper.    FOTO: SCANPIX/GORM KALLESTAD

Ordkrig om Afghanistan-bistand

Oberst Rune Solbergs ­kronikk om bistanden i Afghanistan vekker reaksjoner. – Solberg opptrer som en sivilisert form for krigsherre, mener Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 19.04.2015 16.24.35

Solberg vendte nylig tilbake til Norge etter å ha tjent som sjef for den norske og latviske stabiliseringsstyrken i PRT Meymaneh og som øverste kommandant i Faryab-provinsen. Erfaringene derfra fikk ham til å skrive en kronikk i Aftenposten, der han retter skarp kritikk mot bistandsorganisasjonenes rolle i Afghanistan.


«Jeg ser dessverre at konsekvensene av den norske modellen kan vise seg å være et stadig voksende opprør, med økende forskjeller og mistro mellom befolkningen og myndighetene i Faryab», skriver Solberg i sin kronikk. Han mener hjelpeorganisasjonene ekskluderer lokale myndigheter fra viktige beslutninger og slik bidrar til å undergrave dem, og etterlyser bedre koordinering mellom sivile og militær innsats.
Samtidig kritiserer han den sivile humanitære innsatsen for å rette seg i stor grad mot usbekiske grupper, mens «utviklingsprosjektene nærmest er fraværende» i de pashtunske områdene som er opprørets kjerneområder. Dette bidrar til å forsterke konflikten og øke pashtunernes mistro til det usbekiske lederskapet i provinsen, mener Solberg.
Bistandsaktuelt har konfrontert noen representanter for norske bistandsorganisasjoner med kritikken. De tar kraftig til motmæle.

Feil

Mads Almaas i Flyktninghjelpen mener Solberg tar «grunnleggende feil» i sin kritikk. Han mener oberstens uttalelser må forstås som et ønske om å knytte den humanitære innsatsen tettere til den vestlige militære agendaen, noe som vil bryte med grunnleggende humanitære prinsipper om nøytralitet.
– Vi er ikke en del av den militære strategien og stabiliseringsagendaen, understreker Almaas.
Han mener bakteppet for konflikten i Afghanistan, den USA-ledede invasjonen, skaper ekstra utfordringer for vestlige organisasjoner.
– Mange afghanere oppfatter i utgangspunktet hjelpeorganisasjonene som agenter for en vestlig agenda. Det gjør det enda viktigere for oss å etterleve prinsippene om nøytralitet og uavhengighet. Derfor skal vi ikke samarbeide med Solberg eller andre militære uansett hvor mye de måtte ønske det. Det ville kompromittere humanitære i fremtidige konflikter fremtidige konflikter, sier Almaas.
Samtidig understreker han at han ikke oppfatter at det er noen konflikt mellom norske militære og Flyktninghjelpen. Dette er prinsipper og utfordringer organisasjonen også møter også i andre områder hvor andre nasjoner er til stede.
– Er du enig i at den humanitære innsatsen blir skjevt fordelt til usbekiske grupper, på bekostning av pashtunere?
– Vi er jo avhengig av å ha tilgang til områdene vi skal jobbe i. Den tilgangen må vi enten sikre oss selv, eller ved at FNs kontor for koordinering av humanitær innsats forhandler for oss. Hvis Solberg kunne tenke seg at det norske forsvaret skulle ha gitt oss humanitær tilgang, er det helt uaktuelt for oss.
– Men hvis skjev fordeling bidrar til å forsterke konflikten?
– Vi er en humanitær aktør. Vår innsats er basert på behov, ikke på en militær stabiliseringsagenda. Vi tar ikke vurderinger i forhold til stabiliteten og sikkerheten i Afghanistan når vi går inn i et område, men til humanitære behov.

Mot bedre vitende

Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, sier at oberst Solbergs uttalelser vitner om mangel på kunnskap om hvordan bistandsarbeid fungerer. Generalsekretæren mener det er «beklagelig og ganske uheldig» at en som har ledet norske styrker har en så liten forståelse av sin egen rolle.
– Kirkens Nødhjelp forankrer sitt arbeid med lokale afghanske organisasjoner, som igjen forankrer sitt arbeid med lokale formelle og uformelle myndighetsstrukturer. Bistandsorganisasjonenes innsats er koblet opp til det som skjer innenfor arbeidet som afghanske myndigheter gjør, men er ikke en del av det, og vil derfor fungere samlende ­lokalt på en annen måte enn rene myndighetsprogrammer vil gjøre, mener Sommerfeldt.

Sivilisert krigsherre

I likhet med Almaas mener Sommerfeldt at debatten dekker over et ønske fra enkelte militæres side om en større kontroll av det sivile humanitære arbeidet. Samtidig tror han oberstens holdninger ikke er representative for hvordan ledelsen i det norske forsvaret tenker.
– Det Solberg gjør er å opptre som en sivilisert form for krigsherre, som skal ha kontroll over både militære, sivile og politiske prosesser. Disse holdningene fungerer som en ren avledningsmanøver i forhold til å gå kritisk inn og se hvordan norske og særlig andre lands militære styrker har opptrådt i forhold til den afghanske sivilbefolkningen, sier generalsekretæren.
– Er du enig i Solbergs beskrivelse av etnisk skjevfordeling av den humanitære innsatsen?
– Det er alltid en utfordring å se på hvordan bistanden fungerer lokalt. Kirkens Nødhjelp er oppmerksom på denne utfordringen, men det ville ikke bedre konflikten om bistanden til pashtunerne blir knyttet til de militære, svarer Sommerfeldt.

Ikke drevet av humanitære behov

– Som offiser har jeg lært at gode beslutninger er avhengig av riktig situasjonsforståelse. Ut fra mine observasjoner og diskusjoner med de som er satt til å styre Faryab ser jeg at jeg og Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen har svært forskjellig syn i forhold til hva som er situasjonen, sier oberst Rune Solberg.
Han viser til at han gjennom mer enn seks måneder i Faryab har hatt diskusjoner med mange lokale ledere og samarbeidet tett med flere av dem.
– Mine observasjoner er at det nødvendigvis ikke er humanitære behov som driver bistandsorganisasjonene. Hadde det vært det ville det åpenbart vært mindre forskjell i levestandard mellom den pashtunske og den usbekiske delen av befolkningen, mener Rune Solberg.
Han mener manglende humanitær innsats i de pahstunske områdene kan forklares med manglende sikkerhet. Det bekreftes at bistandsorganisasjonene, som forteller at de er avhengig av tilgang for å kunne operere i et område.
– Dersom myndighetene på provins- og distriktsnivå holdes utenfor utviklingsarbeidet, mister de muligheten til å fremstå som troverdige leverandører av fremskritt og utvikling blant befolkningen. Dette poenget fremheves av mange distriktsguvernører og provinsguvernøren selv. De er frustrerte, ikke fordi de ikke har midler til å drive utvikling med, men fordi de ikke får lov til å være med i utviklingssløyfa. Konsekvensen er at myndighetene føler seg marginalisert i folks øyne, sier Rune Solberg.

Nøytralitet ikke relevant

Solberg avviser at han ønsker at militæret skal kontrollere bistandsmidler.
– Det er bistandsorganisasjonene best egnet til, sier Solberg.
– Man må imidlertid huske at jeg som sjef i PRT Meymaneh tjenestegjorde i NATO. Jeg fikk tilgang til økonomiske midler gjennom ISAF. Jeg og ambassadepersonellet i PRT Meymaneh hadde mange og gode diskusjoner om hvordan disse midlene best kunne brukes. Jeg falt til slutt ned på en modell for styrking av myndighetene på provins- og distriktsnivå. Samtidig etablerte jeg et system for ansvarliggjøring av de samme myndighetene slik at NATO-midler kunne brukes for å oppveie noe av ulikheten i levestandard mellom pashtunere og usbekere. Dermed ble aldri PRT Meymaneh sett som leverandør av utvikling. Jeg er klar over at dette er kontroversielt i bistands-Norge, men i NATOs kommandokjede var dette oppdraget jeg ble gitt.
Han avslutter med å avvise problemstillingen til bistandsorganisasjonene som ønsker å bevare sin nøytralitet.
– ISAFs tilstedeværelse i Afghanistan er basert på et FN-mandat. Det støtter regjeringen i Kabul, det sammen gjelder bistandsorganisasjonene. Nøytralitet er derfor ikke relevant som argument. Det prinsippet ble forlatt den dagen det ble valgt et eget parlament og en president i Afghanistan, mener obersten. 

 

 

PRT

PRT (Provincial Reconstruction Team): Militær styrke på provinsnivå med ansvar for gjenoppbygging.

Den norske PRTen ligger i Faryab-provinsen.

Publisert: 17.12.2010 05.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.24.35