Som en av svært få internasjonale organisasjoner jobber Leger Uten Grenser i urolige ­Helmand. Bildet er fra organisasjonens sykehus i provinsen.

- Har tatt side i Afghanistan

Hjelpeorganisasjoner som mottar penger fra Norge eller andre Nato-land har i realiteten tatt side i krigen i Afghanistan. De kan ikke regnes som verken nøytrale eller uavhengige, mener Leger uten grenser.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 19.04.2015 16.22.49

Når vi forhandler med lokal ledere eller representanter for ulike opprørsgrupper blir vi alltid spurt om hvor pengene våre kommer fra. Dette er noe Taliban og andre grupperinger er veldig opptatt av, sier Håkon Bolkan som er styreleder i Leger uten Grenser (MSF) i Norge.

– Blir man finansiert av en stat som deltar i krigen, som for eksempel Norge, verken er eller oppfattes man som uavhengig og nøytral i Afghanistan, sier han.

Annen agenda
Kirurgen, som selv har vært ute på en rekke oppdrag for MSF, mener det er helt naturlig at stater ønsker å bruke alle redskaper de har for å oppnå sine politiske mål.

– At stater også bruker langsiktig bistand og statsbygging for å oppnå det de ønsker er naturlig. Poenget vårt er imidlertid at nøytrale og uavhengige hjelpeorganisasjoner bør ha en helt annen agenda. Hjelpeorganisasjoner som gir humanitær nødhjelp i Afghanistan bør være langt mer påpasselige enn det mange er i dag for å unngå at de faktisk blir en del av konflikten, sier Bolkan.

I vanskelige områder
Leger uten grenser har jobbet i Afghanistan siden 1979. Men organisasjonen trakk seg ut av det krigsherjede landet da fem medarbeidere, blant dem den norske legen Egil Tynæs, ble drept i 2004.

I 2009 startet Leger uten Grenser igjen opp sitt arbeid i Afghanistan, og organisasjonen jobber i dag blant annet i den svært urolige provinsen Helmand. Svært få andre hjelpeorganisasjoner våger å operere i dette området.

– Det som gjør det mulig for oss å være i Helmand er at alle vet at vi ikke har noen annen agenda utover det å redde liv. De ulike partene vet at vi er fullstendig uavhengige, at våre penger i Afghanistan kun kommer fra private donasjoner og at det ikke er noen føringer på hvordan vi bruker dem, sier Bolkan.  

Risiko
Han mener at politiseringen og militariseringen av både bistanden og nødhjelpen i Afghanistan gjør det vanskelig for vanlige afghanere å få hjelp uten å utsette seg for risiko.  

– Selv om det finnes massevis av hjelpeorganisasjoner i Afghanistan så er det stadig vanskeligere for afghanere å søke hjelp uten frykt for represalier fordi de som gir hjelp oppfattes som en del av konflikten, poengterer han.

Farlig for de sivile
Ifølge Bolkan hjelper det lite at organisasjoner omtaler seg selv som uavhengige og nøytrale hvis de ikke blir oppfattet som det. Det gjør det vanskelig og farlig for lokalbefolkningen å vite hvem de trygt kan oppsøke for å få hjelp. Pasienter blir da også tvunget til å velge side i en konflikten de fleste ikke ønsker å være en aktiv del av, mener Bolkan.

– På samme måte som vestlige land ikke ville oppfattet en organisasjon 100 prosent finansiert av Taliban som nøytral, oppfatter heller ikke opprørerne organisasjoner finansiert av sine motstandere som nøytrale eller uavhengige, sier Bolkan.

– Må velge
Lederen for Leger uten grenser i Norge mener at humanitære hjelpeorganisasjoner må gå i seg selv og ta et bevisst valg: – For å kunne gi nøytral humanitær hjelp må de verne om sin egen uavhengighet fra krigførende parter. Også fra krigførende parter som fordeler store bistandsbudsjetter, sier han og fortsetter:

– Nøytral og uavhengig hjelp er viktigere enn noen gang i Afghani­stan og vi må unngå at det humanitære rommet fortsetter å reduseres. Dette dreier seg ikke om abstrakte prinsipper, men om vanlige afghaneres mulighet til å få hjelp uten å havne i livsfare, sier Bolkan.

 

Kirkens Nødhjelp: – Står alene om dette synet

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, er oppgitt over Leger Uten Grensers påstander om at organisasjoner som mottar penger fra en krigførende part har valgt side i konflikten.

– Dette er et syn som Leger Uten Grenser står alene om, og de setter seg med dette helt på siden i den internasjonale debatten om hvordan vi best skal gi hjelp i konfliktområder. De tar ikke hensyn til verken internasjonal koordinering eller avtaleverk, sier Sommerfeldt.

Generalsekretæren er enig i at hjelpe­organisasjonene må være vaktsomme overfor føringer som kan svekke deres uavhengighet, men mener Leger Uten Grenser ikke forholder seg til den komplekse situasjonen i Afghanistan.

– Det er forskjell på å drive en ambulanseorganisasjon og å drive langsiktig bistand. Vi jobber gjennom lokale partnere i Afghanistan som selvfølgelig samarbeider med lokale myndigheter, sier Sommerfeldt.

KN-sjefen sier samtidig at han synes det er uheldig at en hjelpeorganisasjon sår tvil om andre organisasjoners integritet.

­Afghanistankomiteen: – Vi jobber ulikt

Daglig leder i Afghanistankomiteen Liv Kjølseth understreker forskjellene på arbeidet hennes organisasjon driver med og det arbeidet Leger Uten Grenser gjør.

– Vi jobber med utvikling, ikke med humanitær nødhjelp. Vi jobber i henhold til afghanske strategier og prioriteringer, og kan ikke kalle oss helt nøytrale eller uavhengige. Våre prosjekter er forankret lokalt, og iverksettes i samarbeid med lokalbefolkningen og landsbyråd, sier hun.

Kjølseth understreker at det kan være problematisk å motta penger fra en giver hvis det er sterke føringer på hvor og hvordan pengene skal brukes.

– Eksempelvis har vi erfart at norske myndigheter ville prioritere Faryab der de norske styrkene er. Vi erfarer at det er vanskeligere å få støtte til prosjekter i fredelige områder enn i konfliktområder.

Flyktninghjelpen: – Helt uenig

Generalsekretær Elisabeth Rasmusson er helt uenig i at en organisasjon tar side i konflikten i det man mottar penger fra for eksempel fra Norge.

– Det avgjørende her er jo hvordan man oppfattes på bakken i Afghanistan. Vi blir oppfattet som uavhengige og nøytrale på grunn av arbeidet vi gjør. Det er ingen føringer på pengene vi mottar som kommer fra mange ulike givere, sier Rasmusson.

Hun understreker at Flyktninghjelpen legger sine planer og jobber der de mener det er viktig, uavhengig av hva giverne ønsker.

– Det er ikke slik at giverne kommer med penger til oss og ber oss gjøre en jobb for dem. Vi legger våre planer, og så finner vi de giverne som er villig til å støtte vårt arbeid.

Hun viser til at Flyktninghjelpen ble bedt av norske myndigheter om å bygge skoler i Faryab-provinsen.

– Men vi sa nei fordi det var større behov andre steder. Vi har heller ingen erfaring med at folk lokalt er veldig fokusert på hvor pengene kommer fra, de er langt mer opptatt av hva man faktisk gjør, sier ­Rasmusson.

Publisert: 15.03.2011 05.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.22.49