- Bistandsorganisasjoner sier at de ønsker å nå de mest sårbare, og bistanden bør dømmes etter hvorvidt de lykkes med dette. Da må de nå mennesker med psykiske lidelser, mener Michelle Funk fra WHO.

- Bistandsbransjen svikter mentalt syke

Bistandsbransjen har sviktet mennesker med psykiske lidelser. Noen ganger er de bare oversett og glemt, andre ganger ekskluderes de systematisk, mener Michelle Funk i Verdens helseorganisasjon (WHO).

Av Tiril A. Skarstein Sist oppdatert: 19.04.2015 16:16:20

- Noen ganger er det slik at bistandsaktørene ikke tenker på de psykisk syke, fordi disse menneskene ofte bokstavelig talt er gjemt bort, de kan være innestengt på institusjoner, bundet til et tre i skogen eller holdt innendørs. Men det er også eksempler på mer systematisk ekskludering, der de for eksempel nektes å delta i programmer for inntektgenerering, sier Michelle Funk fra WHOs avdeling for mental helse og rusavhengighet.

Hun mener resultatene av at mennesker med psykiske lidelser ekskluderes fra utviklingsagendaen er dramatiske: 

- Mennesker med psykiske lidelser rammes av vold og misbruk, fordi de ikke får beskyttelse. De nektes sivile og politiske rettigheter. Det at de ikke inkluderes i vår kamp for menneskerettigheter, betyr at de frarøves muligheten til utdannelse og arbeid og er ofte ekskludert fra utviklingsprosjektene som er ment å løfte folk ut av fattigdom, forklarer Funk, som forrige uke besøkte Norge i forbindelse med en konferanse om mental helse.

Diskriminering 

I en rapport fra WHO om mental helse og utvikling, forklarer president for et mental helse-nettverk i Zambia, Sylvester Katontoka, hvordan mennesker med psykiske lidelser stenges ute fra muligheten til å delta aktivt i samfunnet:

De fleste av våre medlemmer faller utenfor det som er av utviklingsprosjekter, selv etter å ha gjennomgått behandling. Resultatet er vedvarende fattigdom, og mange får tilbakefall. Det er en kostnad for landet, for våre medlemmer kan bidra til landets utvikling, men de blir ikke gitt noen mulighet.

Dette er kjente problemer også for Matrika Devkota fra Nepal, som har slitt med psykiske lidelser og som nå, gjennom organisasjonen Koshish, arbeider for å styrke mental helse-arbeidet i landet.

- Det er en rekke misforståelser og stigma knyttet til psykiske lidelser og dette fører til diskriminering. Psykisk syke utestenges ofte fra arbeidsmarkedet og det oppstår en negativ spiral med fattigdom og sykdom, forklarer Devkota.

Koster menneskeliv

Minst fem prosent av verdens befolkning er rammet av alvorlige psykiske lidelser, ifølge doktor Vikram Patel, professor i internasjonal mental helse ved London School og Hygiene and Tropical Medicine. Og de fattigste er ekstra sårbare.

- Er det en fare for at denne gruppen ekskluderes fra utviklingsprogrammer?

- Folk med mentale lidelser er fullstendig ekskludert fra utviklingsprogrammer, det er ikke bare fare for dette, det er en realitet. Og det skjer ikke bare i utviklingsprogrammer. Hvis to mennesker med de samme hjerteproblemene henvender seg til et sykehus, og den ene også er schizofren, er det slik at den som har schizofreni har mindre sjanse for å få behandling for sine hjerteproblemer, sier professoren.

Han mener at det er viktig at bistandsaktører og myndigheter jobber for å unngå at psykisk syke blir ekskludert fra sosiale tjenester. Ikke minst fordi denne diskrimineringen koster menneskeliv. Studier viser at mennesker med mentale lidelser i snitt lever kortere enn andre.

At det likevel er få generelle utviklingsprogrammer som tar hensyn til denne gruppens spesielle behov, tror Patel har å gjøre med at psykiske lidelser fremdeles er et sensitivt tema. 

- Mental helse er et vanskelig, delikat og sensitivt tema, et tema som kan få mennesker til å le eller komme med ondskapsfulle kommentarer. Det er ikke som å si at en har influensa, en sykdom som gir en mulighet til å skylde på et virus. Depresjon, for eksempel, er mer komplekst, forklarer han. 

Publisert: 12.03.2012 04:00:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:16:20