I over tjue år har Halvor Fossum Lauritzsen jobbet med nødhjelp i over 60 land. Nå har Terje Svabø, i forgrunnen, skrevet bok om en av verdens mest erfarne nødhjelpsarbeidere.

Profesjonell pendler i nød og elendighet

Han har blitt karakterisert som en av de beste nødhjelpsarbeiderne verden har sett. Denne uken kommer livet til mangeårig Røde Kors-­medarbeider Halvor Fossum Lauritzsen ut i bokform.

Det begynte i Afghanistan i 1988. Den ennå ikke 30 år gamle akuttsykepleieren Halvor Fossum Lauritzsen dro på sitt første oppdrag for Røde Kors for å etablere et feltsykehus utenfor Kabul. 23 år senere har han vært på jobb i mer enn 60 land. Ofte med 200 eller flere reisedager i året.

Mannen, som i dag blir karakterisert som en av verdens mest erfarne nødhjelpsarbeidere, lot seg ikke skremme, da en fullastet buss med afghanere eksploderte like foran øynene på ham. Å se fire afghanske kolleger bli drept, og selv bli skutt i armen og kidnappet, var heller ikke nok til å vippe ham av pinnen. Men i Afghanistan ble noe vekket til liv i ham. Han fant ut at det var nettopp dette han ville drive med.

– Jeg følte at det vi gjorde i Afghanistan var nyttig. Så nyttig at jeg ikke kunne la være å fortsette med det, forteller Fossum Lauritzsen til Bistandsaktuelt. 20 år som profesjonell pendler i nød og elendighet er festet til papir av journalist og forfatter Terje Svabø. Boken, som gis ut av Font Forlag har fått tittelen «Å redde liv». For det er nettopp dette som har vært Fossum Lauritzsens drivkraft, gjennom 20 år i felten.

– Å kunne berge liv er en glede som slår det meste av andre gleder. Det er en fantastisk følelse.

Uendelige behov

Han organiserte nødhjelpsarbeidet i det daværende Zaire, da ufattelige én million mennesker vandret til fots over grensen fra Rwanda i 1994. Han var blant de første på stedet etter tsunamien i Indonesia og jordskjelvet i Iran. Ofte har han måtte stille seg de umenneskelige spørsmålene: Hvem skal vi hjelpe først? Hvem må vente? Hvem skal vi overlate til sin egen skjebne?

– Behovene er ofte så uendelig mye større enn det vi kan stille opp med. Da må vi prioritere. Det er selvsagt vondt og vanskelig, men det må gjøres, forteller han.

Han er fortsatt ikke vant til å se krigens og nødens grusomme ansikt. Men han har lært seg til å holde en viss avstand. Hvis ikke går man under som menneske.

Reagerer for sent

Ifølge Fossum Lauritzsen har FN, Røde Kors og andre nødhjelps­organisasjoner blitt flinkere, raskere og mer koordinerte i løpet av årene han selv har vært i tjeneste. Og verden har blitt flinkere til å ta tak i de strukturelle årsakene til fattigdom, krig og katastrofer. Men mye gjenstår. Fortsatt klarer ikke verden å reagere i tide, når en varslet sultkatastrofe rammer Afrikas horn.

– Varslede og forutsigbare kata­strofer er de vanskeligste å mobilisere ressurser til. Det er temmelig frustrerende, sier han, og viser til at kostnaden ved å forebygge kun utgjør 1/30 av hva det koster å reagere når katastrofen først er der.

Løsningsorientert

En av Halvors unike kvaliteter, ifølge dem som kjenner ham, er at han raskt skaffer seg oversikt, ser hva som må gjøres og hvordan oppgavene skal løses. Forfatter Terje Svabø karakteriserer ham som en ualminnelig blanding av ydmykhet og besluttsomhet. – Han har bevist utallige ganger at han er flink til å ta ledelse i kaos, sier forfatteren. Men å få Fossum Lauritzsen til å snakke om det han har opplevd, har ikke vært like enkelt. Han er en beskjeden person som ikke liker å gjøre et stort vesen ut av seg selv.

Ute på oppdrag har han ofte vært redd. Det som skremmer ham mest er det uforutsigbare. Møtet med rusa og tungt bevæpnede barnesoldater. Med sultne og desperate mennesker.

Hvite lastebiler

I 2007 valgte han å si opp jobben i Norges Røde Kors. Han var sliten, og begynte å bli redd for å gjøre feil. I tillegg var han skuffet. I mars 2007 rettet TV2 i en dokumentar et særdeles kritisk søkelys mot bruken av de terrenggående M6-lastebilene (de såkalte hvite lastebilene) fra det norske forsvaret i det sørlige Afrika. Halvor Fossum Lauritzsen, som selv var helt sentral i avgjørelsen om å ta lastebilene i bruk, følte kritikken som urettferdig og krenkende.

– I Kenya og Somalia er disse lastebilene de eneste som har greide å komme seg frem med nødhjelp. Laste­bilene har gjort så god nytte for seg, at jeg står helt inne for den avgjørelsen jeg tok den gangen, sier han.

Selv om han har sluttet i nødhjelpsbransjen, klarte han ikke å si nei da han ble spurt om å lede Røde Kors sin operasjon på Afrikas horn. Om det blir flere oppdrag ute, vet han ikke. Men han tror ikke det er mulig å være nødhjelpsarbeider et helt yrkesliv uten å bli sliten, deprimert eller utbrent.

– Nei, det tror jeg er umulig, sier han.


Halvor Fossum Lauritzsen

Har de siste 20 årene vært på oppdrag for Røde Kors og andre hjelpe­organisasjoner i over 60 land.

Utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs ­Orden for sin humanitære innsats.

Er utdannet sykepleier med akuttbehandling som spesialitet, i tillegg til mastergrad i ledelse og hovedkurs fra Forsvarets Høgskole.

Sluttet som utenlandssjef i Norges Røde Kors i 2007, men gjorde comeback i år som leder for Det inter­nasjonale Røde Kors sin operasjon i Somalia.

Er i dag visedirektør for CSR og miljø i vannkraftselskapet SN Power.

Publisert: 20.10.2011 11.51.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.18.41