Av økningen i bistandsbudsjettet kommer en tredjedel barn til gode. Det er Redd Barna glad for. Foto: Utenriksdepartementet

Bistandsbudsjett med bismak

Misnøye med regjeringens manglende satsing på utdanning og sivilt samfunn. -Holmås inviterer til fest, men overser frivillige organisasjoner, mener DIigni. Her er reaksjonene fra 13 organisasjoner på forslaget til statsbudsjett.

Av Hege Opseth Sist oppdatert: 19.04.2015 16.13.08

Saker om statsbudsjettet:

 

FLYKTNINGHJELPEN

 - Det er positivt at Norge øker de humanitære bevilgningene, men enda større bevilgninger er nødvendig for at mennesker på flukt skal få den hjelpen de har rett på, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson.

Den humanitære bistanden økes i statsbudsjettet for 2013 med 117 millioner til 2,3 milliarder kroner. Det utgjør en økning på cirka 5 prosent. Men dette er ikke nok dersom Norge skal kunne svare tilstrekkelig på verdens fluktkriser. Ikke minst er det behov for ekstra bevilgninger for å kunne møte den akutte krisen i Syria og nabolandene. Større kriser krever større satsing, mener Flyktninghjelpen.

-1,5 millioner mennesker er internt fordrevet i Syria, mange av dem venter på en mulighet til å flykte ut av det borgerkrigsherjede landet. Fattige naboland har åpnet grensene for hundretusener av flyktninger, og det internasjonale samfunnet må i enda sterkere grad hjelpe disse landene med å håndtere situasjonen. Da trengs det mer penger, sier Rasmusson.

Flyktninghjelpen vil samtidig gi regjeringen honnør for flere gode prioriteringer i statsbudsjettet for 2013 og understreker at det er gledelig at Norge fortsetter satsingen på beredskapsstyrken Norcap.

-Statsbudsjettet viser at regjeringen har innsett viktigheten av å prioritere utdanning for barn i krigs- og konfliktområder. Dette er en viktig investering i disse barnas fremtid og gir dem også økt trygghet i en tøff hverdag, sier Rasmusson.

NORGES RØDE KORS

Røde Kors er svært positive til prioritering av katastrofeforebygging og klimatilpasning. 

- Vi mener dette bør være et hovedsatsningsområde i årene som kommer og at regjeringen bør øremerke humanitære midler til forebygging, sier generalsekretær Åsne Havnelid som mener dette anerkjenner betydningen av de frivillige organisasjonene som en viktig kanal for norsk bistand.

- Samtidig er det skuffende at det økte fokuset på forebygging ikke reflekteres i innretningen på støtten til sivilt samfunn, sier Åsne Havnelid.

- Utviklingsministeren har selv understreket, senest i FNs generalforsamling, at nøkkelen til bærekraftig utvikling ligger i å bygge opp lokalsamfunns egen motstandskraft og evne til å håndtere fremtidige utfordringer. I dette arbeidet spiller sivilsamfunnsorganisasjoner med lokal kunnskap og forankring en nøkkelrolle.

Havnelid legger til at Røde Kors også hadde forventet å se økt satsning på lokalt helsearbeid gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner.

- Stortingsmeldingen om global helse understreket betydningen av disse organisasjonene i å nå ut til de mest sårbare gruppene, for eksempel innen mor/barn helse , HIV/Aids, og malaria. 

DIGNI

Utviklingsministeren understreker stadig at det sivile samfunnet spiller en avgjørende rolle i forhold til å skape utvikling. Men når det kommer til budsjettet hoppes det igjen bukk over sivilsamfunnssektoren, mener Digni. Regjeringen skal ha ros for å legge fram et offensivt bistandsbudsjett i en tid hvor de fleste land kutter i sine utviklingsbudsjetter. Satsning på helse og matsikkerhet klinger også godt i våre ører. Digni setter også pris at utdanning igjen trekkes fram, selv om mye mer kan gjøres på dette feltet. Verre er det at regjeringen igjen unnlater å rapportere på samstemthet og handel, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

Utviklingsministeren understreker ofte viktigheten av det sivile samfunn i utviklingsarbeid. Likevel er bare 105 millioner av økningen satt av til sivilt samfunn. Dette utgjør snaut 4, 4 prosent av budsjettøkningen. Totalt utgjør nå støtte til sivilsamfunnsorganisasjonene i overkant av 1, 4 milliarder kroner, eller 4, 7 prosent av det totale bistandsbudsjettet (kap. 160, post 70). Dette bekrefter en trend hvor bevilgningen til de frivillige organisasjonene har stått på stedet hvil i flere år.

Likevel, når de øremerkede midlene trekkes fra, sitter i realiteten sivilsamfunnsorganisasjonene igjen med bare 30 millioner kroner ekstra. Justert for prisstigning er det usikkert hvorvidt dette i det hele tatt kan kalles en økning, skriver Digni.

 – Det kan kanskje virke utidig å klage når Holmås legger opp til fest, men det føles litt som når man har sittet i arrangementskomiteen uten å få være med på selve festen. Vi opplever at Holmås har god dialog med og stor tillit til de frivillige organisasjonene, men vi har til gode å se tilliten uttrykt i økt støtte til det langsiktige og lokalt forankrede arbeidet vi står for, uttaler Aud-Karin Hovi, fungerende generalsekretær i Digni.

Hovi mener at bevilgninger til prestisjeprosjekter som regnskogssatsningen og støtte til multilaterale organisasjoner må underlegges den samme tøffe kvalitetskontrollen som de frivillige organisasjonene utsettes for.

– Det er få signaler i dette budsjettet om at forskjellsbehandlingen de frivillige organisasjonene blir utsatt for vil opphøre.

STRØMMESTIFTELSEN

- Det er gledelig at bistandsbudsjettet holder seg på en prosent av BNI, for oss som er opptatt av samspillet mellom sivilt samfunn og stat-til-stat bistand er det positivt at regjeringen fortsatt vil satse på sivilt samfunn som en viktig aktør i bistandsarbeidet, sier generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.

Samtidig  mener Strømmestiftelsen det er et stort behov for å styrke sivilt samfunn og frivillige organisasjoners arbeid og rammevilkår i bistanden. - Den prosentvise økningen er i realiteten litt større for de multilaterale støttekanalene – enn hva den reelt er for sivilt samfunn, sier Aadland.

Regjeringens satsing på skog og fornybar energi er fremdeles budsjettets vinner.

- Det bør være en forutsetning at innsatsen her fører til økt utvikling av lokalsamfunn, samtidig som det sikrer god klimapolitikk og skogforvaltning. Vi vil hevde at det må settes større fokus på menneskene som lever i diss skogsområdene!

Norske folks kunnskap om bistand er liten. I årets budsjett velger regjeringen likevel å ikke øke bevilgningene til informasjonsarbeid i Norge. 

- Mister vi denne kunnskapen kan vi glemme en prosent BNI målsettingen i fremtiden, sier Aadland.

NORSK FOLKEHJELP

– Regjeringens uttalte ønske om å satse på rettferdig fordeling i bistanden er positiv, men statsbudsjettet tyder ikke på at ordene følges av økte bevilgninger, sier Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

– Stortingsmeldinger og kloke fine ord om rettferdig fordeling er bra, men det hjelper lite hvis vi ikke satser på å støtte folka som skal arbeide for rettferdig fordeling og økt demokrati i sine lokalsamfunn i utviklingsland. Slik vi leser statsbudsjettet er det ingen tydelig økt satsing på å styrke sivilsamfunnet og grasrotorganisasjoner, sier Tørres. 

Norsk Folkehjelp konstaterer at regjeringen fortsetter satsingen på klima og regnskog. Organisasjonen mener det er vel og bra, men at skogsdrift verken skaper demokrati eller rettferdig fordeling.

- Vi hadde ventet et tydeligere strategisk skifte i utviklingspolitikken, sier Tørres.

LEGER UTEN GRENSER

- Vi synes det er positivt at regjeringen ønsker å fortsette sitt arbeid innen global helse og det ligger an til økning til arbeidet til både vaksinering og mødrehelse, sier informasjonsleder Nils Mørk i Leger uten grenser.

Mørk understreker likevel at penger ikke er nok. Skal Norge være et foregangsland er det nødvendig å sette de såkalte fattigmanns-sykdommene som legemiddelindustrien ikke har noen interesse for på dagsorden.

- Det er positivt med penger, selvsagt. Men vi jobber med den globale helsekonvesjonen og det manger politisk visjon om sykdommer som først og fremst rammer fattige mennesker. Norge trenger å ta lederskap for å sette dette på dagsorden, sier Mørk.

KIRKENS NØDHJELP

  - Det er et paradoks at Norge anerkjenner fattige lands behov for markedsadgang, men samtidig ikke tar tak i den virkelige hindringen for dette: Rike lands landbruksstøtte, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Dette er det siste statsbudsjettet i denne stortingsperioden og Kirkens Nødhjelp setter spørsmålstegn ved om regjeringen fortsatt  ser tradisjonell  bistand som det ene, viktige middelet i kampen mot fattigdom.

- Dette er i utgangspunktet et veldig bra bistandsbudsjett, og regjeringen skal ha ros for å opprettholde det på en prosent. Bistand alene skaper imidlertid ikke utvikling . Like viktig som størrelsen på budsjettet er innretningen. Regjeringen har fortsatt store asylutgifter på bistandsbudsjettet, og har ikke foretatt en opprydding i bruk av klimapenger. Regjeringen tar heller ikke nødvendige grep innen et avgjørende område som handelsier generalsekretær Anne-Marie Helland og fortsetter:

- Det er kritikkverdig at regjeringen for andre år på rad ikke følger opp Stortingets vedtak om en årlig rapport for hvordan regjeringens politikk på ulike politikkområder påvirker utviklingen i fattige land.

REDD BARNA

 – Jeg er glad for en tredjedel av økningen på bistandsbudsjettet kommer barn til gode. Det er først og fremst barne- og mødrehelse som har fått et løft, men utdanning i kriser og konflikt har også fått mer. Det er i tråd med Redd Barnas prioriteringer, sier Tove R. Wang.

Likevel går bare 1,6 milliarder kroner av 30 mrd kroner på bistandsbudsjettet totalt til utdanning.

– Det er for dårlig. Utdanning er en forutsetning for å lykkes i arbeidet for rettferdig fordeling, mot klimaendringer og for fred og demokrati.

– Vi er veldig glade for at regjeringen bevilger 650 millioner nye midler til barne- og kvinnehelse, og det er viktig at behandlingen av Stortingsmeldingen om global helse har vist at det er bred politisk enighet om denne satsningen. Dette kan redde mange liv, skape en bedre framtid for mange barn og bidra til likestilling, sier Tove Wang.

Men hun understreker at det er mer som skal til enn flere penger:

- For at denne satsningen gjennom global initiativ skal sikre bærekraftige resultater må Norge sørge for at disse investeringene resulterer i flere helsearbeidere. Det er som kjent en forutsetning for å sikre fattige og marginaliserte kvinner og barn grunnleggende helsetjenester, legger hun til.

UTVIKLINGSFONDET

- Utviklingsfondet vil gi ros til regjeringen og Heikki Holmås for et godt bistandsbudsjett. I en tid hvor mange land fryser eller reduserer sine utviklingsbudsjetter, viser Norge vei, sier informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew  Kroglund.

Utviklingsfondet er spesielt fornøyd med det økte fokuset på landbruk og matsikkerhet. 200 ekstra millioner er avsatt og dette vil øke til 500 millioner innen 2015. I tillegg får vi nå en egen strategi på landbruk og matsikkerhet.-  Det viser at utviklingsminister Heikki Holmås ikke er redd for å få jord under neglene. Han satser der det er viktig – for fattigfolk og på deres premisser, sier Kroglund.

- Men det mangler fortsatt en oversikt  over hva som er landbruksbistand, noe Utviklingsfondet har etterspurt over lang tid. Feltet er splittet på mange områder fortsatt vanskelig å lese ut av budsjettene hvor penger skal, sier Seniorrådgiver Aksel Nærstad.

Det satses fortsatt for lite på internasjonale landbruksorganisasjoner, sier Nærstad. Han peker på at det står lite eller ingenting om samarbeidsrelasjoner med småbønder og forskningsinstitusjoner, noe mye uavhengig forskning peker på vil i store utviklingseffekter.

Utviklingsfondet hilser ellers den videre satsingen på kvinner i jordbruket velkomment, men er kritiske til at tilskuddet til organisasjonenes informasjonsarbeid står på stedet hvil.

Utviklingsfondet registrerer ellers at en av de store vinnerne på årets bistandsbudsjett er Norfund, som får en økning på 150 millioner

- Norfunds investeringer må bidra til et bærekraftig jordbruk. Norfunds investeringer må også støtte småskala og klimarobust jordbruk, sier Andrew Kroglund.

CARE NORGE

CARE berømmer regjeringens økte bevilgninger til prevensjon og matsikkerhet, men stiller spørsmål om midlene når de aller fattigste. - Heikki Holmås sier han er opptatt av menneskerettigheter og rettferdig fordeling, men hvor er støtten til demokrati og grasrotbevegelser, spør CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm.

- Demokrati bygges nedenfra. Norge må derfor støtte styrkingen av frivillige organisasjoner i utviklingsland. Lokale organisasjoner må være i stand til å holde sine myndigheter ansvarlige. For å sikre at pengene kommer frem, må grasrota være med, sier Skogsholm.

Sammenlignet med økningen til FN og globale fond, er økningen til de frivillige organisasjonene i sør svært liten i statsbudsjettet som regjeringen la fram mandag.

- Det er viktig at vi opprettholder støtten til FN og globale fond. Men en slik satsning blir først vellykket når støtten til grasrotbevegelser, som jobber for å skape varige endringer i egne lokalsamfunn, også økes. Slik støtte er en nødvendig del av en effektiv utviklingsbistand, sier CAREs generalsekretær.

PLAN NORGE

Plan har lenge etterlyst en økt satsing på utdanning i bistandsbudsjettet. – Det er en god begynnelse at det kommer 75 millioner mer til utdanning, og spesielt utdanning av jenter. Dette viser at vi får delvis gjennomslag for kravet om å satse mer på utdanning, sier Helen Bjørnøy.

Plan Norge mener imidlertid andelen som går til utdanning burde vært høyere. Økning på 75 millioner kroner til utdanning til tross, utdanning får en historisk lav andel av totalbudsjettet.
Plan lover videre kamp for å gi flere barn i verden kvalitetsutdanning. 
- Skole og utdanning er selve fundamentet for utvikling av et samfunn. Dette skal vi fortsette å kjempe for i årene som kommer. Dagens bistandsbudsjett viser at vi blir lyttet til. Vi verdsetter alle tiltak som får jenter tilbake på skolebenken. Utdanning viser seg å være en svært god investering for samfunnet og bidrar til å styrke barnas muligheter i fremtiden, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.

Bjørnøy peker på at jenter som får fullføre ungdomsskolen har større sjanser for å få en jobb, vil vente lenger med å gifte, vil statistisk sett få færre og friskere barn og en større mulighet til å komme seg ut av fattigdom.

FOKUS

FOKUS applauderer regjeringen for å løfte kvinner og likestilling frem som et hovedsatsingsområde i statsbudsjettet for 2013. UN Women får økt støtte, satsingen på jenter og utdanning løftes og Norge fortsetter å være en tydelig stemme og satser økonomisk på seksuelle og reproduktive rettigheter. I tillegg har regjeringen fjernet delen av kvinnebevilgningen som var øremerket klima og miljø. Dermed frigjøres 100 millioner til kvinnerettede tiltak. - Det blir viktig at regjeringen sørger for at midler til kvinner og likestilling i 2013 faktisk gjennomsyrer de store satsingsområdene som klima, miljø og næringsutvikling, mener FOKUS.

- Det bevilges fremdeles knappe midler til kvinner og likestilling på klima, miljø og næringsliv, og det stilles ikke klare krav til de som mottar midler på disse områdene. Her må vi se endring i 2013, ellers vil pilaren fremdeles fremstå som hul, sier Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS.

FORUM FOR UTVIKLING OG MILJØ

- Dette er et godt bistandsbudsjett. Det er bra at Norge som en av fem land i verden har valgt å opprettholde et høyt bistandsbudsjett nå som bistanden i verden har stagnert i kjølvannet av finanskrisen. Samtidig forplikter disse pengene, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Andrew Preston.

Regjeringen gir 250 millioner mer til fornybar energi og nesten 200 millioner til matsikkerhet.

- Det er positivt med økning til fornybar energi og matsikkerhet, men det er viktig at disse økte bevilgningene faktisk kommer de fattige til gode. Det må være en reell utviklingseffekt, og vi må huske at økonomisk vekst er ikke automatisk fattigdomsreduksjon, sier Preston.

En av de store vinnerne på årets bistandsbudsjett er Norfund, som får en økning på 150 millioner kroner som skal brukes til energi og til landbruk. Norfund får dermed en vekst i sine bevilgninger som er større enn den generelle veksten i bistandsbudsjettet.

- Norfunds investeringer må bidra til en bærekraftig utvikling. Det bør innebære at bruk av skatteparadis er utelukket. Det er viktig at Regjeringen følger opp i forhold til dette, og at de avkrever at Norfunds investeringer også skal støtte småskala og klimarobust jordbruk, sier Andrew Preston.


Publisert: 08.10.2012 10.33.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.13.08