Statsminister Jens Stoltenberg, her på besøk i India, har frontet store, globale helseinitiativ. Nå sås det tvil om effekten av initiativene.    FOTO: LIV R. BJERGNE

Usikker effekt av helsetiltak

I 2005 erklærte daværende Unicef-direktør at FN-organisasjonens kampanje for å bekjempe barnedødelighet hadde «oppsiktsvekkende resultater». Nå viser en uavhengig evaluering at kampanjen har hatt liten eller ingen effekt.

Av LIV RØHNEBÆK BJERGENE Sist oppdatert: 19.04.2015 16.30.57

– Jeg er urolig over manglende norske bevilgninger til å evaluere de store helsetiltakene som Norge fronter, sier forsker Knut Fylkesnes om Norges store investeringer.
Instituttlederen ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen mener de store helsesatsingene,  som «bekjempelsen av barne- og mødredødelighet», ikke er blitt fulgt opp av grundige og uavhengige evalueringer.
– En fatal svakhet ved disse tiltakene er dessuten manglende investering i lokal  kompetansebygging, sier han.
Fylkesnes mener det må satses langt mer enn i dag på såkalt implementeringsforskning, der en ser på hvordan ulike strategier virker på landnivå.
– I Norge har vi kun snakket fint om å evaluere bistand til helse, men det ble aldri lagt til rette for seriøs forskning, sier Fylkesnes.
Han mener organisasjonenes egne evalueringer ofte er lite troverdige, oftest fordi de er altfor overfladiske. Ifølge ham har det på dette området kun vært én vinner: den private konsulentbransjen.

Lokal kunnskap.

Den erfarne forskeren har blant annet jobbet mye med forskning knyttet til bekjempelsen av hiv/aids. Han mener det særlig er mangelen på kompetanse lokalt i mottakerlandene som fører til at mange av de store globale helseinitiativene kan vise seg å ha dårligere effekt enn forventet.
– Skal vi oppnå gode resultater med de pengene vi setter inn, er det avgjørende at vi investerer mye i bygging av lokal kompetanse. Slike investeringer må særlig rettes inn på å styrke det aller viktigste nivået for kunnskapsbygging – høyere utdanning og forskning. En slik langsiktig strategi er avgjørende, også for å sikre lokal styring, mener Fylkesnes.

«Oppsiktsevekkende».

Forskere ved John Hopkins Bloomberg School of Public Health har undersøkt effektene av Unicefs kampanje Accelerated Child Survival and Development (ACSD). Evalueringen, som nylig er gjengitt i legetidsskriftet The Lancet, viser store sprik mellom hva FNs barneorganisasjon selv hevder å ha oppnådd, og forskernes funn i ettertid.
Unicefs kampanje for å levere integrerte helsetjenester for barn og deres mødre startet opp i 2002. Tre år senere kunngjorde daværende Unicef-direktør Anne Veneman at kampanjen i Senegal, Mali, Ghana og Benin kunne vise til «oppsiktsvekkende resultater».
Ifølge Unicef hadde satsingen redusert barnedødeligheten med i gjennomsnitt 20 prosent i de områdene hvor alle ingrediensene i den integrerte helsepakken var iverksatt. Dette var blant annet vaksinering av barn og gravide mødre, kampanjer for å fullamme barnet de seks første månedene, tiltak for å forhindre dehydrering ved diaré og utdeling av myggnett for å hindre malariasmitte.
Målet til Unicef var at kampanjen fra 2001 til 2005 skulle redusere barnedødeligheten med 25 prosent i 11 vest- og sentralafrikanske land. Prislappen var på 27 millioner dollar.

Lav skår.

John Hopkins-studien viser imidlertid, oppsiktsvekkende nok, at resultatene utenfor Unicef-programmet ofte var bedre enn innenfor. I Benin bidro Unicef-programmet kun med å redusere barnedødeligheten for barn under fem år med 13 prosent. I de områdene i Benin som ikke var omfattet av kampanjen, falt derimot dødeligheten for barn med 25 prosent.
Samme tendens kunne forskerteamet spore i nabolandet Mali: Her falt barnedødeligheten med 24 prosent i de distriktene hvor Unicef arbeidet, mot 31 prosent i landet for øvrig.
Forskerne fant heller ikke positive endringer i riktig behandling av lungebetennelse hos barn, diaré og malaria i de områdene som var omfattet av Unicefs kampanje sammenlignet med resten av landet. Heller ikke for ernæringsstatusen kunne forskerne spore framgang i Unicefs kampanjeområder.

Sammensatte årsaker.

I evalueringsrapporten pekes det på flere årsaker til at Unicef-kampanjen ikke har hatt bedre effekt.
Forskerne mener blant annet at det ikke er blitt bevilget tilstrekkelig med ressurser til de direkte årsakene til barnedødelighet, som lungebetennelse, diaré og malaria.
Mangel på myggnett gjorde at den delen av Unicef-kampanjen som var knyttet til bekjempelse av malaria, aldri fikk full uttelling.
Evalueringsrapporten peker videre på at den underliggende årsaken til minst én tredel av alle dødsfall hos barn, underernæring, aldri var en del av Unicefs kampanje.
Det hjalp heller ikke på barnedødelighetstallene at kampanjene for fullamming i barnets seks første måneder i Benin og Mali, viste seg å være langt mer aktive i de områdene som ikke var omfattet av Unicef-kampanjen enn i FN-organisasjonens kjerneområder.
Evalueringsteamet mener også at Unicef og deres partnere i for liten grad klarte å sette tilstrekkelig fokus på barnedødelighet og bidra til politiske endringer som kunne ha bedret situasjonen for mødre og barn.

Mangelfull investering.

John Hopkins-studien påpeker en tydelig mangel på lokal kompetansebygging, eksempelvis i form av utilstrekkelig opplæring av lokale helsearbeidere.
– Dersom helsepersonell hadde fått god opplæring og oppfølging, kunne livet til mange barn med lungebetennelse, diaré eller malaria vært reddet, sier én av forfatterne bak rapporten, Jennifer Bryce, til BBC.
Til tross for at avstanden er stor mellom de resultatene som Unicef i 2005 hevdet å ha oppnådd og forskernes funn i ettertid, avviser Unicef at satsingen er mislykket.
– Målet for satsingen har hele tiden vært å oppmuntre landenes myndigheter til å iverksette tiltak over hele landet, sier Unicefs leder for helse, Mickey Chopra til BBC.
Han forteller at den integrerte helsepakken har bidratt til en økning generelt i bruken av vaksiner, vitamintilskudd og malarianett.
– Den generelle økningen er en suksess som følge av programmet, mener Chopra.

Bedre evaluering.

I en lederartikkel tar The Lancets redaktør, Richard Horton, opp det skrikende behovet for å foreta grundige evalueringer av de mange store helseinitiativene. Han vil nå ta initiativ til å danne en allianse mellom helseeksperter i det akademiske miljøet og Verdens helseorganisasjon (WHO) for å publisere en serie med evalueringsrapporter som ser på effekten av de globale helsetiltakene.
Norads avdelingsdirektør for helse og aids, Paul Fife er enig i at det er behov for bedre og grundigere evalueringer.
– Vårt resultatfokus fordrer at vi er villige til å legge inn ressurser til forskningsbaserte evalueringer. Satsingen her har som helhet ikke stått i forhold til de ressursene som brukes på å gjennomføre globale helsetiltak, sier han.
For å få flere evalueringer som ser på effekten av globale helsetiltak, bevilger Norad nå som del av Norges global helsesatsing, 15 millioner årlig til Alliance for Health Policy systems and Research i regi
av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norsk helsebistand

• I bistandsbudsjettet for 2010 har regjeringen avsatt i underkant av 1,6 milliarder kroner til globale helse- og vaksineinitiativer.
• De norske midlene kanaliseres gjennom blant andre Den globale vaksinealliansen GAVI, Det globale fondet for bekjempelse av aids, malaria og tuberkulose (GFATM),  Unicef og Verdens helseorganisasjon, WHO.

Publisert: 10.02.2010 06.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.30.57